Månedene - årets måneder - Aktiv I Oslo.no
Fakta om året og månedene
Lurer du på hvorfor april heter akkurat april, eller historien til Thanksgiving? Her finner du informasjon om alle årets 12 måneder.
Et år er den tiden jorden bruker på å gå en runde rundt solen. Vi følger den gregorianske kalender, og i følge denne er året delt inn i 12 måneder på 31 eller 30 dager (med unntak av februar, som bare har 28 eller 29 dager). I Norge har vi fire årstider: Vinter, vår, sommer og høst. Vintermånedene er desember, januar og februar. Vårmånedene er mars, april og mai. Sommermånedene er juni, juli og august. Høstmånedene er september, oktober og november.
Årets måneder
I Norge er månedene delt inn i fire typer, etter årstidene. Vi har tre vintermåneder, tre vårmåneder, tre sommer måneder og tre høstmåneder.
Vintermånedene på starten av året
Årets to første måneder januar, februar er to de tre måneder som regnes som vintermåneder. Den tredje vintermåneden er årets siste; desember.
Januar måned
Årets første måned, januar, åpnes med et smell. På nyttårsaften feirer vi det nye året med fest og fyrverkeri og håp for det nye året. Januar er skikkelig vinter. Med gnistrende snø og kuldegrader er det bare å spenne på seg skiene og ta en tur i lysløypa og kose seg med boller og kakao på en av stuene i marka.
Les mer om måneden januar her >>
Februar måned
Februar er kortere enn de andre månedene, men ikke mindre morsom av den grunn. Med fastelavn, karneval og morsdag er det nok av grunner til å feire. Hvert fjerde år er det skuddår, og februar får en ekstra dag. I følge gammel tradisjon har jentene lov til å fri til gutta på denne dagen.
Les mer om måneden februar her >>
Vårmånedene
Vårmånedene er mars, april og mai. 
Mars måned
Mars er den første vårmåneden, og vi kan merke hvordan dagene blir lengre. De første blomstene titter kanskje frem i grøftekanten, snøen begynner å smelte og trekkfuglene begynner så smått å vende tilbake. Det er bare å glede seg over alle de gode dagene som er på vei.
Les mer om måneden mars her >>
April måned
I april begynner du virkelig å kjenne at våren kommer. Dette er den første måneden i sommerhalvåret. Blåveis, hestehov og sneklokker blomstrer og fuglene synger. Påsken faller som regel også i april, og enten vi drar til fjells for å gå på ski i påskesolen eller blir i byen og nyter våren er påsken en kjærkommen ferie.
Les mer om måneden april her >>
Mai måned
Mai er årets vakreste måned. Alt er friskt og grønt, solen skinner, og endelig kan vi begynne å gå i lette vår- og sommerklær. Glemt er alle minner om snø og slaps, nå er det sol og forsommer som gjelder! Finstasen må også frem i mai, for 17. mai er Norges nasjonaldag. Med barnetog, korpsmusikk, is og brus feirer vi at Grunnloven ble laged på Eidsvoll i 1814.
Les mer om måneden mai her >>
Sommermånedene
Juni, juli og august er årets sommermåneder.
Juni måned
Juni er den første sommermåneden, og dagene er på sitt aller lengste. Nyt det fine været og kom deg ut! De lange kveldene er perfekte til å ta med seg grillen ut på stranden og sitte der utover kvelden og ta et bad eller tre. 23. juni er det st. Hansaften, som blir feiret med stort bål og festligheter. For alle skolebarn bringer juni også sommerferie og fri. Det er rett og slett så enkelt som at juni er aldeles herlig!
Les mer om måneden juni her >>
Juli måned
Juli er sommer, rett og slett. Med varmt badevann og (forhåpentligvis) strålende sol er dette favorittmåneden til veldig mange. At det er ferie er jo heller ikke å forakte, for fri gir deg anledning til å dra ut i naturen og nyte sommmeren. På med bikinien, kast deg på sykkelen og slå deg ned på favorittstranden din og bli der så lenge solen skinner. Det finnes ganske enkelt ikke noe som er bedre enn dette.
Les mer om måneden juli her >>
August måned
Selv om juli omtales som sommermåneden over alle sommermåneder har det faktisk vært vel så fint vær i august de siste årene. Ellers er august naturlig nok preget av at det er på tide å vende tilbake til arbeid og skole. Etter en lang og deilig ferie er man forhåpentligvis klar til å gyve løs på hverdagen igjen med fornyet lyst og energi. Og husk: skole kan jo være riktig så gøy med den rette innstillingen.
Les mer om måneden august her >>
Høstmånedene
Månedene september, oktober og november er høstmånedene.
September måned
September er den første høstmåneden. Benytt sjansen til å gå i skogen og nyte de vakre høstdagene. Det er nemlig få ting som er så vakkert som høstskogen, med sine rødgyldne blader og skarpe, klare luft. Dessuten er myggen borte, og det er ikke akkurat noe stort savn! For mange er september også starten på jakttiden, som bringer flotte stunder i naturen, og kanskje deilig vilt på middagsbordet.
Les mer om måneden september her >>
Oktober måned
Oktober er skikkelig høst. Dagene begynner å bli korte, og det er ikke sjelden det første snøfallet i Osloområdet skjer i oktober. Skoleelever har høstferie i løpet av slutten av september eller begynnelsen av oktober, og mange familier benytter sjansen til å reise til fjells og oppleve det vakre høstfjellet. 31. oktober bør skvetne mennesker passe på å holde seg inne. Da er det nemlig Halloween, og hvem vet hva som kan skje på denne skrekkens aften…
Les mer om måneden oktober her >>
November måned
I november nærmer vinteren seg med stormskritt. Dagene er korte og mørke, og mange tenker at november er en trist og kjedelig måned. Slik er det imidlertid ikke. Inviter venner og kjente hjem og ha en koselig kveld innendørs med spill, film, god mat og kakao. Det er få ting som er så hyggelig som litt skikkelig peiskos.
Les mer om måneden november her >>
Den første vintermåneden
Desember er årets siste måned og den første vintermåneden.
Desember måned
Desember er årets siste måned, og kanskje den koseligste av dem alle. I desember feirer vi jul, og forberedelsene tar opp store deler av tiden i desember. For deg som er musikkinteressert er desember en av de beste månedene, for kor, orkestre og kjente artister har julekonserter over hele byen. Med ribbe, pinnekjøtt, nellikspikere og pepperkaker feirer vi at julen er her, og at nok et år er omme.
Les mer om måneden desember her >>
Året, kalenderen og månedene
Solår
Et år i vår kalender, den Gregorianske, er et solår. Et solår er den tiden det tar for planten Jorden å gå en gang rundt solen. Det finnes andre typer år andre steder i vårt solsystem. Alle planter har sine egne baner rundt solen slike år kaller vi for Marsår (cirka to solår på Jorden), eller Jupiterår (cirka 9 år på jorden). I følge denne tenke måten burde vi altså sagt Jordår og ikke solår her på Jorden.
Året kan deles på mange vis
Vårt år er delt opp på mange måter; for eksempel i månder, men det kan også telles i dager eller uker. Det er også vanlig å dele inn året i årstider,
Mange måter å regne ut et år på
Det er ingen enkel sak å lage kalendere og å dele opp tiden i år og måneder. Små unøyaktigheter og feil vil over tid utgjøre store forskjeller. Et år i den gregorianske kalenderen har 12 måneder og 365 dagar. Dette stemmer imildertid ikke helt med tiden det tar for Jorden å bevege seg en gang rundt solen, for det tar 365,2425 dager. Dette ordner vi med å ha skuddår hvert fjernde år. Et skuddår har 366 dager.
Et tropisk år regnes ut ved å måle tiden det tar mellom hver gang aksen på på Jorda står i samme vinkel på sola, det tar i snitt 365.24218967051 dagar. En annen måte å måle et år på er å måle det i forhold til passering av stjerner. Denne formen for måling kalles for et siderisk år eller et stjerneår. I snitt er stjerneåret 365,256363051 dager langt, aøtså lengre enn både det gjennomsnittlige solåret og det tropiske året. Et sjterneår er 20 minutter lengre en det tropiske året i gjennomsnitt.
Hvor lang er egentlig en måned?
I måned relaterer seg alltid til månen og er omtrent like lang som Månens tur rundt Jorden
Hvor lang en måned er, kommer an på hvilket kalendersystem som benyttes; luna-kalendere regner en måned som en månefase, mens lunisolar-kalendre tar hensyn til både månefaser og solen. Menneskene har talt dagene i forbindelse med månes faser i uminnelige tider.
Måneår
Noen kalendere, som den muslimske, på månen snarere enn på sola. Der er månedene innrettet etter hvor lang tid det tar for månen å gå rundt sola. I kalendere som baserer seg strengt på 12 måneder i form av 12 måneomløp er året kortere enn et solår.
Lunisolart år
Den hinduistiske og den jødiske kalenderen baserer seg på en blanding av solår og måneår og kalles lunisolar. Her blir det lagt inn en 13. måned i noen år for at solåret og måneåret skal stemme over ens.
Tidsregningen
Det er ikke bare inndeling av år og måneder så de stemmer hvert år over lang tid som byr på utfordringer. Det hersker heller ikke enighet i verden om når tidsregningen skal starte, eller for å si det på en annnen måte: Hvilket år skal være år 1?
Forskjellig religioner har ulike syn på dette. Tidsregningen starter gjerne ved en stor begivenhet.
I vestlige kalendere blir tiden regnet ut fra fra tidspunktet for Jesus fødsel. Den Islamske kalenderen også kalt Hijri kalenderen starter med Mohammed og hans følgesvenners utvandring fra Mekka til Madina.
Jødene starter sin tidsregning 3760 år f. Kr eller før den Greorianske kalenderen. I mange kalendnere blir ikke årene talt på samme måte men kanskje gitt navn, det er da gjerne egne tidsperioder som får egne navn.