3/9-2010
Navnedag:
I dag har Alise, Alvhild og Vilde navnedag.
Les mer om navnedager her
Nasjonaldag:
I dag har Qatar og San Marino
nasjonaldag.
Les om merkedager i alle årets måneder
En av Elvebakkenrevyens instruktører, Espen, gestikulerer ivrig til skuespillerne i en diskusjon om en scene.




Det snør, det snør det er vinterferie og skibakkene frister. Oslo frister ugndome med Arctic Challenge og høye svev fra verdens snowboardelite og det er By:Larm på små og store scener. Elevene på Elvebakken kan ikke la seg friste, for dem er det full arbeidsuke. Intensivuke er ingen spøk når du er revyarbeider.
Tekst: Lene Haug
Foto: Tommy Bjerke
- Det føles ikke som skolen lenger det føles som hjemme, sier flere av elevene til oss.
Elvebakkens elever og instruktører har store, store visjoner for årets revy. Skolen har press på seg etter flere år med seksere og ikke minst fordi Prinsessa som ingen kunne målbinde ble kåret til ”Årets revy” i fjor. Ingen har tenkt å hvile på laubærene. ”History” som er navnet på årets Elvebakkenrevy er en oppfølger fra ”Prinsessa”. Dette skal faktisk bli en triologi, så slutten får vi ikke se før i 2010.
Visjonen er å vise verden noe den aldri før har sett på en revyscene! Etter det Aktiv I Oslo.no erfarer (vi vet om en del ganske spektakulære hemmeligheter) kan vi faktisk garantere at Elvebakken kommer til å levere noe du aldri har sett før.
Det er ettermiddag og når vi kommer møter vi 60-70 av ungdommene som har gjort skolen til sitt nye hjem. Det snekres, det sys, det fotograferes, og filmer lastes opp på YouTube. Elvebakken har medialinje og markedsføring og PR er oppgaver som behandles seriøst. Innimellom arbeidet er det tid til å spise, flirte, sove litt på sofaen og leke seg med skatebord, men for det meste jobber alle konsentrert.
Det skal mange hender til for å lage revy. Det jobbes hardt både i kulissene og med logistikk og planlegging, men mest intensivt jobber nok skuespillerne.
Det er første gjennomkjøring av en ny scene.
- Vi må sette denne scenen før middag, sier instruktør Espen Kvark Kvernbergh.
Vi er i et rom særlig rekvisitter, bare noen rammer som skal ligne dører og en skolepult, en stol, syv skuespiller og en instruktør.
- Det er 1991, våre hovedpersoner har reist tilbake i tiden. Det er
Pelle, Leon og Frida som er bundet til en livslang slavekontrakt ved Mammons Teater. Kontrakten undertegnet de akkurat i 1991. Den gangen de var unge og uskyldige, forklarer Espen.
Vi kommer inn i scenen akkurat i det går opp for dem et de faktisk har reist i tiden og kommet tilbake til Mammons Teater noen minutter før Leon, Pelle og Frida i sin tid undertegnet kontrakten som har bundet dem et helt liv. Skuespillerne ser den onde teaterdirektøren Ebenezer som sitter ved bordet med kontrakten, de ennå ikke har undertegnet foran seg.
- Kjør, sier Espen
- Stopp, sier Espen, mer ondskap
Det er en krevende scene der Leon, Pelle og Frida, bokstavlig talt møter seg selv som yngre i døren. Inn fra siden kommer nemlig lag to som er den yngre utgaven av dem selv for å undertegne slavekontrakten. Mangelen på scene og rekvisitter gjør skuespillerne litt forvirret.
- Skal jeg banke på døren?
- Ikke bry deg om det, bare spill replikkene. Vi tar det sceniske senere, det er ikke sikkert vi skal ha dører. Dører er så dumt på scenen.
- Men hvor skal vi komme inn?
- Jeg må jo vite hvor jeg skal stå.
- Drit i det, ikke vær så smarte! Utbryter Espen til slutt.
Ingen bryr seg om tonen og diskusjonen fortsetter litt senere.
- Du sier at jeg ikke skal bry meg, men det gjør jeg!
Det oppstår både to og tre diskusjoner. Det blir funnet løsninger, manuset blir forandret og rekkefølgen på replikkene blir endret. Det er effektivt og det er profesjonelt. Til tross for små diskusjoner glir alt lett. Skuespillerne starter på nytt gang etter gang og gjentar de samme replikkene med stadig større innlevelse.
- Der har vi det, jeg skriver det om. Dere har en times middagspause, sier Espen til slutt.
Skuespillerne på Elvebakken har inngått frivillige slavekontrakter selv. Klokken er seks på ettermiddagen og alle ser temmelig slitne ut.
- Vi øver 12 timer om dagen, smiler Espen.
- Det kan gå en kule varmt av og til, kommenterer vi
- Ja, det er mange meninger, men alle er profesjonelle, men det kan være slitsomt for alle mot slutten av en lang dag. Det hender det er litt tårer også.
- Men de går ikke hjem?
- Nei, aldri og det går fort over.
Den andre instruktøren Ulrik Solum Waagsether og koreografen Live Marie Skaare Baden har også dukket opp. Alle tre ser friske opplagte og avslappede ut. Det er da heller ikke første gangen disse lager revy. I motsetning til det som er vanlig på andre skoler har Elvebakken hatt de samme instruktørene i flere år.
Elvebakkenrevyen er en stor revy, med 11 skuespillere, tre sangere, tre dansere og 20 statister i tillegg til fullt band.
- Hele bandet er skoleelever. Det er vi stolte av, sier Ulrik.
- Dette blir altså en oppfølger til fjorårets revy. Hvor lenge har dere visst at det skulle bli en triologi? Var det planlagt fra starten?
- Nei, vi skjønte at det skulle bli en triologi i midten av september. Det skjedde faktisk mens vi hadde audition for skuespillerne, forteller Live Marie.
De tre instruktørene snakker varmt om hvor mye skolen satser på revyen og spesielt skryter de av rektor Per Solli.
- Han gikk rundt på skolen og smilte fra øre til øre og sant til elevene at hans syntes det var kult at de ville være der i ferien.
- Kan dere røpe noen hemmeligheter?
- Hmm, dere kan skrive at vi tar i bruk hele skolen og at ting forgår både inne og ute. Da blir vel folk litt nysgjerrige.
- Dere virker veldig rolige, er dere ikke nervøse?
- Vi er vel nervøse og spente, instruktørene smiler til hverandre, men alt er veldig godt planlagt og organisert. Vi har kontroll.
Aktiv I Oslo.no har vært mye rundt på mange revyskoler, og det er slett ikke alle steder revyen er like populære hos ledelsen som på Elvebakken. Mange steder sliter elevene nesten med å få låne gymsalen. Det er ingen tilfeldighet at revyene på Elvebakken blir bra. Skolen bruker mye ressurser og revyen er en integrert del av skolens tilbud. Den brukes også i markedsføringen av Elvebakken. Elvebakken har linjer for studiespesialisering, elektro, media og design. Elever fra alle avdelingene deltar aktivt i revyen med kunnskap fra sine fagområder.
- En skolerevy gir utrolig mye til elevene. Det har stor sosial verdi. Dessuten gir det mange av elevene verdifull ledertrening. Rundt 200 elever totalt er involvert i revyen, forteller Live.
- En filosofi ved Elvebakken er at elevene skal møte profesjonelle folk i alle ledd. Dette gjelder enten det er gym eller matte og også revy, sier Ulrik.
- Dere satser veldig offensivt. Dere safer ikke akkurat
- Å safe seg gjennom livet er utrolig kjedelig! Ler Espen.
- Det kan jo hende at det ikke går men du lærer mye av å gå på trynet også.
Nede i kantinen er skuespillerne nokså slitne og de står ikke akkurat i kø for å snakke med oss.
- Uff, må jeg? Jeg er så sliten
Tre stykker kommer likevel, de er jo proffe og det å bli intervjuet i tide og utide er en del av jobben for alle skuespillere. Marte Gleditsch som spiller Leon, Espen Braastad som har diverse roller og Benedikt Goodman som spiller Ebenezer slår seg ned i sofaen etter å slukt litt mat.
- Mange blir ganske tynne mens de spiller skolerevy, sier vi
- Vi legger veldig vekt på det med mat, drikke og søvn, sier Marte
- Og fysisk trening også. Vi trener faktisk hver dag. Vi har i alle fall gjort det, sier Benedikt.
Benedikt er med i revyen for tredje gang, og Marte for andre, mens Espen er førsteklassing og førstereisgutt.
- Det er litt uenigheter av og til. Blir dere sinte? Spør vi
- Noen ganger, men vi klarer å huske på at uenighetene bare gjelder akkurat på den scenen. Vi kan ikke ta det personlig, sier Marte.
- Det er verst med koreografien, vi er så mange at koreografen ikke alltid kan gi hver og en individuell instruksjon. Hvis det er noen som ikke helt vet hva de skal gjøre, så kan det hende de bare finner på noe, forteller Espen.
- Da kan det bli litt knuffing supplerer Benedikt.
- Når vi er 18 stykker kan det bli ganske slitsomt hvis alle skal si hva de mener om alt hele tiden. Mange ganger er det bedre at vi bare er stille, sier Marte.
- Men dere blir ikke virkelig uvenner?
- Nei, nei sier alle i kor.
- Vi er veldig gode venner. Vi kommer så nær hverandre. Fra november har vi jobbet sammen fire ganger i uken, og før det to ganger i uken. Vi kjenner hverandre ut og inn, fortsetter Marte
- Det er ikke plass til store egoer i en revy, fastslår Benedikt.
- Dere blir flinke til å omgås andre?
- Vi lærer utrolig mye
- Vi lærer veldig mye om oss selv også og om våre egne grenser, supplerer Marte
- Og om konsentrasjon
- Det at vi kjenner hverandre så godt gjøre oss trygge på hverandre og trygge på scenen.
- Vi stoler på hverandre og spiller sammen! Det er utrolig viktig.
Det er en tydelig sammensveiset gjeng som avløser, hjelper og utdyper hverandre.
Vi sitter og lurer på om det er en ny type ungdom som vokser opp. Verken fotografen eller jeg kan huske at vi var så modne og reflekterte da vi var 17-18 år. Vi er vel knapt nok like modne ennå. (Jeg har rukket å passere 40) Vi er rett og slett imponerte og gleder oss veldig til premieren 26. februar.