Hva skjer?
Kulturkalender

Teater | Dans | Musikk | Auditions | Sport og Friluftsliv | Film og Kino | Barn | Ungdom | Student
Festligheter og Opplevelser | Mat og Drikke | Litteratur | Shopping og Mote | Utstillinger og Messer
Kurs og Foredrag | Politikk og Samfunn | Nytt i Oslo og Akershus | Norge | Faste arrangementer

• Over 800 forskjellige aktiviteter og opplevelser:

• Året rundt
• Dans og musikk
• Friluftsliv
• Ferie i Norge
• Firma og fest
• Kunst og kultur
• Underholdning og uteliv
• Shopping i Oslo og Akershus
• Mat og drikke
• Opplevelser
• Helse, livsstil og velvære
• Trening og mosjon
• Sport og idrett
• Skole og utdanning
• For de minste
• Spill og leker
• Hobby og fritid
• Politikk og samfunn
• Tro og livssyn
•  
• Hva skjer i Oslo?
• Motta nyhetsbrev
• Reportasjer og artikler
• Nyttig informasjon
• Oversikt A til Å
• Våre partnere
•  
• Annonsere på Aktiv I Oslo.no?

Besseggen

Slik gjør du det

Bli med Ole, Linnea og meg over Eggen

Turen over Besseggen eller Eggen som mange familiært kaller den er Norges mest kjente fottur. Noe av det mest spesielle med denne turen er at den går på de høyste punktene og følger eggen og høydene i naturen, i stedet for å følge daler og skar som er mer vanlig. Denne luftigheten gjør turen til en fantastisk opplevelse. Har du en gang vandret over Besseggen tror jeg du alltid vil lengte etter å gjøre det igjen. Har du ikke gjort det ennå så er det på tide!

Av Lene Haug

Naturskjønnheten er ubeskrivelig. Lyset, himmelen, skyene og vannene, det irrgrønne Gjendevannet og det dypblå Bessvannet, fester seg på netthinnen og lagres som evige bilder i hjernen. Intet kamera kan yte turen rettferdighet. Skjønnheten veksler, noen ganger er den sart og myk med gyllent lys og regnbuer andre ganger ruvende og brutalt vakkert. Den slår imot deg, overveldende, sterkt og hardt og minner deg på at du selv er liten forgjengelig og svak. Her oppe er naturen sjefen og vi mennesker blir satt på plass.

Besseggen er noe du bør oppleve hvis du skal kalle deg dannet nordmann
30-40.000 mennesker går over Besseggen hvert år. Turen har nærmest fått kultstatus og er blitt et must for en hver nordmann.  Faktisk så mye, en-ting-du-må-gjøre, at turen hører med til den allmenne dannelse for oss i Norge. Sesongen for å ta seg over Besseggen er ikke lang, den starter i juni og ender i september. Dette betyr igjen at du sjelden er alene i din ferd over eggen, med mindre du bruker like lang tid som vi gjorde. Som den gode oppdrager jeg er, syntes jeg ikke jeg kunne forsømme å ta mine barn med på denne turen. Formen var imidlertid ikke super og jeg er ikke spesielt fjellvant. Faktisk er turen over Besseggen den eneste lange fotturen jeg noen gang har gått i den norske fjellheimen. Så vi brukte lang tid. Jeg vil ikke si hvor lang tid vi brukte, det er for pinlig, men la meg si at de siste tre timene var vi alene. Alle andre hadde kommet seg i hus og det var mørkt og stille da vi snek oss inn på Gjendesheim. Så stille at ingen var i resepsjonen og vi rett og slett la oss til å sove i peisestuen.

Bør du gå Besseggen?
Kanskje du er som meg, nybegynner i fjellet og i tvil om turen er noe for deg. Mitt svar er at du bør gå. Turen er usedvanlig spektakulær, litt småskummel, men ikke mer enn at adrenalinkicket setter en spiss på det hele. Turen er egentlig ganske lett, det er ingen fare for at du går deg bort og den er aldri farlig. Ingen har noen gang falt de fire hundre meterne ned i Gjendevannet. Bortsett fra Peer Gynt da, i sitt berømte bukkeritt ned mot den grønne sjøen. Besseggen er rett og slett ganske lett og gir deg utrolig mye igjen for innsatsen. Hvert år er det likevel folk som snur når de kommer til selve eggen. Hvis du virkelig sliter med høydeskrekk så kan det hende du bør velge en annen tur.

Det ser farligere ut enn det er
Hvis du står og ser opp eller ned på Besseggen og blir ganske så skjelven ved tanken på at du skal forsere den, så skal du være klar over et den ser skumlere ut enn den er. Selv stod jeg på Båndet, den andre og mye mindre eggen mellom Bessvannet og Gjende og stirret opp mot en vei som så så skummel og bratt ut at jeg var nær ved å briste i gråt. Det var like før jeg snudde, men mine to barn fikk overtalt meg til å fortsette. Jeg lover deg, det er lettere enn det ser ut! På det smaleste er stien over Eggen to meter bred og fra stien er det enda noen meter til stupet ned i Gjendevannet. Når jeg først var i gang gikk det helt fint, og under oppstigningen var jeg aldri redd. Å gå Besseggen kan virke skummelt, men det er heldigvis ikke farlig.

To veier – opp eller ned?
Det store spørsmålet er om du skal gå opp eller ned. Opp regnes som lettest og minst skummelt og det er denne veien de fleste velger. Ned er vakrest, selvsagt for da skuer du utover det fantastiske panoramaet hele tiden. Mange synes imidlertid at det blir for skummelt og bratt. Så hvis du er i tvil om egen høydestyrke kan det være smart å velge å gå oppover. Du trenger litt pauser i ny og ned uansett og det er ingen sak å snu seg.

Besseggen som kalles Besseggi på lokalt målføre ligger i Vågå kommune i Oppland fylke og helt øst i nasjonalparken Jotunheimen.

Les mer om nasjonalparkene i Norge >>

Gjendebåten
Enten du velger å gå opp eller ned selveste eggen, så går altså turen mellom Memurubu og Gjendesheim og involverer Gjendebåten den ene eller den andre veien. Turen med Gjendebåten er en opplevelse i seg selv.

Den 1. juli 2006 var det hundre år siden den første Gjendebåten la ut, med Ole Øvstedal som kaptein. Før den tid ble turistene rodd innover av lokale fjellfolk. Siden har Gjende,, Gjende II, Gjende III, Gjende IV og Gjendine fraktet folk, fe og varer kontinuerlig på den irrgrønne sjøen. Gjendes grønne vann skyldes at sjøen fylles med smeltende brevann som inneholder mye leire. Mens du kjører inn over vannet har du fantastisk utsikt til Besseggen og kan se hele Eggen høyt der opp. Du kan sitte i båten og tenke på hvordan det skal bli å gå over den hvasse eggen eller hvis du allerede har vært der, minnes hvordan det var.

Bukkerittet
Besseggen er kjent fra «Bukkerittet» i Henrik Ibsens åpningsscene i skuespillet om Peer Gynt.

Peer forsøker å overbevise sin mor, Åse, om at han har ridd på reinsbukk over det han kaller Gjendineggen, men som vi nå kaller Besseggen.

Slik går det for seg i Peer Gynt:

Scene 1

(En li med løvtrær nær Åses gård. En elv fosser nedover. Et gammelt kvernhus på den andre side. Het sommerdag. Peer Gynt, en stærkbygget tyveårs gutt, kommer nedover gangstien. Åse, moren, liten og fin, følger etter. Hun er sint og kjefter.)

ÅSE
    Peer du lyver

PEER GYNT
    Nei, jeg gjør ei!
ÅSE
    Nå, så bann på, det er sant!

PEER GYNT
    Hvorfor banne?
ÅSE
    Tvi; du tør ei! Alt ihop er tøv og tant!

PEER GYNT
    Det er sant - hvert evige ord!

ÅSE
    (foran ham)

    Og du skjemmes ei for din mor?
    Først så renner du til fjells
    månedsvis i travle onnen,
    for at vejde ren på fonnen,
    kommer hjem med reven pels,
    uten børse, uten villt; -
    og til slutt med åpne øyne
    mener du at få meg bildt'
    inn de værste skryteløgne! -
    Nå, hvor traff de så den bukken?

PEER GYNT
    Vest for Gjendin.

ÅSE
    Riktig, Ja!

PEER GYNT
    Hvasse vinden bar ifra;
    bak et oreholt forstukken
    han i skaresneen grov
    etter lav -

ÅSE
    (som før)

    Ja riktig, ja!

PEER GYNT
    Pusten holt jeg, stod og lyttet,
    hørte knirken av hans hov,
    så av ene hornet grenene.
    Derpå varsomt mellom stenene
    frem på buken jeg meg flyttet.
    Gjemt i lyngen opp jeg tittet; -
    slik en buk, så blank og fet,
    skulle du vel aldri sett!

ÅSE
    Nei, bevares vel!

PEER GYNT
    Det smalt!
    Bukken stupte bums i bakken.
    Men i samme stund, han falt,
    satt jeg skrevs på bukkeryggen,
    grep ham i det venstre øre,
    ville nettop kniven kjøre
    bakom skolten inn i nakken; -
    hei! da skrek han villt, den styggen,
    stod med ett på alle fire,
    slo meg med et akterkast
    ut av neven kniv og slire,
    skrudde meg om lænden fast,
    stemte hornene mot læggen,
    klemte mig som i en tang; -
    dermed satte han på sprang
    bent fremover Gjendin-eggen!

ÅSE
    uvilkårlig
    Jesus navn da -!

PEER GYNT
    Har du sett den Gjendin-eggen noen gang?
    Den er halve milen lang.
    Hvass bortetter som en ljå.
    Utenfor bræer, skred og lider,
    rett nedover urder grå,
    kan en se til begge sider
    lukt i vannene, som blunder
    svarte, tunge, mer enn tretten
    hundre alen nedenunder. -
    Langsmed eggen han og jeg
    skar oss gjennom vejret vej.
    Aldri red jeg slik en fole!
    Midt imod, der vi for fram,
    var det som der gnistred sole.
    Brune ørnerygge svam
    i det hvite svimle sluk
    midtveis mellom oss og vandene, -
    sakket akterut, som fnugg.
    Isflak brast og brøt mot strandene;
    men der var ei døn at høre;
    bare hvirvlens vætter sprang,
    som i dans; - de sang, de svang
    seg i ring for syn og øre!

ÅSE
    (svimmel)

    Å gud trøste meg!

PEER GYNT
    Med et, på rådløs bråbrat plet,
    for ivejret rype-steggen,
    flakset kakklende, forskremt,
    fra den knat, hvor den satt hjemt,
    klods for bukkens fot på eggen,
    Bukken gjorde halt omkring,
    satte med et himmelspring
    utfor dypet med oss begge!

    (ÅSE vakler og griper etter en trestamme. Peer Gynt fortsetter)

    Bak oss bergets svarte vegger,
    under oss en bunnløst sluk!
    Først vi kløvet lag av tåger,
    kløvt så en flokk av måker,
    som igjennom luften vigende
    fløy til alle kanter skrikende.
    Nedad, uten stans, for toget.
    Men i dypet glitret noget
    hvidlet, som i en rensdyrsbuk. -
    Mor, det var vårt eget bilde,
    som gjennom fjellsjø-stillet
    opp mot vannets skorpe pilte
    i den samme ville fart,
    som i den vi nedad kiled.

ÅSE
    (gisper etter luft)

    Peer! Gud fri meg -! Si det snart -!

PEER GYNT
    Buk fra luften, buk fra bunnen,
    stangedes i samme stunden
    så at skummet om oss klasket.
    Ja. der lå vi nu og plasket. -
    Langt om lenge, du, vi nådde
    nordre landet på en måte;
    bukken svam, og jeg hang bak ham;-
    jeg for hjem -

ÅSE
    Men bukken, du?
PEER GYNT
    Å, han går der vel ennå; -

    (knipser i fingrene, svinger seg på helen og tilføyer:)

    kan du finne ham, så ta ham!

ÅSE
    Og du har ei knekket nakken?
    Ikke begge lår engang?
    Ikke ryggbenet brutt?
    O, Vårherre, - prisen, takk,
    skyldes deg, som hjalp min gutt! -
    Buksen har dog fått en revne;
    men det er knapt ved at nevne,
    når en minds, hvad meget værre
    kunne hende i slik et sprang -!

Slitasje
Bukkerittet slet nok litt på Besseggen og alle dagens turister gjør det samme. I 2005 ble derfor stien restaurert og det lagt ned store steinheller langs deler av stien. Gå derfor bare etter stien, og ikke ved siden av. Dette for å hindre unødig slitasje på veggetasjon og terrenget forøvrig.

Hvor lang tid?
Peer og bukken kom seg nok raskt nedover Besseggen, hvor fort det var sier han ikke noe om, men fort var det nok. Peer er imidlertid ikke den eneste som har vært superrask. I årene 1961,1962 og 1963 ble det arrangert løp over Besseggen. I 1963 satte Reidar Andreassen det som fortsatt er stående rekord. Han krysset Besseggen på 1.16.48. For meg og de fleste med meg er denne tiden ufattelig. Den Norske Turistforening anslår at turen tar 6 timer i gangtid. Det vil si relativt god fart og at alle pauser kommer i tillegg. Det vanligste er å bruke 7-10 timer på hele turen. Noen gjør det altså mye fortere og andre litt saktere eller eventuelt mye saktere. Turens totale lengde er på 17 km, men husk at mye av veien går ganske rett opp og rett ned så da blir det egentlig mye lenger å gå.

Ta med deg litt klær og kaffe
Hvis du går den veien vi gikk, altså oppover fra Memurubu er det temmelig bratt, du klatrer rundt 400 meter oppover fra Gjende. Vi ble ganske svette og våte både innenfra og utenfra for det regnet hele tiden. Oppe på toppen var det kaldt og det blåste. Vi var glade for både regntøy, tykke gensere og lue og votter. Vi angret på at vi ikke gikk med skikkelige fjellstøvler, men joggesko og ullsokker. Vel, vi hadde vel egentlig ikke fjellstøvler, når sant skal sies. Uansett hadde det vært en stor fordel med ankelstøtt, terrenget er ganske så ulendt og jeg tråkket over hele tiden. Veldig mange gikk med staver og det så behagelig ut både med en og to staver. Jeg misunte dem, ungene også.

Det kunne vært fint med staver, sa vi til hverandre hver gang noen stavet seg forbi oss og det skjedde stadig vekk

Vi lar oss ikke stress, vi er her for å nyte turen, sa vi også.

Det kunne også vært fint med dagstursekker og ikke de digre sekkene vi gikk og dro på. Vi visste nemlig ikke om det med båten og at folk pleier å sende sekken sin med båten til Gjendesheim i stedet for å bære den over Besseggen. Vi oppdaget det jo på morgenen mens vi stod og smurte matpakker og pakket termoser med kaffe og te i sekken. I stedet for å gå oppover i fjellet så vi at folk travet i hopetall ned til bryggen og leverte fra seg de store tunge sekkene sine. Etterpå spratt de glade som fjellgeiter oppover åssiden med lette svippsekker på skuldrene. Men toget eller båten var gått for oss, vi hadde ikke dagstursekker med oss, så det var bare å legge seg i selen.

Så altså, husk å ta med deg en dagstursekk som passer akkurat til ekstra klær, matpakke og termos.

Vel oppe den første kneika var tiden inne for en kaffetår og en røyk. Jeg gledet meg til den deilige og varme kaffen. Memurubu har sen super ordning som går ut på at fjellturistene merker termosene sine med navn og ”kaffe” eller ”te” og setter dem på et bord utenfor kjøkkenet om kvelden. Etter frokost er det bare å hente sin egen termos og putte den i sekken. Jeg fikk meg imidlertid en bitter lærepenge.

Jeg fisket opp termosen fra topplokket på sekken og stilte meg til rette med ryggen mot en stein, skrudde av korken og skjenket meg en kopp og tok sats for å nyte i store slurker.

Herregud, det er bare varmt vann! Skrek jeg og jeg tror jeg bannet litt mer også.

Okey, det var turenes eneste store nedtur, men den var ganske stor. Så altså du, sjekk at du har fått det du skal ha i den termosen før du legger i vei.

Trøstig videre
Jeg kom over skuffelsen og drakk litt varmt vann. Det er ikke så verst med varmt vann heller. Vi trasket mot det dypblå Bessvatn som ligger 1374 moh. Denne strekningen er flat men ulendt og det går litt nedover mot selve Bessvatn. Langs Bessvatn går du på en egg som heter Bandet og går mellom Bessvatn på den ene siden og Gjende på den andre. Det er utrolig vakkert. Som så mange andre valgte vi å spise nistematen vår der før vi tok fatt på selve eggen. Det var også på dette punket at jeg nesten begynte å gråte, derfra ser Besseggen utrolig avskrekkende ut. Selve Besseggen er stupbratt på tre sider. På høyre side, når du går oppover er det på det meste 400 meter rett ned i Gjende og noen hundre meter ned til Bessvatn på venstre side. Ikke nok med det, det er stupbratt rett oppover også. 

Etter litt overtalelse fra mine barn la vi alle i vei. Det er såpass bratt oppover at du av og til må bruke hendene, men det er likevel ikke snakk om klatring. Eggen har heldigvis hyller og stor steiner som du går oppover på. De er solide og fungere som trappetrinn og minsker muligheten for at du skal skli ned. Samtidig som vi slet oss oppover lettet været, regnet stoppet, vinden løyet, solen tittet frem og begynte å varm. For hver meter ble utsikten vakrere. Vi tok mange pauser bare for å nyte det hele og for å puste litt.

Langt igjen og mørkt.
Etter forseringen av eggen er det fort gjort å glemme at det er et godt stykke igjen å gå. Vi glemte det litt og tok liksom litt for mye pauser. På veien mot turens høyeste punkt Veslefjell som ligger 1743 meter over havet merket vi at det begynte å bli ettermiddag og senere kveld, men det var så vakkert, varmt og gyllent i fjellet med kveldssola at vi drømte oss bort. Ikke noe galt med det, men etter hvert var det mindre folk der oppe i fjellet. Det skumret og kreftene skrumpet inn, en og annen sprek fjellvandrer passerte oss på veien ned, og så var vi alene igjen på toppen av fjellet.

Nå er det ingen andre igjen her, sa vi med litt frydefull skjelving i stemmen

Jo, da vi likte det. Det var deilig å være alene og føle at det var vårt fjell. Stien var tydelig, så det var ingen fare for at vi skulle gå oss vill og vi kunne se lysene fra Gjendesheim langt der nede. Stien var topp, men så ble det helt mørkt før vi skulle begynne på den bratte delen. Denne stien er virkelig bratt og helt umulig å se i mørket, stedvis følte vi oss frem med føtter og hender. Heldigvis hadde vi hodelykter.

Fra T til T med hodelykt.
Linnea med skarpe øyne gikk foran med den sterkeste hodelykten. Den hadde styrke nok til at vi hver gang fant neste T. Så var det å peile seg inn mot den og hele tiden passe på at vi ikke mistet den av syn. Det var stup på alle kanter. Ole gikk bakerst og lyste opp bakken så vi ikke tråkket alt for feil. Vi kom oss trygt og sikkert fremover, men det gikk ikke akkurat fort og det ble mørkere og mørkere. Alt i alt var det en uforglemmelig opplevelse å være der ute i de mørke fjellet. Tiden opphørte å ha mening, det eneste som fantes var mørket og vi tre. Vi kunne ikke skynde oss, alt måtte ta den tiden det tok.

La meg bare likevel si at dette ville gått dårlig uten hodelykter og at vi faktisk hadde med oss vindsekk som vi i verste fall kunne ha brukt som nødtelt. Så mitt siste råd er, ta med deg hodelykt og vindsekk, bare i tilfelle ting ikke går helt som planlagt eller du rett og slett blir bergtatt av skjønnheten sånn som vi ble.

Trivelig på Gjendesheim
Da vi omsider sjanglet nokså slitne inn på Gjendeheim var det deilig med varme og lys, men stengt i resepsjonen. Så vi la oss til å sove i den innerste peisestuen. Da vi våknet var frokosten i full gang i spisesalen utenfor og det var bare glassdører som skilte oss fra frokostgjester. Vi valgte av blueferdighetshensyn å sove videre til det verste frokostrushet var over. Etterpå ryddet vi tingene, smurte inn føttene med fotkrem og gikk for å pusse tenner og gre håret. Da jeg var noenlunde presentabel gikk jeg til karen i resepsjonen og fortalte om vår overnatting i peisestuen. Den fikk vi faktisk helt gratis. Siden spiste vi en veldig lang frokost med kakao og krem og kaffe. Kaffe hurra! Så slappet vi av og spilte kort og drakk mer kaffe før vi gikk over til lunsj og rømmegrøt. Hele tiden kunne vi titte betatt ut på vakre Gjende og tenke på ferden over Besseggen. Til slutt måtte vi ut ,selv om det regnet.  På Gjendesheim er det utleie av robåter og det grønne vannet fristet overmåte. En doven rotur er den perfekte avlutning på en Besseggenopplevelse!

Nyttig informasjon for deg som skal over Besseggen

---

Siste reportasjer:

Sett Aktiv I Oslo.no som startside eller legg oss til i bokmerkene dine.

Vi har en drøm med Aktiv I Oslo.no, les om den!

Bli med på Aktiv I Oslo.no.

Finn frem på Aktiv I Oslo.no ved hjelp av vår alfabetiske oversikt over alle sider.

Vi har også en alfabetisk oversikt over alle våre partnere.

DinSMS.no - Send gratis SMS