Gode utsikter for Over Oslo 2012

De er ferske, bekymrer seg lite over konkurrenter, og det største problemet er å få gjester og artister til å dra hjem igjen.

Feelgoodfestivalen Over Oslo ble arrangert for første gang i 2011. Gutta visste med én gang at det kom til å bli en ny festival i 2012.

– Vi fikk my gode tilbakemeldinger, forteller en beskjeden festivalgründer Thorkild Gundersen.

Gründerne Gundersen og Lars Fosdahl tok kontakt med nåværende eier av Grefsenkollen restaurant, Knut Utstein Kloster, i 2009. Kloster kjøpte stedet i 2008, og var svært positiv til å starte et samabeid. Slik ble Scene Grefsenkollen startet. Det begynte med små intimkonserter inne, med plass til nærmere 130 stykker. De har nå passert 50 småkonserter, og er på sitt andre år med festival.

Ikke bekymret for konkurranse

Det blomstrer av festivaler i Oslo og Kollenfest 2012 er blant et av årets nyeste tilskudd på musikkfronten. Men denne gjengen er ikke særlig bekymret.

– De ønsker 30 000 publikummere, vi ønsker 3000, forteller Gundersen.

Han mener at både målgruppen og konseptet er forskjellige nok til at det er et marked for dem begge. Over Oslo hadde i fjor rundt 2500 publikummere hver dag. I år regner de med noe av det samme. Noe som ser ut til å gå etter planen. Festivalonsdagen ble solgt ut før jul, og torsdagen i februar. Det er nå igjen cirka 300 billetter til fredag og lørdag.

– Vi er kjempefornøyde. Dette betyr at cirka 92 – 93 prosent av billettene er solgt, avslører Gundersen.

Han legger til at omgivelsene er en stor del av opplevelsen.

Helaften i Grefsenkollen

I år har de headlinere som Jarle Bernhoft, Maria Mena, an Teigen og Dumdum Boys. Gundersen forteller at de bare har hatt gode artistoppevelser så langt. Det største «problemet» i fjor var at artistene trivdes så godt at de ble sittende til langt på natt.

Over Oslo skal handle om hele opplevelsen – ikke bare musikken. Lite køer, god mat og vakre omgivelser er noen av nøkkelegenskapene som er viktig for arrangørene.

– Litt av konseptet er at man skal kjøpe en lengre kveld med mat og konsert, sier Gundersen, og forteller om matalternativene man har som festivaldeltaker.

Man kan kjøpe en bedre treretters middag i restauranten før konserten, eller man kan nyte grillmat i litt mer uformelle omgivelser i bakgården, kalt Marka lounge. I fjor var det rundt 400 som reserverte bord i restauranten i forbindelse med festivaldagene.

– Slik vi er tiltrekker vi oss nok mest folk som fortsatt har en cd-samling, spøker Fosdahl, og legger til at det er publikum fra 30 år og oppover som er målgruppen.

– Vi kaller det Feelgoodfestivalen for en grunn, smiler han.

På denne tribunen kan festivaldeltakerne nyte både musikk og utsikt.

Bilde fra Over Oslo 2011. Foto: Ole Chr. Eklund

Les mer om Feelgoodfestivalen Over Oslo 2012 >>

– Hvem lager maten din?

– Det er bøndene!, ropte flere av de 2500 bøndene i demonstrasjonstoget som fant sted i Oslo sentrum mandag 21. mai.

Om du befant seg i Oslo sentrum i halv to-tiden mandag 21. mai er det store sjanser for at du både så og hørte tusener av bønder som marsjerte gjennom Oslo sentrum. Dette var bønder som hadde funnet veien til demonstrasjonstoget i regi av Norges Bondelag under parolen «Opptog for økt norsk matproduksjon».

Demonstrasjonstoget bestod av bondedemonstranter i alle aldre, og engasjementet var på topp blant dem alle. Det var bannere, skilt og t-skjorter merket «bonde» så langt øye kunne se, og slagord og kubjeller ljomet gjennom luften.

Bakgrunnen til demonstrasjonen var bruddet i jordbruksforhandlingene mellom landbruksorganisasjonene og staten. Et brudd som sørget for at bønder fra hele landet samlet seg i demonstrasjonstog gjennom Oslo. Bøndene mener at de blir gitt dårligere inntektsmuligheter enn andre yrkesgrupper via de nye rammebetingelsene, og at dette på sikt bremser matproduksjonen og den nødvendige rekrutteringen til yrket.

Blant parolene i toget kunne en finne ønsker om økt tollvern, budskap om at nå var det slutt på mat «til Jens», ønsker om å fokusere på økologisk mat og at den norske floraen er avhengig av biene som blir holdt av birøktere – kledelig nok fra birøktere i kledd birøkter uniform.

Se flere bilder fra opptoget for økt norsk matproduksjon >>

Feirer 17. Mai to ganger

Barnehagebarn er heldige. På grunnlovsdagen får de is og fri som alle andre, men de går i tog 16. mai også. Vi fulgte barnehagetoget som marsjerte til NRK Marienlyst.

Barnehagetog arrangeres rundt omkring i byen dagen før 17. mai. På Marienlyst minigolfbane myldrer det av smårollinger, foreldre og barnehage personell. Åtte barnehager med to klasser og skolekorps fra Marienlyst skole skal marsjere mot NRK hvor NRK Super-stjernene vil stå for tale og underholdning.

Stemningsrapport fra barnehagetoget

Det norske flagg viftes frem og tilbake i ivrige små hender. Når mange barn skal gå i tog, er det litt av hvert som må organiseres. Mens rekkefølgen barnehagene skal gå i blir bestemt, tar vi en runde blant barna. De er kanskje små, men de har skjønt greia:

– Fest, svarer Eirin(3) bestemt når vi lurer på hva 17. mai er. Hun var med i barnetoget i fjor også, og det må ha vært gøy siden hun med bror, mor og bestemor skal gå i år også.

Eirin (3) ser frem til å gå i barnehagenes tog 16. mai.

Et annet sted på minigolfbanen vinker Noa(3) og Theodor(3) begeistret mot kamera, men ikke lenge. De bestemmer seg fort for at nok bilder har blitt tatt, og velger i stedet å leke mer med flagg før de må stille seg på plassene sine. En journalist har de hvert fall ikke tid til å prate med. De skal gå i barnehagetog for første gang og sprudler nærmest over av energi.  

Theodor(3) og Noa(3) skal gå i 16. mai-toget for første gang.

Også Flora skal gå i toget for første gang. Femåringen ser frem til toget, og gleder seg til 17. mai:

– I morgen skal jeg møte kusinen min. Vi skal spise is og pølser, forteller hun.

Flora (5) synes 16. og 17. mai er artige dager.

Les også: Aktiv I Oslo møtte 17.mai-klare politihester

Lang, lang rekke

Etter hvert setter toget av sted med Marienlyst skolekorps i front. Trommene slår an takten, og en lang rekke av barnehagebarn marsjerer mot NRK Marienlyst. De blåser i fløytene sine, synger sanger og vinker til forbipasserende.

– Hujja, hujja hujja, høres stadig. Barnehagene øvde litt på hurrarop på minigolfbanen, og mange forbipasserende smiler av barnas smittsomme entusiasme.

 
Toget gikk til NRK Marienlyst hvor kjente karakterer ventet med underholdning.

Barnehelter på scenen

– Oi! Her må det være minst tusen stykker. Kan alle bli med på et ”hurra”, spør Margrethe. Barnehagetoget har nådd sin destinasjon, NRK.

Fantorangen, Margrethe, Kash, Ingunn og Turid fra NRK Super kaprer oppmerksomheten til barna i det øyeblikk de kommer på scenen. Fantorangen som skal holde tale for barna, har tatt feil av datoen og skrevet en tale om jul. Taletiden blir altså nokså kort, men barna tilgir helten sin.

Ingunn, Turid, Ingunn, Fantorangen og Kash er skikkelser barnehagebarn kjenner igjen. 

Margrethe, Kash og Ingunn får publikum med på sang og dans før det hele runder av med konfetti. Da får barna mulighet til å hilse på NRK Super-gjengen.

– Stemningen var helt fantastisk. Det er stas med så stort oppmøte. Toget tok aldri slutt, det kom flere og flere. Det var rett og slett veldig gøy, sier NRK Super-Margrethe og smiler fra øre til øre.

Margrethe Røed begynte i NRK Super for åtte år siden, men forteller tradisjonen med barnetoget begynte lenge før det:

– Det går på en måte i arv. Vi underholder frivillig på 16. mai hvert år fordi det er litt tradisjon, og det er morsomt og koselig, sier hun.

Mini 17. mai

Etter showet på NRK bærer det hjem til barnehagene for mini 17. mai-feiringer. På Tusentrippen barnehage finner slitne gutter og jenter rundt bord med frukt og drikke. Om et par timer blir det flere arrangementer, men først er det fruktpause. Bente Zeggag Jensen i Marienlyst barnehageseksjon går blant bordene og lurer på hvordan det var å gå i tog.

– Vi traff Fantorangen, skryter noen.

– Man blir tørst av å gå i tog, opplyser andre.

Barna er ikke helt sikre på hva de skal på selveste 17. mai, men 16. mai er feiring nok i seg selv hvis du går i barnehage. Les mer om 17. mai i Guide til 17. maifeiring i Oslo.

Få oversikt over Oslos 17.mai-program >>

Se flere bilder fra barnehagetoget på Flickr.

Politihestenes ildprøve

Dagen før 17.mai er den store ildprøven for hestene i politiets Rytterkorps. Da skal de teste det de har jobbet med i barnahagetogene rundt omkring i byen og dermed bli klare til å hilse først på Kongen på nasjonaldagen. 

Stallen ved Akershusfestning er rolig, flere av hestene og rytterne har allerede beveget seg ut for å lede barnehagetog. På et bord ved inngangen er to av rytterne travelt opptatt med å pusse morgendagens utstyr. Alle spenner skal skinne og hestene skal være prikkfrie.

- Vi er så heldige at Garden allerede i april begynner å med parader opp til slottet, på slike parader kan hestene vende seg til å gå foran musikkorps. Fordi hester har et blindt punkt rett bak seg er dette noe som er viktig å øve på. Slik får vi stabile hester, som ikke lar seg skremme. I tillegg følger vi barnehagetoget den 16.mai, dette er en virkelig god mulighet til å se hvordan hestene takler 17.mai. I de 15 årene jeg har vært her har vi ikke måttet bytte en hest etter 16.mai, men vi er selvfølgelig åpne for å gjøre det dersom det skulle bli nødvendig, sier Politibetjent Rolf Eriksen i Rytterkorpset. Han er førsterytter for Grane, som skal gå først i toget på 17.mai.

 
Politihesten Grane synes børste var veldig godt. Her med førsterytter Rolf Eriksen og andrerytter Anne Kristin Teigen (andrebilde t.v).

Møter kongen for andre gang

I stallens nest borterste boks står Grane og titter ut mellom sprinklene. Den mørkebrune pelsen skinner i det svake sollyset fra vinduene. For to år siden gikk han 17.mai for første gang med daværende førsterytter politibetjent Anne Kristin Teigen, som også skal ri ham i år. Granes ører beveger seg raskt frem og tilbake mens Bilges kamera klikker i vei.

- En blir litt stolt når gutten din går for første gang. Den hesten jeg er førsterytter for skulle kanskje gå i år, men vi følte at det var bedre å vente litt. Dersom vi er i tvil er det aldri feil å gi dem et år til. Grane er nok en av de ferskeste å år, men han er en veldig tøff hest. De gangene vi har flammehinder på oppvisninger er han en hest som kan leder de eldre og mer erfarne hestene over, sier Teigen. Mens hun gnir en blå pusseklut mot morgendagens hodelag sine gullspenner. Det er viktig at Grane ser flott ut når han skal hilse på kongen for andre gang.

- Han er den peneste gutten i stallen. Han er en veldig ærlig hest og en vet hvor en har han, selv om han ikke er så glad i musikk gjør han aldri noe mer enn å trippe litt. Han er en veldig god politihest og en flott herremann, sier Eriksen og smiler.

Grane blir salet på før han skal ut og følge barnehagetoget. Foto:Bilge Öner, Aktiv I Oslo.no.

Alle hester er forskjellige

Politihestene blir ridd inn andre steder, men treningen for å bli politihest gjøres ved stallen. Ikke alle hestene som kommer til stallen blir politihester. For øyeblikket er det to nye hester, som skal testes i tiden fremover.  Alle hestene er vallaker, altså kastrerte herrehester, og alle har norrøne navn.

- Alle hester er veldig forskjellige, noen ganger trener vi hesten i to-tre år før vi finner ut at den ikke kan bli politihest. Mens andre ganger blir hesten klar for tjeneste tidlig. Det er også viktig at det er god kjemi mellom rytter og hest, vi jobber derfor mye med dette forholdet. En politihest må ha både et rolig hode og god fysikk, sier Eriksen.

Politihestenes oppdrag kan variere mellom alt fra søk etter savnede, til vanlig ordens arbeid, og til å gå parader i forbindelse med statsbesøk eller 17.mai. Derfor trenes det hardt hele året og det kan ta flere år før en hest får gå i Oslos gater.

 
Lederhesten Tyr (t.v), han skal både foran og bak toget på 17.mai. Grane og Gorm på vei til Grønland. Foto: Bilge Öner.

Viktig med en klar leder 

Grane lener seg forsiktig over på Eriksen mens hovene hans rengjøres. Fra den ene siden av mulen stikker et langt høystrå ut, han titter fortsatt spent rundt seg. På 17.mai skal Grane gå sammen med tre andre hester, som han går godt sammen med og som er rolige og erfarne. En av disse er stallens lederhest: Tyr. På grunn av et generasjonsskifte i stallen, skal Tyr gå både foran og bak toget.

- Dersom det skulle oppstå problemer er det viktig med en god og stabil lederhest, som kan roe ned de andre. Lederhesten skal gjerne være en hest som gjør det den skal uansett hva som skjer. Tyr har vært lederhesten her på stallen i mellom tre og fire år, forteller Eriksen. I bakgrunnen tar en annen rytter Tyr ut av boksen og begynner å børste flis av den svarte pelsen.

- Det er mange metoder for hvordan en finner ut hvilken hest som er lederhesten, men min måte er å studere hestene på beitet og se hvilken hest som viser lederkvaliteter. I vårt tilfellet er det også viktig at lederhesten er en god politihest, sier Eriksen mens han legger salen på Grane. Klokken nærmer seg elleve og det er på tide å komme seg nedover mot Grønland Torg, der Politiorkesteret og flere barnehager venter på hestene som skal lede dem.

Ildprøven

Grønland Torg er fullt av store og små barn kledd i alle verdens farger. Norskeflagg stikker ut mellom rekkene med små mennesker og flere barnestemmer roper: Hest! Solen har tittet frem idet Grane og Eriksen går mellom barna, kort etter følger den andre hesten: Gorm. Hestene glinser omkapp i sollyset. Rundt mulen til Grane har det lagt seg en rand av hvitt skum. Eriksen leder Grane foran musikkorpset, mens den lange, svarte halen vifter svakt i vinden. Bak hestene begynner korpset å spille. Grane tripper litt i takt med musikken, men stopper etter et par takter. Sakte begynner toget på veien ned mot politihuset. Brått smeller det fra en bil i nærheten, Grane og Gorm skvetter opp, og tar et par raske skritt. Ørene beveger seg fort, men begge hestene roer seg.

Grane syntes det norske flagg så spiselig ut under dagens barnehagetog. Foto: Bilge Öner, Aktiv I Oslo.no.

I parken utenfor politihuset stopper hestene, og blir overfalt av små barnehender som vil kose på dem. Grane senker hodet og ser på de små menneskene som strekker seg mot ham. Kameraene klikker vilt om kapp for å bildet av de store hestene. Med et nikk signaliserer Eriksen at det er på tide å bevege seg videre. Mens hestene forsvinner ned mot Karl Johan for å møte Garden, spiller korpset nasjonalsangen i det fjerne.

Les mer om 17.mai på vår guide: 

Les om 17. mai ordføreren >>

Les vår 17. mai-guide >>

Få oversikt over Oslos 17.mai-program >>

Les om barnetoget i Oslo >>

Ispinner – Her er årets nyheter

Aktiv i Oslo har testet årets åtte isnyheter fra Hennig Olsen og Diplom-is. Vår konklusjon – ismarkedet er ennå ikke mettet.

En kan lure på hvor mye nytt det går an å komme opp med på isfronten, år etter år. Selv om mange nyheter ofte flopper, tror vi det er mange sterke kanditater blant årets isnyheter. Selv om ikke alle er like originale, så er de kanskje et utbedret utgave av sine forgjengere.

Snackis – halvt kjeks og halvt sjokolade

Sanckis er som en sandwich på steroider. Isen er todelt hvor den ene halvdelen består av vaniljeis med sjokoladestriper, dekket av kjeks. Den andre halvparten av isen har samme vaniljeinnhold, men er dekket av melkesjokolade med sprø crisp. Isen er interessant i utseende og har en god myk kjeks. Likevel er den også ganske stor og mektig, og passer best for en sulten mage.
Produsent: Hennig-Olsen | Veiledende pris: 25,-

Champis – udefinert fruktsorbet

Denne sorbetisen har en søt fruktsmak og deilig og myk konsistens. Likevel er smaken noe udefinert og gir en kunstig smaksopplevelse. Undertegnede legger likevel til at dette ikke nødvendigvis er et onde. Isen havner kanskje litt midt i mellom barn og voksnes ønsker. Litt for søt for de voksne, men litt for kjedelig utseende for barna.
Produsent: Hennig-Olsen | Veiledende pris: 12,-

Lollipop Spinn – gigantisk fruktsnurr

Man kunne tro dette var en kopi av den gode gamle Lollipopen, men den gang ei. Det eneste som minner om den gamle traveren er appelsinsmaken. Isen består i tillegg av smakene  sitron og jordbær og har en god konsistens, dog en anelse ugunstig fasong. Den store runde fasongen gjør isen vanskelig å spise, og Diplom-is sin Skruven Tropical hadde et mer hendig format. Likevel er dette en ypperlig sommeris.
Produsent: Diplom-is | Veiledende pris: 20,-

Crème Chocolat Bringebær – sjokolade, iskrem og bringebær

Créme Chocolat Bringebær lever opp til navnet, med sin kremete iskremkonsistens og deilige bringebærsaus. Isen føyer seg inn i en lang rekke av sjokoladeis, men har overraskende nok, ingen store konkurrenter med samme smakssammensetning. Likevel er nok dette en is som appellerer mest til de voksne.
Produsent: Hennig-Olsen | Veiledende pris: 22,-

Royal Hasselnøtt – mektig sjokoladedrøm

Dette er ett stykk fyldig iskrem. Deilig sjokoladeiskrem med sjokoladehassenøttsaus, dekket av melkesjokolade med salte hasselnøttbiter. Nok en sjokoladeispinne, men også eneste av sitt slag. Mandler, peanøtter, maissnacks og hvetecrisp finnes allerede på markedet, men ingen hasselnøttvariant. Akkurat som Snackis, er dette et realt måltid, så vær forberedt.
Produsent: Diplom-is | Veiledende pris: 22,-

Kaptein Sabeltann – push-up-is

Den første Kaptein Sabeltannisen kom i 1998 og var en saftis med colasmak. Årets nyhet er vaniljeis med colasaus og blir i grunn en liten nedtur med den gamle klassikeren friskt i minne. Colasausen sammen med vaniljeisen er ikke en veldig gunstig kombinasjon og selve lokket var vanskelig å få av. Likevel er det en praktisk push-up-funksjon som gjør at isen griser lite, for ikke å nevne gleden som slår deg når du finner ut at det er en fløyte i andre enden av isen.
Produsent: Hennig-Olsen | Veiledende pris: 23,-

Dyreparken – vaniljeis med fruktovertrekk

Dyrepark-isen tilfredsstiller mange ganer. Med en litt seig, men god vaniljeis, dekket av bringebær- og pæresaftis er dette den perfekte sommerisen. Den er både frisk og smakefull, og er i tillegg passe stor. Passer godt som dessertis etter den mektige grillmiddagen.
Produsent: Hennig-Olsen | Veiledende pris: 12,-

Skolebarna satte pris på å få skyte med pil og bue under St.Hallvards-dagen i
ladegården i Gamlebyen i Oslo. Foto: Monica Falao Pettersen, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Reiste tilbake i tid

Flere barneskoleklasser samlet seg i Oslo ladegård tirsdag ettermiddag for å feire St. Hallvards dag. 

- Kan jeg skyte med pil og bue nå?

- Nå er det vel snart min tur, jeg har ventet kjempelenge.

- Ikke snik, du sto bak meg.

Det er noen utålmodige små sjeler som står i kø for å skyte pil og bue på blink i ladegården i Gamlebyen i Oslo.

Barna venter spente i kø på å få lov til å skyte pil og bue. 

Historien om St. Hallvard

Hallvard skulle en gang på begynnelsen av 1000-tallet over Drammensfjorden i båt, da en gravid kvinne roper om hjelp og ber han ta henne over. Bak seg hadde hun tre menn som var ute etter å ta henne for et innbrudd. Hallvard får en pil i halsen av disse  tre mennene,  dør, og blir bundet fast til en stein og sluppet i vannet. Hallvard flyter imidlertid opp til overflaten igjen, til tross for at han er bundet fast til steinen. Han ble blir gravlagt på gården Husaby, og da er det folk begynner å skjønne at Hallvard er en hellig. Blant annet ble syke som besøkte graven hans helbredet. Du kan lese mer om historien her.

Camilla Plocinska Nilsen var kledd opp i kostyme for anledningen. Hun var omviser i Middelalderbyen. 

- Hvem er St. Hallvard?

Det var lagt opp til mye aktiviteter i Gamlebyen tirsdag for å feire og hedre St. Hallvard. Blant annet ble det holdt flere konserter, taler og omvisninger.

Barna i ladegården koste seg med lekeslåssing og turning på gresset, men St. Hallvard visste de ikke helt hvem var.

- Nei jeg vet ikke helt jeg …

- Har dere blitt fortalt noe fra lærerne om hvem Hallvard er?

- Jeg har hørt at han er snill bare, lurer på om han var like snill som pappa, sier en av de små.

Selv om kunnskapene ikke var helt på plass, var det iallefall tydelig at barna koste seg i ladegården. De var også heldige med været, og slapp unna regnværet som var meldt å komme.

Mazyar Keshvari holder orden på 17.mai

Med kun dager igjen til årets 17.mai-fering, har Mazyar Keshvari nervene under kontroll. Men talen er han ikke ferdig med. 17. mai er en årets største begivenhet i Oslo, Mazyar Keshvari skal sammen med resten av 17. mai-komitéen i Oslo sørge for at alt går som planlagt.

- Den går nok i boks den også, skal du se, sier han.

Keshvari er leder for 17.mai-komiteen i Oslo, og har brukt hundrevis av timer det siste halve året på å planlegge årets feiring.

- 17.mai er den største begivenheten som skjer i Oslo i løpet av året. Det er viktig at ting blir som folk forventer, og at dagen er tradisjonsrik. Det betyr at vi i komiteen jobber for å bevare feiringen som folk ønsker å ha den, fortsetter Keshvari.

Komiteen har ansvar for alt fra barnetoget til blomsternedleggelse på den store dagen. Keshvari har sittet i styret før, men dette er hans første år som leder. Dermed vil han få oppleve en fullspekket nasjonaldag.

- Dagen min starter klokken seks, da skal jeg legge ned blomster. Deretter går det i et med alt fra frokost på Rådhuset, barnetog, lunsj, tale kl 13.30 på Rådhuset og konserter.

- Kl 6, det var ikke litt i tidligste laget på en torsdag?

- Hehe, jeg er gammel korpsmusikant, så på 17.mai er jeg vant til å stå opp grusomt tidlig.

- Og antrekket er på plass?

- For å være helt ærlig har jeg ikke tenkt stort på hva jeg skal ha på meg, men en vanlig dress er vel å foretrekke.  17.mai-sløyfa og flagget er på plass, og det er vel det viktigste, smiler han.

Takknemlig

Keshvari er opprinnelig en politisk flyktning fra Iran. Han forteller til Aktiv i Oslo at han er takknemlig for at han får være med på nasjonaldagsfeiringen i Norge.

- Det å få lov til å feire grunnloven i et fritt, demokratisk land føles for meg fantastisk, og jeg er veldig takknemlig, sier han.

Etter endt program på 17.mai skal han hjem å feire med familie og venner.

- Jeg har alltid feiret nasjonaldagen i Norge med familie og venner, og ønsker å beholde den tradisjonen.

Inviterer på lunsj

I komiteen sitter en representant fra hvert parti i bystyret. Alle har de hatt hvert sitt ansvar under planleggingen, mens Keshvari har hatt hovedansvaret for avviklingen av 17.mai-feiringen i Oslo.

- Det er utrolig mye som skal på plass. I løpet av de siste månedene har jeg hatt kontakt med samtlige etater for å koordinere barnetoget og for å få alt på plass. Det skal bli deilig når dagen kommer, sier han.

Keshvari forteller at det for han er viktig at 17.mai blir en dag fylt med glede, med tanke på terrorhandlingene som rammet Oslo og Norge i fjor sommer.

- Vi tenker alle på de etterlatte, pårørende og omkomne etter det tragiske som skjedde i fjor. For meg er det viktig at nasjonaldagen vår i år blir fylt med glede og latter for alle, sier han.

Allikevel ønsker han å hedre de mange som hjalp til med redningsarbeidet i minuttene, timene og dagene etter angrepene.

- Vi har invitert to representanter fra politiet, to fra helsetjenesten, to fra brann- og redningsetaten, to fra folkehjelpen og to bussjåfører til lunsj på 17. mai på Rådhuset, som representanter for alle de som hjalp til etter 22. juli, sier Keshvari.

 Må pugge talen

Keshvari forteller at komiteen har gjennomgått fjorårets program, og jobbet med forbedringer.

- I fjor skjedde det noe med avviklingen av barnetoget ved Rådhuset, hvor toget stoppet opp. Det har vi forsøkt å fikse på  i år, forteller han.

Nå legger han siste hånd på verket på det som skal bli en fantastisk fin 17. mai-feiring i Oslo.

- Hva er det verste som kan gå galt på 17. mai?

-  Om jeg glemmer talen eller gjør noe feil vil det være veldig flaut.

- Om det ikke er noe verre enn det så burde det gå greit.

- Vel, 17.mai er ikke dagen jeg har lyst til å dumme meg ut, smiler Keshvari lurt.

17. mai-komitéen i Oslo i 2012 består av følgende medlemmer:

• Mazyar Keshvari (F), leder
• Channeh Joof Storvik (A)
• Carl-Henrik Bastiansen (H)
• Kaveh Ataei (SV)
• Julianne Ferskaug ( V)
• Reza Rezaee ( R)
• Erik Lunde (KrF)
• Shoaib M. Sultan (MDG)
• Unni Eckhard (Udf)

Widerberg i idylliske omgivelser på Hovedøya

På Hovedøya ligger Oslos mest sommerlige kunstgalleri, med kafédrift og utstilling i sommermånedene har galleriet i Lavetthuset blitt et nytt innslag på Hovedøya siden åpningen for fem år siden – I år har de en ny utstilling som viser mer ukjente sider av Frans Widerbergs kunst.

- Ukjente sider av Frans Widerberg

Frans Widerberg er i dag en av nestorene i norsk kunst, kjent for sin litt særegne stil og fargebruk. Utstillingen viser et utvalg av Widerbergs mer ukjente grafiske arbeider og akvareller, mange med motiv fra Oslofjordområdet, som han har hatt sterk tilknytning til igjennom hele sitt liv. Utstillingen viser også et utvalg av arbeider som viser innflytelsen fra den symbolske fargebruken i blant annet Kabbala.

Gammelt lokale med spesiell atmosfære

Utstillingslokalet, som blir drevet av Kunstverket Galleri om sommeren ligger i et verneverdig tidligere militærlager. Utstillingsansvarlig kurator, Holger Koefoed beskriver lokalene som fantastiske.

I et bygg uten isolasjon i veggene og med litt løse gulvplanker er kan dette lokalet kun brukes som  galleri i sommermånedene, til gjengjeld skapes det en helt særegen atmosfære. Koefoed, som også er utdannet kunsthistoriker mener Widerbergs Akvareller passer perfekt inn i bygningen.

 
Hovedøya Galleri byr på spennende omgivelser å oppleve Frans Widerbergs kunst i.

Kafédrift og gratis inngang

Men dette er ikke bare en kunstutstilling for kunstkjennerene. Med gratis inngang og idylliske omgivelser rett ved fergeleiet på Hovedøya, er dette en fin utstilling å kombinere med sol, bading og grilling. Galleriet har dessuten kafé , så her er det noe som kan friste alle.

Trakk 30 000 besøkende på to måneder – Og 2000 på en regnbyge

Da fotografen Morten Krogvold holdt utstilling i galleriet for to år siden, var over 30 000 mennesker innom i løpet av bare to sommermåneder.  Dette er nok det galleriet i Norge som har de mest væravhenige publikumstallene. I godvær strømmer kunstinteresserte og sultne (og kunstintresserte?) badegjester til galleriet.

Publikumsrekorden er det dog ikke solskinnsvær som har sørget for. Da en regnbyge overasket sommergjestene var det ifølge gallerist Marit D. Ulstrup over 2000 som søkte ly og som fikk en gratis  kunstopplevelse i galleriet på kjøpet.

Graffiti og gatekunst var temaet under byvandringen med Guro Gimle og Jørgen Engebretsen. Foto: Ksenia Novikova, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser).

Graffitiens skjulte koder

Kulturvandringene ”Kjenn din by”, i regi av Oslo Museum, kaster lys over byfenomener vi finner i Oslo. Denne gangen var det graffiti og gatekunst som stod for tur.

Det skjer et avbrudd i aktivitetene på utebasketballbanen på Sagene når en fet rekke på rundt 150 vandrere ankommer plassen. Folk i alle aldre følger guidene Guro Gimle og Jørgen Engebretsen for å få et innblikk i kulturen bak gatekunst. Første stopp er en av de fem lovlige graffitivegger som finnes i Oslo, på Sagene.

Til tross for nulltoleranse, anti-kampanjer og forbud mot gatekunst, florerer graffiti fortsatt på husveggene, murene og gatelyktene i Oslo. De fleste har en mening om spray i byrommet, men da utøverne stort sett prøver å unngå offentlig oppmerksomhet er det ikke alle som kjenner til understrømmene i gatekunstmiljøet.

Første stopp på byvandringen er den lovlige graffitiveggen på Sagene.

Kjenn din by-vandringene har opplyst og informert Osloborgere om byforhold i over 60 år, og denne våren satt Oslo Museum byvandringen «Møt veggen! Om gatekunsten i byrommet» på programmet sitt.

– Graffiti er vanligvis en selvlært uttrykksform, forteller Jørgen Engebretsen. Han betegner seg som en utøver av post-graffiti, men han er også kunstpedagog. Sammen med kulturformidler Guro Gimle skal han lede byvandringen fra Torshov til Hausmania, med stopp på steder hvor gateuttrykkene er spesielt fremtredende. Post- eller paragraffiti legger mer vekt på bildeskaping, enn på bokstavformer og signaturer, men historien til uttrykksformen kan likevel spores tilbake til tagging.

Tags kan på mange måter sammenlignes med logoer og signaturer.

40 år med tagging og graffiti

– Graffiti og tagging kan på mange måter sammenlignes med logoer og signaturer. Vanligvis lages de raskt, som denne på boksen bak meg, sier Engebretsen. Guiden trenger ikke å se langt etter eksempler.

Publikum oppmuntres til å fotografere tagging, graffiti, klistermerker, plakater og diverse gatekunst underveis på vandringen for å senere legge ut bildene på Facebook-siden til Oslo Museum. Det generelt mye graffiti å ta bilde av, men noen steder hvor guidene hadde tenkt å vise eksempler på gatekunst er det ikke lenger mye å se på. Det er vårrengjøring i Oslo.

Noen bygninger er det ikke lenger graffiti på, men det er likevel nok eksempler på gatekunst i Oslo.

– Graffitiens oppkomst er relativt diffus. På slutten av 60-tallet var graffiti et alternativ til voldelige ungdomsgjenger i New York, forteller Engebretsen.

”TAKI 183” er en skikkelse som har vært med på å gjøre graffiti kjent. Budgutten Taki skrev sin tag i alle bydeler i New York, på tvers av bandegrenser, og ble berømt.

Den eldste kjente taggen i Oslo er laget av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, men fenomenet kom til Norge for fullt med filmen Beat Street som ble satt opp på Colosseum kino i 1984. Hiphop eksploderte i Oslo, og kulturformens uttrykk; rap, DJing, breakdance og graffiti fikk mange tilhengere.

– Det finnes mange typer graffiti, fra tags til komplekse piecer. Piecer er større bilder som har mange ulike farger, outline og bakgrunn, presiserer Engebretsen.

Publikum oppmuntres til å fotografere tagging, graffiti, klistermerker og diverse gatekunst.

Etikk og regler i graffitimiljøet

– Men skal man ikke ha respekt for andres kunstverk?, spør en eldre dame.

Vandrerfølget har stoppet på Schous plass. Et fargerikt veggmaleri av Freia bærer preg av møtet med ulovlig spraying. Flere kuer er dekket av uferdig graffiti. Publikum lurer stadig på det ene og det andre på byvandringen, og Engebretsen svarer så godt han kan. Han kan ikke prate for alle som driver med graffiti, men han kan dele sine erfaringer fra taggertiden i Tønsberg:

– Noen er mer bøllete enn andre. Slik jeg har lært det er det strengt ”nei-nei” å male over kunst i graffitimiljøet. Jeg kjente en fersking som tagga på en skulptur en gang, og dagen etter fikk han en telefon fra en av de eldre karene i miljøet om at slikt gjør man bare ikke.

Taggere har ikke alltid respekt for andres kunstverk.

Man skal heller ikke male over andres graffiti, det kan være et tegn på krig, med mindre området er et populært ”taggested”. På de lovlige veggene må man på et tidspunkt male over andres arbeid, og da er det akseptert. En skal også unngå å tagge på privat eiendom, mens lyktestolper, postkasser og offentlige bygg er fritt vilt for taggere som sprayer ulovlig. Lovlige graffitivegger i Oslo forvandles fra dag til dag når været er fint.

– Denne har de i alle fall ødelagt, rett og slett, sukker damen oppgitt mens hun studerer det nedtaggete Freia-maleriet.

Freiaveggen på Schous plass har vært utsatt for ulovlig spraying.

Graffitigrenen Street-Art

Graffiti er per definisjon vandalisme, men dør ikke ut av den grunn. Den har derimot utviklet seg og funnet flere arenaer å vise seg frem på. Street Art er en av greinene som har sprunget ut fra graffititreet, og er på mange måter er mer opptatt av å tiltale folk flest den originale graffitien.

Gatekunst, eller Street Art finner man flere steder i Oslo, også i trær.

Brenneriveien og Ingens gate er et mylder av uttrykk med sterke farger på veggene og skulpturer i trærne. Strykejernet Kunstskole, Kunstnernes Eget Materialutsalg og jazzklubben Blå har satt sitt preg på området. Det er kaotisk og urbant, men mange lar seg begeistre av mangfoldet. Det er ikke rart gateutrykkene også har funnet veien inn i kunstgallerier.

– Innad miljøet er flere skeptiske til graffiti i kunstgallerier. De mener graffitien mister brodden når den kommersialiseres. Street Art vender seg mer mot publikum, mens graffitifolk i større grad lager ting for å hverandre, sier Engebretsen.

Det er mange dekorasjoner på veggene til Strykejernet Kunstskole, K.E.M. og Blå.

Se flere bilder fra byvandringen på Flickr >>

Graffiti på pensum

Kulturformidler Guro Gimle, har hatt en interesse for graffiti i mange år fra et faglig ståsted, mens Jørgen Engebretsen kjenner graffitimiljøet fra innsiden. Underveis på vandringen supplerer de hverandre med fakta, og har stort sett gode svar på spørsmål de får. Vandrerfølget er stort og lurer på mye. Det tar guidene som et tegn på interesse og engasjement rundt gatekunst:

– Folket vil ha mer gatekunst nå, og det blir spennende å se hva som skjer i fremtiden, mener Gimle. Oslo har en innfløkt graffitihistorie, som har fascinert flere samfunns- og kulturforskere. Debatten om hvorvidt det skal være lovlige graffitivegger i byen har pågått like lenge som de har eksistert.

Siste stopp på byvandringen er Hausmania. Veggene er dekorert av berømte graffitikunstnere.

Graffiti er imidlertid ikke alltid ulovlig. Den inspirerer både kunst- og reklamebransjen, og brukes til utsmykking av lokaler, på plakater og i annen designsammenheng. Kunstpedagog Jørgen Engebretsen fikk seg en overraskelse da han fant graffiti på pensum hos formgivningselever på videregående skole. ”Du skal ikke lage ulovlig graffiti, men du bør ha kunnskaper om fenomenet.  Du skal også kunne bruke noen av de teknikkene som graffitikunstnerne har utviklet, til å lage bilder selv – på lovlige underlag” står det innledningsvis i kapittel ni i ”Dekorative komposisjoner”.

– Graffiti har vært ulovlig i mange år, men lages ennå. Man antok fenomenet ville forsvinne, men man kan ikke lukke øyene for det lenger. Graffiti er overalt og det er greit å vite noe den, tror Jørgensen.

Å skape litt blest og diskusjon er også et mål med ”Kjenn din by”-vandringene. Denne gangen var det gatekunst man fikk lære noe om, men neste gang kan man prøve seg som ”Turist i Oslo i det Herrens år 1315”. Aktiv i Oslo har også vært med på «Fasader og fadeser«.

Frem til 12. juni inviterer Oslo Museum til byvandringer hver tirsdag. Arrangementet er gratis. Hele programmet Kjenn din by våren 2012 finner du her >>

Les mer om Oslo Museum >>

Se oversikt over byvandringer i Oslo og Akershus >>

Les også: Vandring langs Akerselva med guide >>

17.mai er ingen selvfølge!

Oslos ordfører Fabian Stang har et tettpakket program på 17. mai.  Mye har skjedd i Oslo i løpet av 2011, derfor mener ordfører Fabian Stang at dette årets 17.mai vil bli ekstra spesiell og viktig.

Kontoret er malt i brunt. I den borterste enden står Fabian Stang ved en stor eikepult full av familiebilder. Han er kledd i en blå dress, prydet med et hvitt og blått slips. I den ene hånden holder han mobiltelefonen, den andre holder han mot pannen sin som ligger i folder. Han har akkurat fått vite at krigshelt Gunnar Sønsteby er død, og avlyser resten av dagens møter. Idet han ser oss snur han seg, smiler og rekker frem en hånd.

 
Fabian Stang prøver så ofte han kan å si ja til både intervjuforespørsler og møter med Oslofolket. Foto Ksenia Novikova, Aktiv I Oslo.no.

- Kjakan var veldig god til å minne oss på noe som er utrolig viktig å huske på nå i 17.mai-tider. Jeg tror vi på mange måter har glemt hvor vanskelig det har vært til tider og hvor mye jobb som ligger bak dagens 17. mai-feiring. Kjakan var den siste av den generasjonen, men vi må være flinke til å huske hva de stod for, sier Stang og lar den høyre hånden bevege seg over pannen.

Eggedosis og 17.mai-tog

På et tv-bord i enden av rommet står et gammelt fotografi i en sølvramme. Det grå bildet viser to smågutter kledd i finstasen med hvert sitt flagg og hver sin blåseleke. Stang forteller at gutten til venstre er hans bror, som døde i ung alder, mens den minste av guttene er han selv.

- Jeg husker at vi alltid pleide å få eggedosis på 17. mai. Det må ha vært en tradisjon. Problemet med dette var at jeg hater eggedosis, men da jeg var liten sa jeg vel aldri klart nok i fra. Så da måtte jeg jo bare spise den, sier Stang og ler høyt.

Han har satt seg ned i kontorets sofa, og sitter foroverlent. Den høyre hånden ligger varsomt plassert på bordet, mens han lener seg på den andre.

- Da jeg var liten bestod 17.mai i å dra inn til byen, se på korpsene og gå i toget. Da jeg var veldig liten var dette veldig stas, men rundt tenåringsalderen gjorde jeg nok som de fleste andre som følte seg litt for «kule» til å gå i tog. Jeg tror de fleste har det litt sånn, men jeg beundret alltid de som gikk i korps med sine flotte uniformer og blankpolerte instrumenter. Dessverre har jeg ingen musikalsk sans, ler han mens den høyre hånden feier over bordflaten.

 
Ordfører Fabian Stang (t.h) mistet broren sin i veldig ung alder, men minnes likevel å ha feiret 17.mai med broren. Foto Ksenia Novikova.

Ikke en mann av tradisjoner

Fabian Stang har på mange måter vært en litt mindre konvensjonell politiker.  Gjennom årene har han gjort seg bemerket ved å vise utpreget toleranse og åpenhet. Han har vært både årets Osloborger og fått pris for sitt arbeid for homofile og likestilling.

- Jeg er ikke en mann som holder veldig hardt på tradisjoner, men jeg tror vi skulle tenkt oss veldig godt om før vi endret noe ved 17.mai-feiringen. I året som har gått har Oslo og Norge vært gjennom mye vanskelig. Jeg mener at vi derfor bør bruke denne feiringen til å minnes de som brått ble revet vekk fra oss. Vi bør bruke denne muligheten til å feire deres liv, sier Stang. Mens han igjen lar fingrene stryke over pannen.

Den siste tiden har det vært ekstra travelt for ordføreren, som er ønsket mange forskjellige steder. Ikke engang helgene er fritid for den populære Høyrepolitikeren. Denne helgen inviterte han med Oslos eldre på «Military Tattoo» og på 17.mai inviterer han over tusen barn til fest i rådhuset.

- Dette året tror jeg blir spesielt for mange. I år er jeg også så heldig at jeg skal få tilbringe litt tid sammen med familien min. Min eldste sønn var innom kontoret i sted og vi avtalte å være sammen på 17.mai. Det blir første gangen på mange år at jeg kan tilbringe 17.mai med familien. Det gleder jeg meg veldig mye til, sier Stang.

Sekkeløp og minner

- Hva er ditt beste 17.mai minne?

- Det var et utrolig vanskelig spørsmål. Jeg har veldig mange minner fra 17. mai, men jeg tror kanskje det jeg husker best er fra et sekkeløp jeg deltok i som ganske liten. Vi hadde sekkeløp på skolen på 17.mai og det var en annen gutt som alltid vant over meg, men dette året var det jeg som vant. Jeg husker ikke hva den andre gutten het, eller hvilket år det var. Men den følelsen ga dagen et ekstra boost, sier Stang.

Alle hyllene i kontoret er fylt med bilder av familien og forskjellige seremonier, som Stang selv har deltatt på. Over døren henger Osloborger-diplomet han mottok i 2011.

- Er det noen av bildene her du er ekstra glad i?

- Det ene bildet der av meg og Desmond Tutu er spesielt for meg. Det de guttene fikk til etter å tilbragt mesteparten av livet sitt i fengsel, selv om de ikke hadde gjort noe ulovlig synes jeg er fantastisk. Å møte ham var en utrolig opplevelse. Ofte i politikk er det fokus på å kjefte på hverandre og påpeke hva som ikke funker. Jeg mener at vi i større grad bør se det positive og heie det frem så godt vi kan, sier han mens han forsiktig dytter pekefingeren mot bordet.

På hyllen under bildet av Tutu står den komplette samlingen av Norges lover. Stang jobbet i lang tid som advokat før han tok skrittet inn i politikkens rekker.

 
Fabian Stang har deltatt i mange seremonier, og møtt mange mennesker. Men ifølge han selv gjorde Desmond Tutu spesielt inntrykk. Foto: Ksenia Novikova.

Fått feire i flere byer

Stang er født og oppvokst i Osloområdet, men har også bodd i flere andre byer. Spesielt husker han hvordan det var å feire 17.mai i Bergen, hvor hans eldste sønn nå bor. Igjen har Ordføreren lent seg fremover og lagt den høyre hånden varsomt på bordet.

- Jeg anser meg selv som heldig, som har fått muligheten til å se hvordan 17.mai feires i hele Norge. Mange steder er det annerledes enn i Oslo, men det som er helt spesielt med vår by er mangfoldet. Alle de forskjellige, flotte menneskene som samles på en plass. Hver morgen har jeg en liten stund for meg selv der jeg reflekterer. På 17.mai er det vanligvis når jeg henger opp flagget om morgenen. Jeg mener at livet må leves hver dag. Vi må leve nå og ikke bare for morgendagen, sier Stang.

Se flere bilder fra møtet med Fabian Stang her >>

Les om 17.mai i vår guide >>