Utepils for barske vikinger

Det er noe eget med den første utepilsen, da er det vår. Eller kanskje ikke? Lene, Erik, Vincent, Hans Marius og jeg bestemte oss for å prøve oss på en helaften ute i midten av februar. Vi lanserer herved et nytt og spennende konsept: Vinterutepils.

Det er fredag ettermiddag, vi er ferdige på jobb for uken, snøen laver ned, og det er tid for å starte på prosjekt vinterutepils. Fulle av pågangsmot pakker vi oss inn i det vi har av klær og tar turen til Jacob Aalls for å starte festen. Vincent har lagt ut en melding på Twitter der han spør etter tips til hvor vi kan dra etterpå, og planen vår er ganske enkelt at vi drar dit folk anbefaler oss å dra.

Jacob Aalls

Grunnet sin perfekte beliggenhet rett ved kontoret, er Jacob Aalls stamstedet vÃ¥rt. Men dette er første gangen vi sitter ute i… hvor mange minus er det, egentlig?

- 11 minusgrader, i følge Vincents mobil, som for øvrig begynner å få lite batteri allerede nå på grunn av kulda.

Jacob Aalls uteservering er delt inn i to deler/nivåer. Sitter man på det øvre nivået i nærheten av veggen, er det godt og varmt. Sitter man derimot ytterst på bakkenivå kan det bli temmelig kaldt, og man risikerer at det snør inn på maten/drikken.

Vurdering av maten på Jacob Aalls:
- V: (med båndopptakeren rettet mot kylling tagliatellen min) Hvordan har du det nå?
- Linnéa: Snakker du med tagliatellen eller meg?
- V: Tagliatellen
- Tagliatellen: Joa, det er jo ganske vondt å bli spist, Linnéa har veldig skarpe tenner. Men dette er jo en fin avveskling. Vanligvis pleier jeg å bli spist inne. Der er det godt og varmt, mens her ute er det kjølig og forfriskende.

Jeg kan for øvrig legge til at spicy kylling tagliatelle smaker meget bra enten det er varmt eller kaldt. Chilien i retten setter en ekstra piff på måltidet som gjør at det fortsatt er hett selv om maten dessverre blir noe hurtig avkjølt.

Stemningen er god, og det begynner å bli på tide med en skål. Problemet er at det blir ikke noe fin lyd når vi skåler, til tross for gjentatte forsøk.

- Er det glassene det er noe i veien med, undrer Lene
- Nei, det er molekylene, sier Hansa
- Vi har nådd det absolutte nullpunkt. Da er det så kaldt at molekylene står stille.

Til lesernes informasjon: Det absolutte nullpunkt er på -273 grader. Det er ganske kjølig.

Dette ble for mye for en litt forkjølet Hans Marius. Han forlater oss, og gir hele opplegget terningkast 1. Han er i hvert fall ikke en ekte viking.

Noen som derimot ser ut til å kose seg er to karer som har kapret en fin plass i kroken rett under en varmelampe, nemlig Knut og Sverre.

- Er det varmt og godt der dere sitter nå?
- Ja, det er helt greit her.
- Dere merker ikke at det er 10 kuldegrader ute?
- Neida.
- Nå skal vi videre til et nytt utepilssted. Har dere et nytt sted å anbefale oss?
- Ja, det må vel bli Gamle Major, da, rett ved siden av her.

Det er på tide å bevege seg videre, og vi gir Jacob Aalls terningkast 4. Bra øl, bra mat, varmt hvis man sitter på riktig plass, men ellers er det for kaldt.

Gamle Major

Så går turen videre til naboen Gamle Major. Det blåser og snør som aldri før, og vi blir møtt av noen frosne drinker på bordet vi har tenkt til å slå oss ned på. Dette er virkelig oppløftende. Vincent begynner å angre bittert på at han ikke tok med seg hansker akkurat denne dagen. Jeg angrer enda bitrere på at ikke jeg tok på meg termodress. Det er rimelig kjølig der vi sitter på fortauskanten, til tross for at vi er godt pakket inn i tepper.

- Hva koster øl her?
- 290 for fem stykker.

Etter litt om og men (kulden begynner å ødelegge vår evne til å tenke klart), kommer vi frem til at det er 58 kr for 0,4 liter på Gamle Major. Det er altså én krone billigere enn på Jacob Aalls. Hvis man er veldig mange eller har tenkt til å drikke veldig mye kan man altså spare penger på å velge Gamle Major fremfor Jacob Aalls.

Men, fem øl? Vi er jo bare fire stykker, siden Hans Marius forlot oss. Vi får altså det spennende oppdraget å gi bort den ene ølen til noen, siden vi er så kalde at ingen av oss vil ha mer øl enn den vi allerede har.

Vi spør og spør, men ingen vil ha, helt til det slår seg ned en danske ved navn Thomas på nabobordet. Han sier ja takk.

- Thomas: Den er veldig god!
- Vincent: Den har ikke blitt varm, da?
- Lene: Synes du det er kaldt å drikke øl her ute?
- T: Neida. Det er veldig godt.
- L: Hva synes du om uteserveringen her på Gamle Major?
- T: Det er ikke så koselig med den store veien rett ved siden av. Men hvis vi stenger den kunne det blitt veldig fint.

Desperasjonen tar oss. Særlig de to kvinnelige deltagerne på denne ekspedisjonen. Lene og jeg blir rett og slett så kalde at vi begynner med Animosjon på fortauet. Det er da vi skjønner at det er på tide å komme seg videre. Etter tips fra en Twitterbruker, bestemmer vi oss for å dra til Oslo Mekaniske Verksted. Og gjett hva: da kan vi få varmet oss litt på t-banen!

Gamle Major får terningkast 2. Det er kaldt, det blåser, og når man faktisk må reise seg opp og bedrive animosjon i håp om å få tilbake følelsen i armer og ben, er det for kaldt. Her er det nok finest om sommeren.

Varmestopp på 7/11

- Det er ingen som har sagt at ikke vi kan varme oss litt på veien, sier Lene
- Jeg vet ikke, dette føles litt som juks, mener Vincent.

Vi måtte inn. Så vi tok turen innom 7/11 for litt varme og en velfortjent kakao.

- Dette er jo ikke noe maraton heller, sier Lene
- Dessuten, i maraton drikker de jo sportsdrikk. Kakao blir sportsdrikken vår, legger jeg til.
- Vinterutepils er som en slags vintersport, og på skitur er det vanlig å gå inn og varme seg og sånt.

Unnskyldningene for å gå inn og kjøpe seg kakao er mange, og etter min mening svært gode. Det er nemlig viktig å ha ett eller annet å varme seg litt med.

Og så setter vi oss inn på den gode, varme t-banen (jeg har aldri vært så glad for å komme inn på en t-bane noen gang) og farter videre til Grønland.

Oslo Mekaniske Verksted

Vincent lider under mangel på vanter. Jeg prøver å tilby ham vantene mine, men de er rosa, og han har ikke særlig lyst til å gå med dem. På t-banestasjonen er det mange klesbutikker, men de fleste har stengt, og de som er åpne selger mest sjal og mer eksotiske klær. Kort tid etter at vi har kommet oss ut i frisk luft igjen, gir Vincent opp. Rosa vanter er tross alt bedre enn blåfrosne fingre. De står virkelig i flott stil til resten av antrekket hans.

For øvrig er det faktisk hakket varmere på Grønland enn på Majorstuen. Kanskje fordi de spiser så mye chili her?

På Oslo Mekaniske Verksted selger de ikke mat, men Erik og jeg tusler bort på en restuarant rett ved siden av og kjøper med oss sushi. Sushi er velegnet vinterutepilsmat, da den smaker godt kald, og så blir du midlertidig litt varmere dersom du spiser ekstremt mye wasabi. Sushien glir ned på høykant hos oss alle.

- Dette smakte veldig godt, sier Lene. Jeg liker ikke sushi engang, men som vinterutepilsmat er det supert!

Øl på Oslo Mekaniske Verksted koster 62 kr, og det er meget idyllisk å stå ute i den snødekte bakgården. Istappene henger, og det er svært vakkert. Hva gjør vel litt kulde når det ser ut som vi er med i en julefilm eller noe sånt?

Så skjer mirakelet: Jeg tar turen innom toalettet, og gjett hva jeg finner der? Et par sorte vanter noen har glemt igjen. Ja, jeg vet man ikke skal stjele, men i solidaritet med Vincent (og fordi jeg gjerne vil slippe å dele mine vanter med ham), tar jeg dem med ut til bordet vårt. Der konkluderer vi med at det var skjebnen og Guds gave til menneskeheten og i det hele tatt.

Erik begynner å fryse på bena (det kan være fordi vi står i snø). Jeg tilbyr meg å låne bort støvlettene mine, som har ullfor og greier, men han vil merkelig nok ikke ha dem. Vi finner ingen raggsokker inne på toalettet, og ingen vil selge raggsokkene sine til Erik, og sett i lys av hellet Vincent hadde med vantene kan vi ikke annet enn å tenke at Erik må ha vært en dust i sitt forrige liv og at dette er karma.

Klokken er altså fem over halv åtte, og vi er allerede litt filosofiske og sånt. Dette lover godt.

Oslo Mekaniske Verksted får også terningkast 4, men i følge barsjef Edvard kommer det varmelamper, og da vil det absolutt få en 6-er.

PÃ¥ vei videre

Eigil foreslår Dattera til Hagen og Gloria Flames. Vi vender snuten mot Gloria Flames. Der er det takterrasse, og vi er veldig spente på hvordan det fungerer. Men vi er nødt til å varme oss litt mer, så vi stikker kjapt innom Asylet, som har peis.

- Det var veldig koselig å komme inn til peisen deres. Vil du si at det er bedre å være her enn å være ute i dag, spør vi.
- I dag? Ja, det vil jeg da absolutt si. Her er det varmt og koselig.

Gloria Flames

Vi slår oss ned på takterrassen på Gloria Flames. Til tross for frosne ulltepper og store snøhauger på denne takterrassen, er det relativt varmt her. De teppene som ikke har frosset fast er gode og varme, og skulle det gå helt galt har de noen broderte teppegreier hengende på veggene man sikkert kan bruke. Eller kanskje ikke.

Uansett, da Vincent og jeg går for å kjøpe mer øl (jeg har insistert på å få varme meg opp med en Irish Coffee en god stund nå, men får aldri viljen min), ser jeg noe som gjør meg varm på et blunk: Hjemmelagde cupcakes! Nå er jeg lykkelig. Og Cupcakene varmer meg fra innsiden. Akk, så rørende.

- Hvem vil at vi skal lage bål med denne papptallerkenen og de tomme muffinspapirene, spør Lene?
- JEG! roper jeg entusiastisk. Jeg er veldig glad i bål.
- Jeg føler at jeg må ta ansvar og si nei til dette, sier Vincent.
- Hva med å tenne bål der borte på snøen? Det blir vel varmt i ca fem sekunder, foreslår Erik.

Vi begynner å bli gjennomfrosne, for å si det sånn. Så vi løper inn på do for å varme oss litt igjen.

Maren Hafsli tar et bilde av oss fire sammen, og foreviger dette minnet vi kommer til å bære med oss resten av livet.

Klokken er nå ca åtte, og jeg begynner å lære de andre ølsangen, hvis tekst lyder slik:

- En tønne øl, to tønner øl, tre, fire, fem og seks tønner øl, sju tønner øl, åtte tønner øl, ni tomme tønner øl.
Katta har tannverk, tannverk, tannverk. Katta har tannverk, i natt.
I tårnet på et slott står en jomfru og blåser lur.

Etter denne rørende vakre sangen (vi fikk til og med med oss de andre som satt ute! Det ble litt av et kor) går vi over til låter vi slett ikke kan: Hotel California og Hallelujah. Jeg trodde dette var sånn man gjorde når klokken nærmet seg åtte om morgenen og man fortsatt holdt på, men den gang ei.

Gloria Flames får terningkast 5. Vi har helt glemt å sjekke hva øl koster her, men godt smaker det. Stort pluss for gode cupcakes. Jeg kjøper meg en ekstra cupcake på veien ut.

Dattera til Hagen

Etter råd fra våre medsangere på Gloria Flames, drar vi til Dattera til Hagen og drikker Cava i portrommet. Portrommet er fint, det, og cavaen er god, men fy farao, så kaldt det er her! Vi drikker cavaen fort. Særlig Lene.

- Hipp hurra! Godt nyttår!

Dattera til Hagen får terningkast 3. Cavaen kostet 198 kr for fire glass. Ingen av oss gidder å regne ut hvor mye det er per glass.

McDonalds

Turen går kjapt innom Mc Donalds, der vi får varmet oss og stagget sulten med hamburgere og annen fy-mat. Det er merkelig hvor sulten man blir av å være ute en hel kveld. Lene mister båndopptakeren i gulvet ca femti ganger, og vi tester om den fortsatt virker med å synge litt mer.

- Nå kjenner jeg følelsen begynner å komme tilbake i fingrene og tærne.

I den tilstanden vi er nå får McDonalds helt klart terningkast 6.

Klokken er ti over elleve nå, og vi har vært ute i nærmere syv timer. Vi kommer til å sove godt når vi kommer hjem, for å si det sånn, men det er ikke ennå. Først skal vi til Mono.

Mono

Mono, mono, mono. Jeg tror vi likte oss der, men husker ærlig talt ikke så veldig mye. Vi tok taxi dit, selv om det kanskje var noe sånt som hundre meter å gå, men vi var så kalde, selv etter turen til McDonalds, at det måtte vi bare. Drosjemannen var snill og satte på full guffe på varmeanlegget. På Mono var det øl, det var folk, og det var varmelamper, og helt klart det beste vinterutepilsstedet til nå. Vi sang litt Donkeyboy, siden de var nominerte til Statoilstipendet og sånt, og så veltet Lene en halvliter øl på meg. Det var på tide å komme seg inn i varmen.

Konklusjon: Fint sted. Ga vi Mono noe terningkast? Jeg husker ikke. Vi sier 6, vi, vi må jo gi terningkast 6 til noe annet enn McDonalds.

Mona Lisa Huset

Jeg er ganske våt, og den ene vanten min har faktisk blitt til øl-is. Det er bare én ting å gjøre: Vi drar til Mona Lisa Huset og setter oss der. De har varmelamper som faktisk fungerer, og et bra skjul for snø og vind. Endelig får jeg oppfylt ønsket mitt om Irish Coffee, og alt er fryd og gammen.

Konklusjon

Vinterutepils er en fin aktivitet som gjør at man kommer i kontakt med mange mennesker, i tillegg til at man absolutt kommer nærmere de man er sammen med i utgangspunktet. Anbefales ikke for folk som er forkjølet, men dersom du vil bevise at du er en barka viking, er dette veldig mye tøffere enn for eksempel isbading.

Hvor vidt vinterutepilsen gjentas i år vites ikke, men jeg er i hvert fall åpen for å prøve igjen ved en senere anledning når jeg har fått varmen tilbake i kroppen, og jeg tror de andre, med unntak av Hans Marius, er av samme oppfatning. Det er i hvert fall en opplevelse vi ikke kommer til å glemme.

Film fra vinterutepils-testen, anbefales!

Se vår oversikt over uteservering i Oslo (anbefales først og fremst i sommerhalvåret) >>