Illustrert innføring i verdensteater

TITAN henter fremtidens inspirasjon i teatertradisjonene

Hva er egentlig skyggeteater, biomekanikk og Commedia dell’arte? For å kunne forstå sitt fag og skape fremtiden, må en teaterkunstner ha innsikt i fortiden. Her kan du lære litt om tradisjonene innen verdensteater, illustrert av studentene ved TITAN Teaterskole.

Rektor og grunnlegger av TITAN Teaterskole, Jim Hart, forteller entusiastisk om skolens filosofi i lys av den lille teaterfestivalen «World Theatre Festival».

- TITAN er ganske annerledes fra andre teaterskoler. De fleste skoler underviser elevene i kunstteknikk utelukkende, noe som leder til arbeidsledighet og ”sultende kunstner”-stereotypen. Dette gir dem rett og slett ingen markedsforståelse eller -kyndighet. Dette problemet er et av grunnlagene for opprettelsen av TITAN, et ekteskap mellom kunstteknikk og entreprenørskap.

Hart forklarer at studentene skal se på hvor det er hull i kulturtilbudet og jobbe med å fylle dem og skape egne nisjer.

- Denne produksjonen er enda en ting som gjør oss spesielle i den sammenheng, en verdensteaterfestival. De fleste skoler fokuserer utelukkende på realisme, rett og slett tv- og filmskuespill. Vi vet at skapende kunstnere stjeler når de lager noe. De ser noe de synes er fantastisk og vil leke med ideene og bruker dem. Vi vil at våre studenter skal ha så mange inspirasjonskilder som mulig, så vi eksponerer dem for verdensteatertradisjoner, forteller rektoren.

Verdensteaterets mange former

Studentene ved TITAN har jobbet med skyggespill/skyggeteater, musikkteater, realisme, biomekanikk, poetisk forhøyet realisme, Lecoq-masketeater og Commedia dell’arte.

- Vi prøver å lære studentene våre å lære ved å gjøre, ikke bare ved forelesninger og pugging, og derfor holder vi denne forestillingen så de kan erfare formene, se dem, delta og i fremtiden bruke det de har lært til å lage enda nye teaterformer, avslutter Hart.

Men hva består egentlig disse tradisjonelle formene av?

Skyggespill

Skyggespill er en form som opprinnelig kommer fra Indonesia. Her blir dukker, gjerne i form av utklipte silhuetter med stor detaljrikdom, styrt av dalanger (dukkemestre) bak en skjerm eller ett lerret med lys bak. Effekten blir at skyggene trer frem mot publikum nærmest som en animasjonsfilm. Når TITAN Teaterskole tar den eldgamle teatertradisjonen til scenen er det dog med en liten tvist: ingen silhuettdukker, det er skuespillere selv som utgjør dukkene bak lerretet.

Skyggespillet har ofte har brukt til å fortelle tradisjonelle eventyr fra religionen eller kulturen. Elevene ved TITAN bruker mediet til å lage en slags alternativ versjon av skapelsesberetningen. Stykke ”In the Beginning” er kommet ut av improvisasjon og arbeid med Jim Hart på skolen. Med stilistiske bevegelser spiller skuespillerne en gruppe med skapninger som spys til tilværelsen og som med naiv dumskap eksperimenterer med kropp, drap og lek.

Musikkteater

Musikkteater er noe ganske annet enn tv- eller filmskuespill. Dette skyldes selvsagt at replikker går i sang, ofte i en ganske forhøyet form og grenser i en del områder over i opera. Rett og slett musikaler. Men sjangeren begrenser seg ikke kun til produksjoner som Mamma Mia og Grease. På scenen under «World Theatre Festival» fremførte Marius Holth ”Amsterdam” av Jacques Brel, oversatt til norsk med stor innlevelse. En demonstrasjon av at en sang med variert tekst kan fremføres med mye skuespill. De mange delene av sangen får roller, uttrykk og stemning etter hva de består av.

Realisme

Realisme er teaterformen fra Russland som Konstantin Stanislavskij rendyrket. Det er i hovedsak denne typen form for skuespill en ser på for eksempel tv og i film, samt i mye av Ibsens produksjon. Hos TITAN ble det sjangeren vist med et dramatisert utdrag fra teaterstykket Glengarry Glen Ross, spilt av to av lærerne ved skolen, samt et utdrag fra The Crucible.

Biomekanikk

Biomekanikk er en veldig fysisk form som startet som en motreaksjon til realismen. Vsevolod Meyerhold fra Russland som etter sigende var lei av å spille i ”kjedelige” realistiske stykker, ville gjøre noe som hadde mer villskap og moro i seg. Dermed skapte han den fysiske og overdrevne formen som kjennetegner biomekanikk. Bevegelsene og uttrykkene er surrealistisk overdrevne, ting som kunne vært gjort lavmælt og kaldt blir blåst opp og får et snev av galskap. Dette blir godt illustrert av elevene i et lite stykke basert på tekst av Nikolaj Gogol. Stykket handler om en gruppe restaurantansattes frenetiske forsøk på å få restaurantdriften i orden før en inspektør fra mattilsynet skal komme.

Poetisk realisme

Den poetiske realismen en en forhøyet realisme innover i det poetiske. En litterær, såvel som dramatisk, sjanger. Eksemplene vi får se er ett stykke av Jim Hart selv og ett av Johnny Kwon, et annet fakultetsmedlem. I Jim Harts stykke The Wrestling Show, er rammen realistisk, men hele manuset er på rim. Til tross for manuset poetiske form, er innholdet og skuespillet fremført som realisme. Hos Johnny Kwon er fremføringen i en mer uttalt poetisk form, med stor patos og innlevelse.

Lecoq-masketeater

Jacques Lecoq fokuserte på en læringsmetode som gikk ut på bruk av masker for å øke bevisstheten rundt bruk av kroppsspråk og fysikk. Masketeaterformen er uttalt fysisk, handlingen og personlighetene som introduseres på scenen er drevet mye av det vi umiddelbart kan se: gange, kroppsholdning og attitude. Elevene på TITAN viste et lite stykke skrevet i samarbeid mellom elevene og fakultetet. Rammen var passende nok et varietéshow med noen finurlige personligheter som til å begynne med utelukkende kommuniserer med lyd og kroppsspråk. På tross av mangelen på ord var det ikke vanskelig å forstå hva som foregikk.

Commedia dell’arte

Comedia dell’arte betyr kort sagt komedie gjennom improvisasjonskunst. Tidligere gjerne oppført på utendørsscener under karnival og lignende. Også i denne teaterformen brukes masker og fysisk skuespillerform. Handlingen i stykkene springer ut fra faste roller i kontekst med komisk handling, hjerne improvisert direkte på scenen. I stykket Pay Day ser vi en del av disse standardrollene i en handling improvisert frem av elevene. Comedia dell’arte er humor og definerte roller som man ikke trenger å vite noe om fra før av.