Tur til Galdhøpiggen

Publisert: 07.10.2010 22:44 , av Linnéa Haug

På vei mot Galdhøpiggen. Foto: Kristin Dagestad-Larsen, Ole Haug

Galdhøpiggen – på toppen av Norge

2469 meter over havet troner Galdhøpiggen. Ikke bare Norges, men Nord-Europas høyeste fjell. Hvert år tar nærmere 12.000 mennesker turen opp på Piggen. Enten man er stor eller liten, fjellvant eller en som vanligvis har bena trygt plantet på asfaltgrunn, er det noe helt eget med å stå der oppe og vite at nå er man på toppen.

Det er ikke uten grunn at så mange vil til toppen av Galdhøpiggen og at de som har vært der før vil opp dit igjen og igjen. Å bestige Piggen er slett ikke noen uoverkommelig oppgave. Er du i normalt god form er turen et fantastisk natureventyr.

Utgangspunktet for turen

Det vanligste er å gå enten fra Juvasshytta eller Spiterstulen. Turen fra Juvasshytta er sett på som den letteste, med 600 meter stigning fra hytta opp til toppen av Galdhøpiggen, mens ruten fra Spiterstulen er noe lengre og har 1300 meter stigning. Til gjengjeld må du gå over Styggebreen hvis du drar fra Juvasshytta.

Veien til topps

Vi valgte å gå fra Juvasshytta, og etter en solid frokost var vi klare til å traske av gårde. Første post på programmet var å få utdelt sikkerhetsutstyr til ferden over Styggebreen. Deretter var det å gå i omtrent en time frem til breen og krysse den. På vei over breen var alle godt sikret i tau, med profesjonelle breførere som ledet oss trygt over. Vel over på andre siden er det bare å gå den siste biten opp til toppen. Det er bratt, men så nære målet får du ekstra krefter som driver deg opp.

Et magisk natureventyr

Det er umulig å fatte hvor stort det er å komme til toppen av Galdhøpiggen hvis ikke du faktisk bestiger fjellet selv. Turen opp er akkurat passe utfordrende, og når du står der på toppen føler du deg rett og slett uovervinnelig.

Dessverre var det overskyet og regnvær den dagen vi var ute, så vi så ikke all verden til den berømte utsikten. Men opplevelsen ble ikke noe dårligere av den grunn. Det er noe helt spesielt med å være ute i ren frisk fjelluft og nå målet sitt. Man trenger ikke utsikt for å nyte det.

Vel nede på Juvasshytta bestemte vi oss rett og slett for at dette må repeteres, og så håper vi på klarvær neste gang så vi får sett den fantastiske utsikten. Folk som har sett den sier det er noe av det flotteste de har sett, og Anne Vole, daglig leder på Juvasshytta, bekrefter dette:

– Det er like store stas hver gang jeg er på toppen. Man blir aldri mett på en sånn utsikt.

Galdhøpiggen for de minste

Marte, Hedda og Fredrikke var turens yngste deltagere

Turens yngste deltagere var Marte (7) og Hedda (9) Dagestad-Larsen og Fredrikke Hagen (7). De var steintøffe der de gikk sammen med voksne mennesker som hadde bein som var omtrent dobbelt så lange som deres egne, og så ikke ut til å bry seg om verken regn eller vind.

– Turen var fin, men ganske tøff, forteller mamma Kristin Dagestad-Larsen.
– Det verste var vel at vi kom sist opp til foten av breen. Da hadde de voksne i gruppen ventet lenge, men barna, som var slitne, fikk kun fem minutter med hvile før vi skulle gå videre i tauet. For Hedda på ni år gikk det helt gret, så konkulsjonen vår er vel at det er best å vente til man er ni-ti år. Men vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur og stor prestasjon!

Bresikkerhet

Marte viser hvor galt det kan gå hvis man ferdes uvettig på breen Store og små i tau over breen

For å komme seg opp på Galdhøpiggen fra Juvasshytta må man krysse Styggebreen. Ved Juvasshytta og flere steder på veien bort til breen er det satt opp informasjonsplakater om farene ved å gå usikret over breen. På grunn av dette går de aller fleste (bortsett fra erfarne brevandrere eller veldig dumdristige folk) over i taulag med en brefører foran.

Jon Sjurgard loser oss trygt over og forteller at så lenge vi går med ham er det trygt. Det er nemlig de som tar unødvendige sjanser og går over breen alene uten sikringsutstyr som risikerer å komme utfor ulykker.

Jon Sjurgard forteller om sikkerhet på bre

Juvasshytta i fem generasjoner

At familien Vole er en familie med ekstra tæl og pågangsmot er det ingen tvil om. Historien om Juvasshytta startet i 1884 med oldefar Stor-Knud Vole. Han bygget hytta egenhendig og bar med seg alle materialene selv. Seks alen lang og fire bred var den, og med fire sengebrisker. Siden den gang har den blitt bygget ut betraktelig. Nå rommer den ca 100 gjester. Og hver dag gikk kona hans Kari de to milene opp til hytta med mat – etter at hun hadde tatt seg av stell av barneflokken og husdyrene.

På den tiden var det ingen vei opp til Juvasshytta.

Veien kom i 1936, og ble bygget av bestefaren til Per Vole, Knut Vole.

– Veien tok syv år å bygge, og Knut betalte det av egen lomme, forteller Per Vole.
– Veien sto ferdig tre år før statens vei over Sognefjellet var ferdig.

Og turistene, de kom.

– Bestefar hadde en lastebil som han bygde et hus på. Den fraktet han turistene med. En dag blåste det faktisk så mye at huset blåste av bilen, men da var det heldigvis ingen mennesker ombord, forteller Per.

Ja, Volefamilien var virkelig forut for sin tid. Det var ikke mange biler i Norge på den tiden, men de brukte altså en for å frakte turister opp til Juvasshytta.

Nå for tiden er det Silje og Per Arne Vole, barna til Per og Anne Vole, som eier Juvasshytta og de fire driver den sammen. De er altså femte generasjon av Vole-slekta som driver denne tradisjonsrike hytta.

Per Vole

Møttes på toppen

Per Vole er innehaver av en temmelig sprek rekord:

– Jeg er vel den som har vært oppe på toppen flest ganger. Jeg var guide i 22 år, og har vel vært oppe på toppen et par tusen ganger, forteller han.

Det var også på toppen av Galdhøpiggen Per og Anne møtte hverandre. Anne var guide for et følge som gikk fra Spiterstulen, mens Per var guide fra Juvasshytta. De to fjellvante guidene forelsket seg, og nå er de altså gift og driver Juvasshytta sammen med barna sine.

Om Sommerskisenteret

Per Vole driver også Galdhøpiggen sommerskisenter. Galdhøpiggen sommerskisenter åpnet i 1986 og er åpent hele sommersesongen – avhengig av forhold, som alt annet i fjellet. Skisenteret ligger ved foten av Galdhøpiggen, og her kan du stå på ski på en ekte isbre. Dersom du ikke har skiutstyr kan du leie det på skisenteret. Det er også en kafeteria med 210 sitteplasser.

– Det er vel omtrent 30.000 gjester på Sommerskisenteret hvert år, forteller Per Vole.

Flere aktiviteter

I tillegg til toppturen til Galdhøpiggen og Sommerskisenteret jobbes det også med å utarbeide andre spennende turer i fjellområdet.

– Vi har fått bygget en kopi av den første Juvasshytta, og har tenkt til å la den være utgangspunkt for kulturvandringer. Det er mye spennende både historie og geologi i området, og dette kan være et flott tilbud for eldre og barn som ikke vil gå helt til toppen, forteller Anne.

Fakta om Galdhøpiggen

Galdhøpiggen er ikke bare Norges, men også Nord-Europas høyeste fjell med sine 2469 meter. Galdhøpiggen ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke. Galdhøpiggen ble besteget første gang i juli 1850. På toppen av fjellet ligger det en steinhytte der du kan handle i kiosken samt nyte matpakken din i ly for vær og vind. Det går også an å få stemplet postkortene dine med et eget Galdhøpiggen-poststempel på toppen.

Hvordan komme seg til Juvasshytta

Det aller enkleste er nok å kjøre bil – men husk på at du bør ha kjettinger eller vinterdekk. Om sommeren kan du ta bussen til Lom, og så går det busser opp til hytta derfra.