Hugo Herrman i et av revyens høydepunkter. Foto: Lene Haug, Aktiv I Oslo.no
Stein Steinerrevy
Meta, moro, revyrus, satire. Steinerrevyen tar oss med på en revytrip innover i vridde forventninger, absurde situasjoner og aktuelle samfunnsspørsmål uten å miste publikums oppmerksomhet.
Mindfvck
Det er ved bruk av «prestasjonsfremmende rusmidler» at Steinerrevyen søker Ã¥ «mindfvcke» oss. Steinerrevyen 2011 «Mindfvck» starter friskt med en funky Ã¥pningslÃ¥t hvor det i refrenget nevnes at den ønsker Ã¥ gi oss «sykt perspektiv pÃ¥ et helt nytt nivÃ¥.» Og det revyen prøver Ã¥ fÃ¥ til i følge programbladet, er nettopp dette, Ã¥ snu perspektivet pÃ¥ hodet og etterlate oss med spørsmÃ¥let om hva i helvete som skjedde nÃ¥. Dette vil de gjøre med en trip av en revy, en utforsking av det absurde, forvridde og uforstÃ¥elige.
Gode reaksjoner, høy stemning
Vi starter med slutten; etter forestillingen spurte vi noen tilfeldige om reaksjonene:
- Fantastisk morsomt, mye godt, sier Pirjo.
Hun satte størst pris pÃ¥ lillefinalen og fremhever at ogsÃ¥ sett i kontekst av forutsetningene er revyen en spesiell bragd Ã¥ være stolt av: relativt fÃ¥ bærer lasset (man kunne se dette tydelig under takkeseansen etter revyen; kun en halvfull scene der de fleste skoler ville fylt den helt opp), og de er jevnt over litt yngre enn resten av de som setter opp revyer i Oslo, med hovedvekt pÃ¥ 10.-, 1.-, og 2.-klassinger. Og som oss er hun imponert over de glimrende ideene som luftes, hvordan stemningen i sketsjen «NÃ¥ ere alvor her. Hilsen Sara» blir pinlig og anspent nÃ¥r publikum omtrent anklages for Ã¥ ha betalt for Ã¥ fÃ¥ se barneporno nÃ¥r den femtenÃ¥rige Sara S. Moland, og siden den femtenÃ¥rige Hugo Herrman, truer med Ã¥ kle seg naken pÃ¥ scenen. Ivan Falsen uttaler kort og godt at revyen var veldig bra, proft laget, og legger til at han liker revy veldig godt.
 
Tripper vi???
Som inngangsbillett til selve revyen fikk vi en pille i et doseringsglass og vi blir bedt om å ta den idet revyen starter. Denne pillen, og rusen som den kanskje eller kanskje ikke medfører, fungerer som en konkret rød tråd gjennom revyen: Hvilken effekt har pillen på oss, og så senere på skuespillerne som også tar den?
 
Uten at vi helt vet hvilken effekt pillen vi har fått i oss har, blir skuespillerne i metasketsjer redde for at effekten er kortvarig og forbi for oss og at de må holde oss i en illusjon av placeborus ved å være mest mulig crazy i sketsjene. Dette elementet av galskap er lett å merke. I første akt vurderes det hvorvidt Kristen Gislefoss sin død vil medføre borgerkrig og landesorg og fullstendig kaos, vi møter de innestengte gruvearbeiderne i Chile i en situasjon vi ikke hadde sett for oss, møter en detektiv med de mest utspekulerte tankerekkene for å løse saker.
Også seriøs
Selv om mange av disse sketsjene kan virke useriøse og flÃ¥sete (dog morsomme) nÃ¥r man bare leser korte smÃ¥ notater om dem, mÃ¥ det sies at det er langt fra sant! Mange sketsjer er langt ute (og det er jo et poeng i revyen Ã¥ være «far out»), men ingen av dem mister koblingen til konseptet; snudde forventninger, absurde observasjoner, umoral og moral i salig blanding. Noen sketsjer har som mÃ¥l Ã¥ sjokkere, andre Ã¥ ta opp samfunnsspørsmÃ¥l i nye perspektiver. PÃ¥ tross av at vi kanskje blir sittende halvmÃ¥pende og undrende, merker vi godt at det ligger mye bak sketsjene. Hvor absurde de enn mÃ¥tte virke setter de i gang tanker hos publikum og latteren sitter løst i salen.
 
Observasjonene og ideene er gode hele veien. Vi kjenner oss igjen og relaterer. Et godt eksempel er sketsjen «Forente artister støtter veldedighet og sÃ¥nn» hvor hele skuespillertruppen synger en sang om barna i Afrika og hvor kjipt de har det. PÃ¥ et lerret vises film av noen kjendiser som har bidratt til revyen med hvert sitt vers. Moralen i alles vers er at man mÃ¥ tenke pÃ¥ barna i Afrika og «spise opp maten sin.» Og hvem kan med hÃ¥nden pÃ¥ hjertet si at de ikke har fÃ¥tt denne setningen slengt i fjeset mang en gang i løpet av barndommen ved middagsbordet? Sangen er fengende og publikum nikker anerkjennende og er med pÃ¥ utdritningen av denne læresetningen vi aldri har vært helt enige i. Et glimrende skissert bilde av det banaltrivielle forholdet og inntrykket vi har av den tredje verden og hvordan artister og kjendiser en gang i blant gÃ¥r ut med relativt teite samarbeidssangprosjekter i anledningen Ã¥ hjelpe disse barna.
Et annet eksempel kunne være å trekke frem åpenbart vanskelige tanker rundt barneporno og behovet for å sjokkere i mediene. Sistnevnte blir mer og mer vanskelig og en større og større bragd ettersom grensene stadig tøyes mot det drøyere.
Sketsjen som omhandlet overvåkning i nærheten av den amerikanske ambassaden var ikke min favoritt sånn den ble utført i sin helhet. Men de mer seriøse emnene som ligger under den tørre dialogen og det litt platte plottet er jo selvsagte; en kritikk av de norske myndigheter (slik jeg forstod det var gjengen vi så på scenen norske overvåkere for USA) som ikke klarer å holde på hemmeligheter og ha lojale borgere, og av USA, som jo driver med utbredt overvåking i andre land, samt også av en simpel form for rasisme vi ser brer seg ut med krigen mot terror er med i sketsjen. Med andre ord; selv i det underlige og tilsynelatende useriøse er det mye seriøst å få med seg.
Provoserende med sjarm
Jesus og den kristne Gud drites ut, det tulles ganske voldsomt/harmløst med Muhammed (pÃ¥ en snedig mÃ¥te som gjør at vi alle til Ã¥ begynne med er redde for at kan bli en ny runde med ytringsfrihetskonflikt og dødstrusler knyttet til tull med religion, men heldigvis er sketsjen «harmløs»). NRK drites ut, den amerikanske ambassaden, norske myndigheter, den klassiske detektivsjangeren, gameshows. Materiale som i noen situasjoner kunne laget stor stÃ¥hei er her velgjennomtenkt og fungerer avvæpnende.
Alt i alt veldig bra
Alt i alt er revyen sjarmerende, morsom og engasjerende. Tankene bak sketsjene er hele veien gode, på tross av noen få sketsjer med rotete skript og litt utight gjennomføring. Det går ganske opp i opp; der hvor noe mangler er noe annet veldig godt. Noen av metasketsjene er skuespillerteknisk vanskelige å bære og holde morsomme samtidig som de er veldig rødtrådformidlende, men vi forstår revyen bedre gjennom dem og poengene er klare og setter stemningen.
Bandet spiller energisk og dynamisk sammen, spesielt i de store sangnummerne kjenner publikum takten gå gjennom kroppen og spesielt under ouvertúren smiler vi og gjenkjenner biter av kjente og kjære låter. Kapellmesteren (Mattias Krohn Nielsen) har åpenbart gjort en god jobb og det samme må absolutt sies om de tre unge og dyktige instruktørene. (Frederik Aakre, Magnus Viljanmaa Mossige og Ole Engeset.) De enda litt yngre skuespillerne gjør mang et krumspring og har de fleste rollene på plass så det suser! Noen småfeil med lydanlegget; en video med dårlig lyd og en sang hvor det var litt vanskelig å få med seg hva som ble sunget var tilstede, men ellers var alt vel gjennomført også teknisk.
Steinerrevyen 2011, Mindfvck, klarte det den ville; Ã¥ starte noen nye tankerekker, gi publikum bakoversveis og smÃ¥sjokk, vri rundt pÃ¥ noen perspektiver og noen nye vinklinger pÃ¥ stadfestede «sannheter.» Vi ble mindfvcked.
Steinerrevyen 2011 spilles fra 3. – 9. januar. Billetter kan bestilles pÃ¥ tlf: 98 63 27 66. Se ogsÃ¥ Steinerrevyens hjemmeside >>
blog comments powered by Disqus