Hvor er Willy, med skuespiller Mikkel Gundelich Mikkelsen.
Foto: Kai Rune Storhagen, Aktivioslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Middels sex og champagne

Sexy spiondans, mangel på gode poeng og stikk av morsomheter var Stabekkrevyen i et nøtteskall.

Klisjéene ble litt for mange og sketsjene for få. Årets Stabekkrevy sliter med de gode poengene og en sammenhengende forestilling. Mye sang og dans, og lite sketsjer, preget kvelden. Likevel glimtet elevene til med enkelte numre og klarte med det, pluss en god dose sjarm, å dra seg opp et par hakk.

Idé og konsept – karakter 3

Stabekkrevyen når ikke helt opp i år. Sex, Champagne og Spionasje er ikke en særlig original tanke. Når det er sagt glimtet de likevel til med noen nok så originale og nyskapende enkeltsketsjer, som for eksempel River i Burka. En enkel og kort fremføring hvor fem burkakledde damer danser riverdance. Et uventet og morsomt syn, som tar fordommene våre ved roten. Likevel er det også et par klisjéer som drar ned karakteren i denne kategorien. Sketsjer om sex, homofili og litt mer sex går igjen litt for ofte. I tillegg er det litt uklart konsept og en utydelig rød tråd. Flere av sketsjene virker litt tilfeldig, noe som gjør det litt vanskelig å holde tritt.

 

Humor – karakter 3

Humoren blir litt intern til tider, i tillegg til at det blir i overkant mye oppbrukt sexhumor. Men ved å mobbe sine egne vestkantrøtter og sin stigmatiserte tilværelse, vinner de publikums sympati. Sketsjen Back Packing skårer nok flest poeng her. Selv om det er noe vi har sett før, er dialogen klar og tydelig, skuespill på sitt beste og sluttpoenget morsomt. Bærumsgutta Mikkel Gundelich Mikkelsen og Ludvig Kolsrud gjør seg klare for en ekstrem ekspedisjon. Det er i hvert fall det vi tror, helt til det viser seg at de bare skal ta buss 31 til Tøyen.

Skuespillere – karakter 4

De ti skuespillerne er nesten like mye på scenen. De presterer godt og virker tilsynelatende avslappet. Likevel mangles det lille ekstra som gjør at minnet om den enkelte prestasjon brenner seg fast.

Film av revyens beste sketsj (ifølge revysjefene):

Musikk – karakter 5

Livebandet med sin Blues Brothers-inspirerte stil, viste seg fra sin beste side. Rett etter pausen, da de dro til med et stemningsskapende saksofonsolo, satte de standarden. Sangnummeret Den skjønne Elviras død, mobber opera og dens overdrevne pomp og prakt. Glidende overganger fra en melodi til en annen, gir det hele et Beat for Beat preg og skuespillerne får vist frem litt ekte talent.

Dansere – karakter 5

Revyen stiller med tre selvstendige dansere som gjennomfører koreografien fint, og det er tydelig at de kan å danse. Likevel har danserne hver sin unike stil og særpreg, noe som blir et hinder for synkrone bevegelser til tider. Aller mest imponerte de i et dansenummer i andre akt. Moderne dans til Skrillexlåt var befriende på en sær måte.

Tekster – karakter 4

Tekstene var gjennomsnittlig helt ok. Noen originale og tydelige, og andre litt langdruge og slitsomme. Hele revyen bar preg av mye dans og sang, og lite sketsjer – noe som var synd, for det var i et par av sketsjene de gjorde det aller best. Og på sitt beste var det når de klarte å holde tekstene korte og konkrete, og budskapet enkelt og presist.

Aktualitet – karakter 3

Det er litt for lite spisse tunger og samfunnsaktuelle temaer i denne revyen. Nærest suksess er Stabekkelevene likevel i sketsjen Miljøkonferanse. USA, England, Norge, Frankrike, Russland, Kina og Frankrike diskuterer klimatiltak for en bærekraftig utvikling. Norge sitter i en selverklært særstilling og trenger egentlig ikke føye seg etter noe – vi trenger nemlig penger til å kjøpe klimakvoter. Denne sketsjen var også en av få med tydelig sluttpoeng.

Kostymer – karakter 5

Kostymene er gjennomført og setter en ramme for det som utspiller seg på scenen. Kostymeskift til hver sketsj gjør at vi skjønner at ingen antrekk er tilfeldig. På toppen av det hele går kostymeskiftene raskt og man henger seg ikke opp i lange pauser mellom sketsjene.

Lyd, lys og scene – karakter 4

Scenen er ryddig og oversiktlig, med bandet plassert bakerst. Lyset er bra og kun en gang skjer det en liten glipp, hvor skuespillerne blir stående noen sekunder i mørket. Bandet får også den lyssettingen det fortjener i løpet av forestillingen. Lyden er litt dårlig tilpasset jentenes lyse stemme og enkelte ganger blir lyden ubehagelig høy. Et par ganger mister også skuespillerne lyden, men ikke verre at man som publikummer klarer å oppfatte konteksten.

Totalopplevelse av Stabekkrevyen – karakter 4,00

Stabekkrevyen tar oss ikke med til nye høyder, men presterer jevnt over greit. Kravet til aktualitet taper de dessverre på, siden mye virker litt tilfeldig og lite sammenhengende. Med unntak av en håndfull sketsjer, var det lite av fjorårets samfunnsproblematikk ute og gikk.

Likevel får de pluss når de først treffer blink, for da treffer de så det suser. Litt mindre sang og dans, og litt mer aktuelle sketsjer ville løftet denne revyen den siste biten over målstreken.

Pausemat: God
Orden og adferd: God

Forestillinger: 23. – 27. januar kl. 19:00 (hver dag)
Billettbestilling: 93 41 55 08 / 98 10 56 17

Se flere bilder fra Stabekkrevyen på Flickr >>

Se oversikt over alle skolerevyene i vår Skolerevyguide >>