Schlierenzauer

Gregor Schlierenzauer var stolt av å være den siste til å hoppe i Holmenkollbakken før den nye skal bygges.
Foto: Vincent Hasselgård

Ingen hopper etter Schlierenzauer

Den unge østerrikeren Gregor Schlierenzauer sto alene igjen på toppen etter sitt supre hopp i første omgang på hele 125,5 meter. 18-åringen strakk seg til 123,5 meter i andre og vant dermed det siste hopprennet i Holmenkollen slik vi kjenner bakken. Bjørn Wirkola var til stede og måtte se Schlierenzauer gjøre det godt. Det er ingen tvil om at det er vanskelig å hoppe etter Wirkola. Det er heller ingen tvil om at i denne bakken kommer aldri noen til å hoppe etter Schlierenzauer.

Gregor Schlierenzauer sa at han var stolt over å være sistemann som hoppet i den gamle Kollen. At han også vant rennet satte en spiss på det hele.

- Jeg blir historisk, smilte vinneren til pressen etter å ha fått den siste førstepremien.

Lite vemod og mye fremtidstro
Ellers var det ikke mye vemod som preget verken hoppkonger eller ekte konger denne dagen. Det var heller forventninger til en ny og moderne hoppbakke i Holmenkollen. Både Hans Majestet Kong Harald og Bjørn Wirkola gleder seg til å få en ny og moderne bakke.

Dagens unge hoppere er av samme oppfatning. Tom Hilde og Bjørn Einar Romøren som sikret seg henholdsvis andre og tredje plass etter super innsats i det siste rennet var heller ikke veldig vemodige til sinns. Bjørn Einar Romøren som er oppvokst med og fortsatt har daglig utsikt til Holmenkollbakken, synes likevel at det er litt rart at siste hoppet er tatt i drømmebakken hans. Bortsett fra det var begge medaljevinnerne mer opptatte av fremtiden enn av fortiden.

Mens Gregor Schlierenzauer var stolt av å være sistemann i bakken var Tom Hilde av en annen oppfatning.

- Det blir morsommere å være en av de første som hopper i den nye i stedet for en av de siste i den gamle, sa Tom Hilde til det fremmøtte pressekorpset.

Verdig farvel

Espen Bredesen, Bjørn Wirkola og den mestvinnende hopperen i Kollen gjennom tiden, kombinertløperen Bjarte Engen Vik var blant dem som sto på scenen under den offisielle avskjedsseremonien for Holmenkollbakken slik vi kjenner den.

Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch fremførte sammen med mannskoret Gaasehud den nykomponerte “Kollenhymnen”. Hymnen var en perfekt hyllest til bakken. Det hele ble avsluttet med skikkelige smell og stort fyrverkeri fra hoppkanten, som en symbolsk sprengning av bakken.
Sportslig satte de norske hopperne et skikkelig punktum med 2., 3., 6. og 9. plass. De to siste ved Anders Jacobsen og Anders Bardal.

Publikum kunne gjerne ha møtt mer mannsterke opp, det var synd at bakken ikke var helt full. Arrangørene hadde håpet på 35.000 tilskuere men det kom bare rundt 22.000. Det var på tribunene det var litt glissent, arenabillettene hadde det gått mange av og på Gratishaugen stod tilskuerne tett.

Polsk folkefest

Den siste Holmenkollsøndagen i gammel bakke var i stor grad en polsk folkefest. Kollenbrølene for de polske hopperne var like høye og entusiastiske som for de beste norske. Hoppsporten er ekstremt populær i Polen, og Kollen var preget av polske flagg, stemmer og farger. Alle polakkene kunne glimtvis få det til å virke som vi var et helt annet sted enn i urnorske Holmenkollen.

Ny bakke til prøve-VM i 2010

Det er ikke så mye som er sikkert når det gjelder nye Holmenkollen ennå, det eneste som er helt sikkert er at det ikke blir noe hopprenn i Holmenkollen i 2009 og at den nye bakken må være klar til 2010 når det skal arrangeres prøve-VM. Og sist men ikke minst at det skal være VM i den nye bakken i 2011. Et samlet hopp-Norge er opptatt av at den nye Holmenkollbakken også skal by på skikkelige treningsforhold. Vindskjerming og sikring mot tåke er svært viktig. Både vind og tåke har vært utfordringer i den gamle bakken.

Pause i verdens eldste hoppbakke

Holmenkollbakken er verdens eldste hoppbakke. Det er ikke egentlig den samme bakken som har stått i Kollen siden 1892, men bakken regnes som verdens eldste. Så selv om dagens bakke rives vil det alltid være et historisk sus over Holmenkollbakken. Da det første Holmenkollrennet ble holdt i 1892 satte Arne Ustvedt bakkerekord med 21,5 meter. Og det var selvsagt ikke i dagens bakke. Den bakken vi kjenner så godt fikk sin form og profil i forbindelse med OL i 1952. Etter den tid har det ikke skjedd de helt store forandringene med Holmenkollbakken, selv om den jo har blitt rustet opp og pusset opp. Med unntak av årene under krigen har det vært arrangert renn i Holmenkollen nesten uavbrutt hvert eneste år fra 1892.

Mange flere hopp

Den gamle Holmenkollbakken ble bygget ut hele 18 ganger fra 1892 og frem til i dag. Behovene endrer seg med tidene og den gamle bakken henger ikke med lenger. Det er tid for å bevare gjennom forandring.

Derfor blir det altså en hoppause, og ingen vet helt hvordan den nye bakken blir, ennå. En ting er skikkert: ny bakke blir det og mange flere hopp. Det gjelder at nye Holmenkollen blir et anlegg det står respekt av og som gjør at de stolte hopptradisjonene i Kollen, Oslo og Norge kan føres videre. Hopp-Norge ønsker seg en sikker bakke som er skjermet mot vind og med lyskastere som er så sterke at tåken ikke lenger blir noen problem. De ønsker seg en helårsbakke med mange småbakker slik at Holmenkollen kan bli et skikkelig anlegg også for unge hopptalenter både til trening og konkurranser året rundt.