Rodes hus på Rodeløkka i Oslo.
Foto: Ane Charlotte Spilde, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Rodeløkka

Oslos bortgjemte oase

I en evig pulserende by som Oslo kan ro og stillhet være en mangelvare. Rodeløkka er en av de få, men vel bevarte oasene det er mulig å oppspore om en ønsker fred og sjelero eller en reise tilbake i tid.

I det ellers så travle og støyende Oslo har et lite område kalt Rodeløkka klart å bevare den rene og uberørte stillheten. Det usjenerte området ligger kant i kant med det hektiske Grünerløkka, og i det en krysser grensen senker roen seg umiddelbart. Når man vandrer langs de sjarmerende og trange gatene, er noe av det mest slående de vakre uteområdene.

De fleste boligene har grønne hager, autentiske steintrapper med blomsterpotter og romantiske roser som vikler seg rundt de hvitmalte tregjerdene. De gamle fargerike trehusene er så godt bevart at det nesten kan virke som om tiden har stått stille de siste 150 årene.

Sanering og murtvang

Rodeløkka er kjent for sin trehusbebyggelse som vokste frem som en forstad til Kristiania etter byutvidelsen på midten av 1800-tallet. Trehustrenden skulle imidlertid få en rystende knekk, da strøket ble tatt innenfor bygrensen og ble en del av saneringsplanene og murtvangen som herjet på denne tiden. Etter dette begynte forfallsprosessen. Beboerne så ikke lenger behovet for vedlikehold, da husene uansett ville bli tvangsrevet. På denne måten utviklet Rodeløkka seg sakte men sikkert til et slumområde der kun de fattige arbeiderne bodde.

Redningen til Rodeløkka kom på starten av 70-tallet, og skulle vise seg å være studentene. De og andre unge mennesker fant området idyllisk, og hadde muligheten til å kjøpe opp eller leie de gamle trehusene på grunn av de svært lave prisene. De igangsatte beboeraksjoner mot rivingen, og fikk støtte fra offentlig kulturminnevern og private organisasjoner som Fortidsminneforeningen og Selskapet for Oslo byes vel. Med denne støtten ble husene pusset opp og utstyrt med moderne sanitærinstallasjoner. På grunn av standardhevingen ble både befolkningen og kommunepolitikerne påvirket i positiv retning til å gå inn for bevaring.

Idyllisk fortid

I dag representerer Rodeløkka den idylliske fortiden der alt gikk mye saktere. Tidsklemma som begrep var enda ikke oppfunnet, og den øredøvende trafikkstøyen et ukjent fenomen. For alle utbrente og stressede sjeler kan dette området brukes som rekreasjon. Rodeløkka egner seg perfekt for rolige spaserturer og kan by på kulturopplevelser litt utenom det vanlige. Enten en vil studere de gamle trehusene og deres byggemetoder, eller kun la blikket vandre rundt om i de mange hagene, er dette et sted vel verdt å besøke en ettermiddag i en ellers så hektisk hverdag.

Severdigheter

Rodeløkka er en severdighet i seg selv, da nærmere bestemt trehusbebyggelsen. Den finner du hovedsaklig i Fjellgata, Langgata, Tromsøgata, Bodøgata og Solhauggata. Her kan du gå opp, ned og på langs for å ta inn den rolige atmosfæren og betrakte de verneverdige trehusene.

Trykk for på bildet for større kart.

Rodes hus i Langgata 34 er verdt å stoppe opp ved. Rodeløkka er oppkalt etter Stiftsprost Frederik Rode, som i 1854 kjøpte området av Dælenengen gård. Det gule huset lyser opp i gaten, og på gjerdet utenfor er en informasjonsplakat om hvordan Rodes hus ble til, satt opp for de interesserte.

Slik kommer du deg til Rodeløkka med kollektivtransport:

Buss 20 og 21 til Carl Berner
Buss 30 til Dælenenga
Buss 31 til Sofienberg
T-Bane 5 og 6 til Carl Berner
Trikk 17 til Sofienberg

Rodeløkka Velforening