Drømmen om å padle på Glomma
Endelig skulle drømmen om å padle på Norges lengste elv bli virkelighet. Elven er 604 kilometer lang. På den aller første turen nøyde vi oss med å padle 22 kilometer, men det er jo en begynnelse. På ekspedisjonen Glomma 2007 var det 12 medlemmer, fire voksne, fem barn og tre ungdommer. 2007 var den våteste sommeren noensinne. Likevel var det en fantastisk tur.
Vi Aktiv I Oslo.no er så heldige av vi kjenner Rolf Hilton som driver Canorado som nettopp tilbyr kanopadling på Glomma. Vårt yngste ekspedisjonsmedlem på ett år førte til litt begrensninger med hensyn til hvor strabasiøs turen kunne være, og vi bestemte oss for bare å satse på den roligste delen av turen. Canorado kan tilby en tredagers tur der gjestene starter i Koppang og padler ut til en av Koppangsøyene, dagen etter blir du kjørt med bil til Atna og padler en lang og flott tur tilbake til leiren. Dag tre padler du nedover fra øya og så langt du kommer. Når du er lei og vil på land er det bare å komme seg inn til bredden og ta en telefon, så blir du hentet og kjørt tilbake til bilen eller bussen.
Alder og vær setter noen få begrensninger
Både været og alderen på deltagerne gjorde at vi valgte en variant med leirplass på fastlandet og to dagsturer i stedet for overnatting på en øy om enn aldri så idyllisk. Vi kom frem ganske sent på en fredag ettermiddag. Rolf hadde gjort klar en hyggelig leirplass til oss, med både ved, kaffekjele og vann. Det var bare å slå opp teltene og pressenningen, for selvsagt regnet det, men naturen kan i grunnen være ganske fin i regnvær. Du sitter der i mørket, rundt bålet under en pressenning som regnet trommer uavbrutt på, du griller pølser og steker pannekaker på bålet, griller Marshmallows og epler. Rolf forteller skumle historier om folk i tidligere tider akkurat på denne leirplassen som ikke hørte flomsignalet. Vi ble møtt av skilter som forteller oss at ved flom kan deler av elvebredden bli lagt under vann på kort varsel. Senere skulle de vise seg at vi hadde valgt en av helgene da regnet fikk veiene til å svømme over til vår Glommatur, men Glomma holdt seg snill.
Glomma fra Aursunden til Fredrikstad
Det er absolutt mulig å padle det meste av Glomma og en del eventyrere har gjort nettopp det, men det er nok ikke en tur for nybegynnere og barn. Elven byr på mange fosser og damanlegg og det blir en del lange bæringer rundt stryk og anlegg selv for de aller dristigste i elvekajakk. Navnet på Glomma var opprinnelig Galumr som kommer av ordet raumr som betyr larm. Elven lyder to navn: Glomma og Glåma. Den heter Glåma nord for Elverum og Glomma fra Elverum til den møter Oslofjorden. Aursunden ligger litt nordøst for Røros og det er herfra elven starter sin ferd mot havet.
 
Flommer har det vært
Det har vært mange flommer i Glomma, de to verste er Storofsen og Vesleofsen. Storofsen kom i 1789. Den er det få som husker, men Vesleofsen i 1995 har mange friskt i minne. Den gangen var det bare merkene fra selveste Storofsen som var synlig og vannflaten.
Glomma er en viktig elv
Glomma forsyner store deler av Østlandet med vann og har vært en viktig vannvei som har sørget for kommunikasjon. Tømmer har vært fløtet på Glomma i uminnelige tider. På det meste gikk det 14 millioner tømmerstokker nedover elva. Det var 1952 som var toppåret. Det var tømmerfløting på Glomma helt frem til 1985. Glomma er en livsnerve i Norge og mottar vann fra mange bielver på sin vei. Glomma er rik på fisk og er svært populær blant sportsfiskere. I Glomma kan du fiske gjedde, ørret, sik, abbor, mort, brasme, laue, gjørs, regnbueørret og lake. Tidligere var det også mye kreps i elva, men bestanden ble smittet med krepsepest og har ikke tatt seg opp siden.
Regn og tipi
Etter en god natt med søvn, noen ble litt våte, men det var av regn og ikke flom, var vi klare til å kaste oss i kanoene og padle ned mot Stai Bru. Før vi rakk å gni søvnen ut av øynene kom imidlertid Rolf kjørende og med seg hadde han mer ved og noen lange staur.
- Vi må få opp en tipi her, sa han
Vi hadde bare småtelt og det var faktisk litt småtrist under pressenningen. Den var ikke så stor og det regnet såpass at vi hadde litt problemer med systemet vårt for å få vannet til å renne ned av pressenningen uten at det kom store fosser ned på oss. Vi ble derfor veldig entusiastiske med tanke på en tipi. Etter en del strev og samarbeid av ypperste klasse kunne vi stolt konstantere at vi hadde lykkes med å reise en tipi av ypperste indianerkvalitet. Den tipien skulle bli god å ha, min tipi er mitt hjem sies det.
Med kano blant Koppangsøyene
Vel ute på elven, glemte vi at det regnet. Det var vakkert og det var morsomt. Området rundt Koppangsøyene er helt unikt. Elvene snor seg og deler seg i utallige strøk. Du kan padle strekningen vi padlet mange ganger uten å padle i de samme løpene. Området er en deltalignende labyrint med talløse banker, øyer og holmer i evig forandring. Elven er stort sett grunn og derfor trygg, Noen steder er den så grunn at det krever litt kløkt å komme seg over uten å måtte vasse litt, i hvert fall hvis du har spist litt mye. Det er nok strøm til et padlingen er spennende og utfordrende med små stryk som krever litt styring og roping.
- Bakover på høyre side, brems, full fart fremover.
Det blir aldri kjedelig men heller aldri skummelt selv med så pass mange små barn. Dette er familievennlig elvepadling i et paradislignende landskap. Området byr på perfekte sandstrender og utallige fiskemuligheter. Det har vært bosetning på Koppangsøyene helt siden steinalderen og det var på øyene den opprinnelig bosetningen i området var. Navnet Koppang kommer av kaupangr som betyr kjøpested. I middelalderen var det et stort marked ute på disse øyene; Kaupangermart’n. Det lå til og med kirker ute på øyene på den tiden. Det lå flere gårder ute på øyene, men stadige flommer førte til at gårdene ble flyttet inn på fastlandet, fortsatt er det imidlertid jordbruk på en del av de største øyene.
Dyreliv og fugleliv
Vi så ikke så mange dyr, antagelig hadde selv dyrene søkt ly for regnet, men vi så ting vi var temmelig sikre på at var beverhytter. Det er registrert minst 15 beverhytter i området. Canorado tilbyr i beversafari i tillegg til ypperlig service, transport og kanoutleie. Langs elvebredden beiter massevis av elg og rådyr. Hjort, oter, hare, rødrev og grevling er andre dyr du kan støte på. Koppangsøyene er svært populære blant traner. Hvert år kommer cira 100 traner til øyene. Ender av mange slag er overalt og i alt er det registrert 101 fuglearter i området.
Super henteservice
Ved bensinstasjonen på Stai trakk vi kanoene opp på bredden, klatret opp og inn på den tørre bensinstasjonen. Dryppende våte barn ble tørket med håndklær vi hadde i vanntette pakninger og varmet opp med kakao, pølser og sjokolade mens vi ventet på at Rolf skulle komme å hente oss. Damen på stasjonen var svært hyggelig og blid da hun hørte om vår kanotur.
- I dette været?
Vi bare smilte, men vi kunne se at hun mente det måtte være forferdelig. Men dere skulle sett fjeset hennes da vi kom tilbake dagen etter i omtrent samme forfatning. Hun trodde vi var gale. Imidlertid kan vi forsikre dere om at padling i regnvær ikke er å forakte, på en måte setter det en spiss på det hele. Opplevelsen blir litt villere og selv den mildeste tur kan få deg til å føle deg litt barsk og ekstrem. Det er en følelse som slett ikke er å forakte.
Vi ble kjørt tilbake til leirplassen hvor tipien ventet. Det var bare å fyre opp et skikkelig bål og så var vi varme på et blunk. Transportservicen til Canorado er virkelig super. Hvis du vil padle fra A til Å er logistikken med biler og henting av mennesker og kanoer ofte problematisk. Det er ganske kjedelig å padle tilbake igjen, i hvert fall oppover en stri elv.
Litt bålkos og vi gjør det en gang til.
Bål ute er bra, men bål inne kan være ennå bedre. Det var bra med tipibål denne kvelden. Det ble en ganske sen kveld med mye allsang, øl, vin og deilig mat. Neste morgen regnet det like mye, men nå som vi visste hvor fin turen var nølte vi enda mindre. Vi padlet en helt annen vei mellom holmene og opplevde en ny elv.
Vi hadde omtrent ti minutter med oppholdsvær hele helgen, til sammen, ikke sammenhengende. Likevel gav det mersmak, Ja, vil padle mer på Glomma. Vi tør nesten ikke tenke på hvordan det kan være en solskinnsdag.
Nå drømmer vi om Glomma og Koppangsstrendene i solskinn.
blog comments powered by Disqus