Disse guttene gjør mye av jobben bak Norges suksess på skiskytterstadioen. Fra venstre Jon Kristian Svaland, Reidar Røisland, Morten Hegle Svendesen og Thomas Søderberg. Foto: Ksenia Novikova, aktivioslo.no  (CC-lisens | Flere størrelser).

Gutta i bua

Bak en skikkelig vellykket dag for de norske skiskytterne står et skismørerteam, med godt humør og en arbeidsmoral uten like. Det er ikke ofte vi hører om dette sagnomsuste yrket, men i følge gutta i bua gjør et takk fra en utøver lange arbeidstider vel verdt det.

PÃ¥ andre siden av Holmenkollbakken rett over selve skiskytterstadioen ligger tre store trailere. PÃ¥ en skilt ved siden av stÃ¥r ordene «Wax trucks» skrevet i store svarte bokstaver. PÃ¥ den største av bildene, som er prydet med bilder av de norske skiskytterne banker vi pÃ¥ døren. Lukten av stearin smyger seg inn i nesen nÃ¥r døren Ã¥pnes og fem smilende ansikt vender seg mot oss. Over høyttalerne gjaller «What if god was one of us». Klokken er 11 og arbeidsdagen har akkurat begynt, vanligvis begynner dagen i syv-tiden, og varer mellom ti og fjorten timer.

- Er deilig med slike dager som dette fra tid til annen, da kan en rulle litt lenger i sengen, sier Morten Hegle Svendesen, mens han merker skiene som står på en rad langs en av veggene. 1,2, 3, 4 de skal slipes på nytt, slik blir de perfekt til neste ukes konkurranser.

 
Slik ser det ut når alle er i fullt arbeid, Foto Ksenia Novikova, aktiv i oslo.no.

Veien til yrket er fullt av tilfeldigheter

- Det var veldig tilfeldig, det er ingen utdanning for de som vil blir skismørere. De fleste av de som har denne jobben har vært utøvere, eller bare elsker og gå på ski, sier Svendsen. Reidar Røisland og Jon Kristian Svaland har begge vært utøvere med lange karrierer innenfor skisporten, de har lært ettersom årene har gått.

Inne i traileren har hver av guttene sin egen arbeidsbenk, på en rolig dag som dette handler arbeidet i stor grad om å gjøre det de ikke rekker på konkurransedagene. I første omgang skal det legges  glider på alle skiene, som skal brukes dagen etter. Reidar Røisland holder en blå gliderbit mot noe som ligner på et strykejern, den er den letteste av gliderne, derfor er det alltid den en skal starte med. Han lar strykejernet gli forsiktig over skien, før han setter den opp mot veggen. Lukten av stearin blir sterkere for hver dråpe som treffer skien. Med siker hånd tar han en skrape og skraper av glideren han la for ikke lenge siden, dette gjentar han flere ganger i løpet av dagen.

- En bør elske å gå på ski for at denne jobben skal være morsom, hvis du ikke liker ski vil en nok kanskje synes dette er relativt kjedelig, sier Svendsen og ler.

 

Rekker sjelden en lang lunsj

- En rekker jo alltids lunsj, men vi sitter sjelden lenge. Vi har kun pause når dagens siste løp har begynt, forteller Svendsen. Klokken har blitt ett og vi har gått de fem meterne fra smørebilen til spisesalen. Det er et stort utvalg mat på et langbord i midten av rommet. Rundt oss sitter de andre nasjonene, tempoet i spisesalen er rolig i dag.

- På vanlige dager går løpene i bakgrunnen, og stemningen er ganske mye mer full av lyd, sier Svendsen. Hele smørerteamet har nå kommet ned til salen, og latter fyller rommet. Teamets siste medlem Jon Kristian Svaland er også på plass nå etter å ha tilbrakt morgenen på en pressekonferanse fordi han også er damenes trener om sommeren. Han og Søderberg er de to i teamet som er ansatt gjennom hele året, de andre har deltidsjobber ved siden av. Svendsen jobber i bank, mens Røisland jobber med å legge asfalt.

 
Det er viktig at skiene testes mot hverandre, for å se hvilke som glir best. Foto: Ksenia Novikova aktiv i oslo.no.

Testen er det viktigste

I enden av traileren er gasskammeret som gutta i bua kaller det, her inne preppes og slipes skiene. Dette er rommet til Thomas Søderberg, han må ofte jobbe med døren igjen og en maske over ansiktet på grunn av støvet fra de forskjellige skismøringene. På rolige dager legger han smøring, som kan testes slik at utøvernes blir eksepsjonelt bra på konkurransedager.

Klokken halv to blir åtte par ski pakket sammen og tatt med ned til arenaen. Søderberg, Svaland og Svendsen har skiftet nå skal de gjøre det de liker best, nemlig å gå på ski. På vanlige dager gjøres denne biten sammen med utøverne, men rolige dager brukes til å teste nye ideer, og produkter. Først må alle skiparene gås inn, det gjøres ved at guttene går en treningsrunde på alle parene. Deretter går de to og to sammen og tester skiene mot hverandre. Den skien som vinner med flest fotlengder prøves igjen dagen etter før konkurransen. Også snøen testes med et mikroskop, som viser hvor store snøkrystallene er.

- Testen er det viktigste, det tar lang tid for en smører å bli kjent med hvilke ski og hva slags smøring utøveren foretrekker , forteller Svaland og viser frem diagrammet som bedømmer skiene, mens vi går oppover mot bilen igjen.

Dette støvet innebar før en stor helserisiko for skismørerne, nå renser et anlegg i bilen vekk alt støvet. Foto: Cecilie Storbråten Gjendem , aktivioslo.no.

Ikke uten helserisiko

I fjor fikk Norge også sin egen smørerbil, før var det vanlig at de norske skismørerne fikk en liten, blå bod. Miljøet i disse er ikke veldig helsevennlig, forteller guttene oss. Røisland stikker hånden inn i et hull over arbeidsbenken sin og viser oss en håndfull grått støv som svever ut i luften.

- Her inne blir luften renset hvert minutt, før pustet vi inn det støvet og det var ikke uvanlig at en gikk hjem med litt vondt  i hodet, og en følelse av å være kvalm, men det har ikke vært et problem siden vi fikk denne bilen, forteller Svendsen.

Smørerne er også veldig takknemlige for at de nå slipper å pakke sammen alle skiene og benkene for hver gang de skal forflytte seg. Før de kan gå hjem må all glideren, som ble langt på tidligere den dagen tas av og de siste tingene sorteres før arbeidsdagen kan ta slutt. Vanligvis er klokken nærmere syv om kvelden før dette blir en mulighet, men i dag er klokken bare fire idet gutta beveger seg mot hotellet.