Aktiv I Oslo.no fulgte ordfører Fabian Stang en hel arbeidsdag.
Foto: Erik Brandsborg, Aktiv I Oslo.no (Flere størrelser)

Drømmedag på jobb med Fabian Stang

Førstemann ut i vår serie med yrkesportretter er ingen ringere en ordfører Fabian Stang. Svært velvillig stilte Oslos øverste sjef opp for å gi et innblikk i ordføreryrkets hemmeligheter. I en hel dag ble Fabian Stang fotfulgt av Aktiv I Oslo.no’s utsendte. Han svarte på alle spørsmål, smilte til fotografen og lot oss være flue på veggen.

Ordføreren er bystyrets sjef, bystyret er byrådets sjef og byrådet er Oslo kommunes sjef. Vi snakker altså om sjefen over alle sjefer innenfor Oslos kommunegrenser.

Stort kontor

Sjefen har hjørnekontor i Rådhusets vestre fløy, originale Munch-malerier på veggene og vakker utsikt over Rådhusplassen.

Bystyret i Oslo Kommune består av folkevalgte politikere, som er Oslo kommunes øverste myndighet. De er 59 stykker i tallet og de fleste er deltidspolitikere. Kommunepolitikk er forsatt en arena for ildsjeler. Imidlertid har bystyret et ganske stor sekretariat med profesjonelle medarbeidere som bistår bystyret.

Ordføreren i Oslo er ikke direkte valgt av innbyggerne, men valgt av flertallet i bystyret. Ordføreren er fulltidsansatt og har et eget kontor; ordførerens kontor med syv ansatte.

Fabian Stang får dessuten hjelp av politiske rådgivere. Torbjørn Furulund er ansatt som politisk rådgiver for ordføreren og Oslo Høyres Bystyregruppe. Han møter oss på forværelset og forklarer hvordan ting vil foregå.

Dagsprogram for viderekommende

Dagsprogrammet er langt og Fabian Stang er rolig, smilende og svært effektiv.

- Klokken 10:00 skal jeg motta en kinesisk delegasjon her i hallen. Klokken 11:00 skal jeg til NRK for å være med på et barneprogram som heter Kometkameratene. Vet dere noe om det?

Vi visste ikke så mye, bortsett fra at fotografen kunne teksten til kjenningssangen.

- Etter det har vi tid til lunsj. Formøte til forretningsutvalget kan dere ikke være med på, men dere kan være med i Forretningsutvalget. 15:30 skal jeg møte noen angående Barnas Klimafestival, de kan blir litt stresset hvis dere er til stede. Klokken 18:15 skal jeg holde en tale på konferanse «Demens i Oslo» i forbindelse med Alzheimerdagen. Det kan dere være med på. Deretter er det møte i representantskapet i Høyres Hus kl. 19:00. Høres det bra ut?

- Ja, sier vi, og er temmelig overveldet av ordførerens arbeidsdag.

 

Hvordan kan du bli ordfører?

- Vi skriver om yrker, forklarer vi. Det er en artikkelserie om fordeler og ulemper ved ulike Osloyrker. Vi vil gjerne ha praktisk informasjon for folk som kunne tenke seg å satse på ordføreryrket, smiler vi.

- Selvfølgelig, spør i vei! Ordførerjobben er ikke noe sikkert yrkesvalg. Politikere er ikke beskyttet av noen arbeidsmiljølov. Vi arbeider på oppdrag fra velgerne og har bare jobben så lenge velgerne gir oss lov.

- Hva er dine råd til folk som vil satse på ordføreryrket?
- Det må starte med interesse for politikk. Kommunepolitikk er for de fleste en fritidsinteresse, som tar mye tid. Du må regne med å bruke tre kvelder i uken og tillegg bruke tid på å lese sakspapirer. Stadig flere er ansatte i politikken, men forsatt er kommunepolitikk en deltidsjobb for de fleste. I 1950 var det forresten bare én politisk ansatt i Oslo kommune og det var ordføreren. Nå er det jo flere. Hver partigruppe i bystyret har politisk ansatte i form av rådgivere. Disse jobbene er også utsatte, og ingen blir ansatt for mer enn en periode av gangen. Det er det samme i rikspolitkken, tenk bare på hvor få rådgivere Venstre plutselig trenger!

 

Ordføreren mener at det å være aktiv i kommunepolitikken dessverre er så krevende at det ikke er mulig å få til i kombinasjon med barn og full jobb i privat virksomhet.

- Jeg vil si at det er nesten umulig. Det er synd, for politikken mister småbarnsforeldrene, som er en viktig gruppe.

- Hvordan foregår opplæringen?
- He he. Det er ingen kurs du kan gå på. I loven står det nesten ingen ting om hva som er ordførerens jobb. Det står bare at ”Ordføreren leder bystyrets møter”. Det er det hele. Hver og en må gjøre det på sin egen måte. Da jeg stilte som ordførerkandidat reiste jeg rundt til etatene i kommunen for å lære om hvordan de jobber der. Hvordan jeg skulle gjøre min jobb måtte jeg finne ut av selv. Jeg har vært med ambulansepersonell på vakt og har vært med politiet rundt flere ganger. Jeg har også vært med den oppsøkende tjenesten for stoffmisbrukere. Alt dette gir mye nyttig informasjon. Jeg får et helt annet bilde av situasjonen og en annen forståelse enn jeg kan få av å lese dokumenter.

– Blir det lange arbeidsdager?

 

- Det er ofte 12 timers dager, men arbeidet er variert og mye av det er veldig hyggelig. Dette er en jobb som handler om mennesker.

- Det blir noen jo noen litt for lange dager av og til. Onsdag skal bystyret behandle budsjettet. Møtet er beregnet til å ta 11 timer.

Oslos største utfordring

- Hva er det verste med å være ordfører?
- Det må være at det tar for lang tid å løse en del av Oslos utfordringer. Jeg blir utålmodig.

- Hva er Oslos største utfordring som by?
- Det må være narkotikaproblemet. Ja, det er den største utfordringen. Det er et veldig vanskelig spørsmål.
- Hva er løsningen?
- Jeg tror det er veldig viktig å sørge for at barn og unge ikke trekkes inn i belastede miljøer. Det virker som om det er ekstremt vanskelig å komme ut av det igjen.
- Synes du at miljøet rundt Oslo S bør brytes opp?
- Ja, jeg er mot soner hvor det nærmest er lovlig med narkotikavirksomhet. Miljøet må brytes opp. Ingen skal jages på grunn av hvem eller hva de er, men på grunn av det de gjør!

Fordeler og ulemper med yrket

Fabian Stang kommer bare på en eneste annen ulempe ved å være ordfører, og det er at han har liten tid til å treffe gamle venner om dagen.

- Den største fordelen er at jeg får treffe så mange engasjerte mennesker, mennesker som brenner for ting og mennesker som vil hverandre vel.

- Hender det at noen er for engasjerte?
- Hm… La meg si det på denne måten. Jeg er mest glad i mennesker som er dypt engasjert i ting som ikke direkte berører dem selv.

Fabian Stang har ordet i sin makt og har interessante og reflekterte svar på alt vi spør om. Han er svært vennlig og har stadig humoristiske kommentarer, samtidig er han alltid seriøs og umulig å vippe av pinnen.

- Noen folk kommer til oss og klager på ting som at vi skal bygge barnehage i nabolaget deres. Dette er en type engasjement jeg ikke setter like mye pris på. Jeg forstår ikke at folk som bor i en by kan være imot en slik ting.

- Hender det du sier det til dem?
- Nei, men av og til ser vi på hverandre når vedkommende har gått og rister på hodet.

Lønn og frynsegoder

– Kan jeg spørre hvor mye du tjener?

Han nøler bare i brøkdelen av et sekund.
- En million.
- Du tjente mer som advokat?
- Å ja!

- Hva synes du om lønnsnivået til norske politikere?
- Det er et delikat spørsmål. Det bør være mulig å konkurrere til en hvis grad med det private næringsliv, men lønningene bør ikke være så høye at de frister i seg selv. Da slutter jo ikke folk, selv om de ikke er engasjerte lenger.
- Du er ikke ordfører på grunn av lønnen?
- Nei! Jeg ønsker å være til nytte, å hjelpe folk. På den måten er det faktisk ikke så ulikt det å være advokat.
- Har du mye frynsegoder?
- Nei, frynsegoder. Delvis fri telefon og avis. Det er alt. Frysegodet er å treffe engasjerte mennesker.

Er ordføreren en partyfikser i forkledning?

- Neste yrke vi skal ta for oss er partyfikser, røper vi.
- Å ja, Ronnie, sier ordføreren begeistret.
- Ja!

Han ler og synes dette er ganske morsomt.

- To temmelig forskjellige yrker, mener vi.
- Ja mon det? Jeg synes egentlig vi har mye til felles. Ha ha!

Han har antagelig rett igjen. Når Fabian Stang kommer til arrangementet ditt blir det fest, du får ofte blest om saken din og media kommer også. Vi tenkte at det knapt finnes to så forskjellige yrker som ordfører og partyfikser, men kanskje vi tok helt feil.

I løpet av dagen presenterer han oss stadig som journalistene som følger ham en arbeidsdag for å skrive om forskjellige yrker.

- Først en partyfikser og så en politiker, sier han fornøyd.
- Ikke politiker, sier vi. Ordfører!

Dessuten skriver vi først om ordføreren, og så partyfikseren. Rett skal være rett.

Liker olabukser og pins best

Vi er fortsatt opptatt av praktiske ting.

- Du har mange møter og sånt, og det må være utfordrende med klær. Har du en personal shopper eller stylist eller noe?
- Nei, det må jeg ordne selv. Det kan være ganske utfordrende å være passende kledd til alle anledninger gjennom en lang dag. Jeg er en olabukseperson egentlig, men det har med respekt å gjøre. Jeg tror ikke folk ville like at jeg møtte i olabukser, så derfor gjør jeg ikke det. Nå går det på stumpene med de klærne jeg kjøpte før jeg ble ordfører for to år siden.

- Hva med ordførerkjedet?
- Det bruker jeg bare inne i Rådhuset, og kun ved helt spesielle anledninger, heldigvis. Jeg er ikke blant de ordførerne som liker å sprade rundt med kjede.
- Men du liker pins?

Vi har notert oss en stor samling med forskjellige pins på skrivebordet.

- Ja, det synes jeg er morsomt. Pins var veldig populært for en del år tilbake. Jeg samler fortsatt på dem. Jeg synes også det er fint å kunne ta på meg en pin jeg har fått av noen når jeg skal møte dem igjen. Det er en fin måte å vise respekt på.

Yrkesfellesskap?

- Har du mye kontakt med andre ordførere?
- Nei, faktisk veldig lite.
- Så det er ikke noen ordførerklubb eller noe?
- Nei. Jeg har jo venner og kjente som er ordførere, men vi har ikke veldig mye kontakt gjennom jobben.

Oslo kommune skiller seg nemlig fra andre norske kommuner gjennom organiseringen. Oslo kommune innførte parlamentarisk styreform i 1986, og det ble opprettet et eget byråd som minner om en regjering. Dermed fikk Oslo kommune to ledere, både ordfører og byrådsleder. (Hans Svelland var Oslos første byrådsleder.) De ulike oppgavene ble delt mellom disse to. Ordføreren fikk færre politiske oppgaver enn tidligere, og byrådslederen overtok mye av den politiske kontakten med andre kommuner.

Bergen er den eneste andre bykommunen som har innført parlamentarisme. Derfor er det kun ordførerne i Oslo og Bergen som har samme formelle rolle.

Ordføreryrket oppsummert

Vi har dannet oss et klart bilde av dette yrket nå.

For å bli ordfører må du må satse mange år av ditt liv på ulønnet og usikkert arbeid som lokalpolitiker. Du bør helst være barnløs, hvis ikke kan den ulønnede perioden bli veldig lang og med mange avbrudd. Hvis du lykkes, og det er svært mange hvis, får du en usikker jobb som ikke er beskyttet av arbeidsmiljøloven. Du risikerer blant annet å få sparken på dagen.

Du arbeider minst 12 timer hver dag, med ekstremt varierte arbeidsoppgaver. Stillingen er krevende, men det blir ikke gitt opplæring. Det finnes heller ingen kurs eller skriftlige retningslinjer å snakke om. Du tjener en million, men det er mindre enn vennene dine. Det er få materielle frynsegoder, men de menneskelige frynesgodene er verdifulle for de rette personene.

Du har lite kontakt med andre i samme yrke, du får ikke egen stylist og kommer til å slite ut finstasen ganske fort.

På pluss-siden, for mange, er nok imidlertid medieoppmerksomheten og høy personlig kjendisfaktor, muligheten til å komme på TV stadig vekk og til å treffe kjendiser fra inn og utland så og si daglig. Det følger også med mange flotte fester. Dere merket dere at han var på fornavn med partykongen Ronnie Ottem og at selv nesten er en konkurrent?

Klart for action

Det er mindre enn 15 minutter til den kinesiske delegasjonen kommer, og vi blir bedt om å ta plass i en gedigen sofagruppe som har plass i det ene hjørnet av kontoret. Mens Fabian Stang ser over sakspapirer, leser e-post og dikterer et brev i diktafonen går vi på spasertur i kontoret som er stort nok til å by på mosjonsmuligheter.

For å være helt ærlig så stilte jeg ikke mer enn halvparten av alle disse spørsmålene de første femten minuttene av arbeidsdagen. Mange av spørsmålene ble stilt i farten, i taxien opp til NRK, på trikken til Høyres Hus, mens vi ruslet i Storgata, og under ordførerens få og korte røykepauser innimellom slagene.

Rolig og med full kontroll

Fabian Stang reiser seg rolig fra kontorstolen og leder oss gjennom en dør i korridoren, og vips er vi midt i den vakre Rådhushallen. Han åpner alle dører og holder dem høflig åpne for oss hele dagen og hilser på hvert eneste menneske han møter i korridorene, hilser på kunststudenter i hallen, slår av en prat med en guide som har omvisning og virker aldri travel.

Ikke en eneste gang i løpet av dagen kan jeg se at han titter på klokken. Programmet er stramt og det skjer ting hele tiden, likevel skynder han seg tilsynelatende aldri. Hvordan han alltid klarer å vite hva klokken er og når han må gå videre fikk jeg dessverre ikke spurt han om, men det var veldig imponerende. Uansett står han akkurat på riktig sted i det kineserne kommer inn i hallen.

Et minutt for tidlig, antagelig er det kineserne som er sent ute. I løpet av femten minutter har han hilst, stilt høflige spørsmål via tolken, fått delegasjonen til å le og kose seg, gitt en rask presentasjon av Rådhushallen, tatt i mot gaver og tatt farvel.

- Hva synes utlendinger om Oslo Rådhus?
- Europeere, særlig, synes det er stort å være i hallen der Nobels Fredspris blir delt ut. Kineserne har derimot ikke det samme forholdet til fredsprisen.

Euro Visjon og trafikk

Stabssjefen Cecilie Stray kommer innom kontoret og snakker litt om Melodi Grand Prix. De to diskuterer samarbeidet med Bærum kommune og utfordringer med trafikk til og fra Fornebu Arena.

- Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med Bærum om dette, forklarer de.

Et alternativ er å frakte folk med båt fra Oslo til Fornebu.

- Det er en utfordring, for Fornebu har ingen brygge.
- Er dere litt misunnelige på Bærum? undrer vi.
- Nei, vi pleier å si at finalen skal være i Bærum og folkefesten i Oslo, smiler Fabian Stang.

Hvor er eks-taggerne?

Kort tid etter sitter vi i en taxi, som ordføreren konsekvent kaller drosjebil. Hverken fotografen eller jeg har hørt noen bruke ordet drosjebil siden syttitallet, og vi synes det er sjarmerende.

På veien snakker han om tagging. Det nylig fredede og nyoppussede pissoaret i Stenparken er allerede nedtagget.

- Det koster enormt med penger. Penger som kunne vært brukt til andre ting. Pengene kunne gått til fine ting for ungdom, sier han oppgitt. Jeg har ikke forstått hva som er så tiltrekkende ved dette.
- Det er veldig destruktivt, mener vi.
- Jeg tror ikke de forstår hvor mye det koster. Det handler om et behov for å bli sett og respektert i et lite og veldig lukket miljø. Det er ikke så mange, de er unge og holder ikke på så lenge, men det rekrutteres stadig nye.
- Vanskelig?
- Ja, det er aldri noen som står frem som eks-taggere. Ingen vil innrømme at de har gjort det og snakke om at det ikke er så bra.

Sin mors sønn – Fabian og Kometkameratene

Utenfor fjernsynshuset står kamerateamet klart. Fabian Stang er litt tidlig ute og spør om han kan rusle en liten tur. Vi går og titter på en barnehage som er under bygging bak Marienlyst skole. Den ligger der det tidligere var en parsellhage.

- Det har vært mange protester mot denne barnehagen, men vi trenger barnehager. Det var kun noen få personer som hadde glede av parsellhagen. En barnehage er et større samfunnsgode.
På settet oppfører Fabian Stang seg som den fødte skuespiller og det er han vel på en måte. Wenche Foss ville ha vært stolt over sønnens innlevelsesevne og samspill med kometkameraten Zook.

Storyen er som følger: Fabian Stang spiller seg selv, som blir intervjuet av NRK om nettopp barnehagedekning. Inn fra sidelinjen kommer den lille merkelige Zook fra verdensrommet. Zook er et hårete dyr med store øyne og strittende ører på jakt etter mikrofoner til en mikrofonsuppe. Han kravler opp langs ordførerens kropp og sitter til slutt på skulderen hans. Fra denne posisjonen kaster Zook seg over mikrofonen, får tak i den og løper avgårde. Ordføreren, reporteren og kameramannen løper forvilet etter, men Zook forsvinner i løse luften.

Du kan se denne episoden av Kometkameratene på NRK BarneTV 7. november.

Ordføreren om politikk og forvaltning

Man er vant til å se Fabian Stang klippe snorer og gå på røde løpere, men ordførerjobben omfatter mye mer. Etter lunsj og en lang og deilig pause (for oss, ikke for ham) var det klart for møte i Forretningsutvalget. Der ble store saker diskutert, som byrådets fremlegging av budsjettforslaget for 2009 i bystyret.

I Ordførerens møterom så vi en annen side av Fabian Stang. Han sa ikke så mye, lot stort sett de andre diskutere, og diskusjoner var det, men han fikk det gjerne som han ville til slutt.

Vi fikk en lang pause igjen – han møtte folk fra Barnas Klimafestival, var i gruppestyremøte og møtte oss kl. 18:00 utenfor Røde Kors Konferansesenter i Hausmansgate.

Ordføreren og representasjon

Fabian Stang kan umulig ha hatt noen lang pause mellom møtene, men han hadde rukket å forberede talen. Demens i Oslo var et stort arrangement i forbindelse med Alzheimerdagen 2009. Ordføreren skulle holde velkomsttalen i en fullsatt sal.

Åpningsstalen ble annonsert som et foredrag om ”En god hverdagen med demens”. Fabian Stang ble litt overrasket, dette var mer enn han var forberedt på. Han tok det på strak arm og innrømmet en glipp et sted.

- Jeg er ikke forberedt på å snakke om ”En god hverdag med demens”. Hvis det var meningen, må noen ha glemt det, sa han fra talerstolen.

Deretter gratulerte han med arrangementet, takket alle ildsjelene, fortalte en artig historie og gjorde stor lykke. Etter en stund snek vi oss nesten ubemerket ut.

Guiding i Storgata

Neste stopp på programmet var Høyres Hus. Klokken var 18:30 og dagen ennå ikke over, men vi hadde relativt god tid og Fabian Stang foreslo å gå litt. Nedover Storgata underholdt han oss med historier om bygningene vi passerte og vekslet noen ord med ”livets glade gutter” på puben vi passerte.

- Skal vi ta trikken? spurte ordføreren.

Så tok vi trikken til Høyres Hus, forbi Oslo S. Fabian Stang stirret trist ut av vinduet på samlingen av slitne mennesker som daglig minner ham om Oslos største problem.

Høyres ordfører

Det er ikke meningen av ordføreren skal opptre utpreget partipolitisk. Ordføreren skal være ordfører for hele byens befolkning men er alikevel en representant for sitt parti.

For et parti ligger det stor prestisje i å ha ordføreren. Fabian Stang er viktig for Oslo Høyre som reklame. Han er høyt og lavt i byen og kaster glans hvor enn han kommer, og alle vet at han representerer Høyre.

Ordføreren i Oslo og har også stor makt i sine posisjoner. Selv om Fabian Stang ikke driver med partipolitkk på samme måte som byrådslederen, er han en Høyremann plassert øverst på toppen i Oslo Rådhus. Politikk er dessuten langt mer enn TV-debatter og partipolitkk. Politikk er styring, forvaltning, innflytelse og fordeling av knappe goder og ulemper, som det heter.

I Høyres hus trives Fabian Stang som fisken i vannet. Representantskapet er Oslo Høyres øverste organ og mandagen etter Stortingsvalget var det evaluering av av valgresultatet for 2009 som stod på agendaen. Det var mye å diskutere og møtet tok flere timer.

Svært lærerik dag

Fabian Stang gav oss mer enn vi kunne drømme om. Vi fikk ikke bare en dag med ordføreren, vi fikk en drømmedag. Sjelden eller aldri har vi lært så mye på en dag. Forsatt vet vi bare litt om det å være ordfører i Oslo, men vi vet nok til å fastslå et det må være et fantastisk spennende yrke.

Osloborgernes ordfører

Om Fabian Stang vet vi nok til å påstå at Oslo er en heldig by. Fabian Stang er etter vår mening en super ordfører for Oslos borgere.

Fabian Stang er uten tvil glad i både byen og borgerne. Som han selv sier:

- Jeg er til stede der jeg kan være til nytte for byens innbyggere.