Heidi Nordby Lunde, også kjent som VamPus.
Foto: Trond Løkke, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)
Heidi Nordby Lunde er Aktiv I Oslos bypatriot.
Heidi Nordby Lunde har i en Ã¥rrekke gjort seg bemerket som samfunnsdebattant, blogger og politiker. PÃ¥ 90-tallet startet hun «Kvinner for Porno» som en politisk reaksjon mot kvinnegruppa Ottar og ble bøtelagt for Ã¥ røyke hasj under et debattprogram pÃ¥ tv. De siste Ã¥rene er hun mest kjent som politiker og blogger under psevdonymet VamPus. NÃ¥ er hun aktuell som hovedskribent for Bypatrioten, Aktiv I Oslos oslopatriotiske blogg.
Heidi er født og oppvokt i Oslo, for det meste på Veitvet i Groruddalen, som hun mener var et fantastisk sted å vokse opp.
- Veldig mye av det som skrives om Groruddalen er overdrevet og området fremstilles som en innvandrerslum, noe som ikke stemmer. Jeg tror ikke de som bor der er enige i det. Det er selvfølgelig store interne forskjeller innad i bydelene i Groruddalen og det er en del utfordringer knyttet til det. Men man har stort sett det man trenger av butikker og aktiviteter, også marka selvfølgelig, sier hun.
Heidis forhold til marka er forøvrig ikke helt uproblematisk.
- Det å bli tynt ut på ski av mine foreldre i ung alder gjorde ikke at forholdet mitt til marka ble spesielt hjertelig, og jeg er fortsatt ikke spesielt glad i å gå på langrenn. Hva skal man langt inn i marka egentlig? Jeg går jo på tur, men det er langs Akerselva, sier hun.
- For meg er ikke markagrensen hellig, vi kunne godt bygd mer inn over der og det irriterer sikkert mange. Det går an å bygge skånsomt. Marka utgjør 60% av Oslo fylke, og Oslos geografiske midtpunkt er midt inne i skauen. Det er sikkert ingen som har vært der engang, da får det være grenser til å beskytte, sier hun med et smil.
For svært mange oslofolk er nettopp markagrensen hellig, og når man tar med tidligere krumspring som Kvinner for Porno og hasjrøyking på tv, kan det virke som om hun bevisst er ute for å provosere. Noe som i følge henne selv ikke er tilfelle.
- Jeg prøver å gå inn i debatten med friske øyne og mene noe, ikke bare provosere med vilje. Jeg kan ikke la være å si noe bare fordi det er en fare for at noen blir irriterte, det blir ingen demokratiutvikling av det, forteller hun.
- Da jeg satt i Regjeringens mediestøtteutvalg hadde vi høringer med alle de store medieorganisasjonene. Han fra Vårt Land maste om at pressestøtten var som Guds skaperverk, noe skjørt vi ikke skulle tukle med. Pressestøtten ble innført i 1969, før det var det ingenting. Så jeg spurte om det ikke var da man begynte å tukle med skaperverket. Svaret var da nei. Så de setter tydelig ikke pris på kritiske spørsmål i pressen, sier hun og ler.
- Det er ikke for å bevisst provosere, men av og til er det noen spørsmål som må bli stilt, legger hun til.
Blogging og sosiale medier
Heidi forteller at hun alltid har vært glad i å skrive, men mye av det var for skrivebordsskuffen. I 2005, samme dag som en kompis hadde sendt henne en lenke til hans blogg, startet hun å blogge. Samme år vant hun Dagbladets pris for beste blogg.
- Jeg tror de hadde et bilde av bloggere som en kvisete 17-åring som ikke klarer å formulere hele setninger, og ikke ei kjerring på over 30. Jeg tror også at for min egen del hjalp det at jeg ikke var redd for å møte ministre i debatter, og at jeg leverte når jeg først var invitert til en debatt. Jeg bruker forsatt bloggingen som en plattform for likt og ulikt og ikke minst skriveglede. Hvis du ikke har glede av å skrive bør du holde deg langt unna blogging, og hvis du ikke tåler en debatt bør du holde deg unna kommentarfelt, Twitter og sosiale medier. Hvis man skal ha sterke meninger om noe, må man tåle at andre også har sterke meninger. De må også få uttrykke dem, man må ta debatten og av og til være enig om å være uenige. Jeg er drittlei folk som skal ha sin ytringsfrihet, men blir «angrepet i debatten» når noen tar til motmæle, forteller hun.
- Har blogger og sosiale medier gjort debatten mer interessant?
- Det har bidratt til å gjøre debatten mer interessant, men også mer polarisert i mange tilfeller. Når Twitter blir kapret av Arbeiderparti- og Høyrepolitikere som argumenterer mot hverandre, gjør ikke det debatten mer intellektuell eller hever den. Jeg syns ofte de andre stemmene er viktigere. De som er åpne, nysgjerrige og stiller spørsmål. Politikerne står ofte inne i sin firkant og krangler ut fra den. Sosiale medier senker terskler for hvem som deltar. Er man på Twitter, kan man fort ha en dialog med statsministeren, sier hun.
- Debatten i sosiale medier er dessuten et nivå opp fra kommentarfeltet på nettaviser. Det er litt avisenes egen feil, fordi de har bare lagt til et kommentarfelt uten å sjekke hva folk skriver og løfte opp de gode kommentarene. Det kan hende at de som kommenterer faktisk vet noe, legger hun til.
Kommer alltid tilbake til Oslo
Heidi har reist mye i Norge i forbindelse med jobb. Hun avslører at det kunne vært spennende å bo i Finnmark et år, men at Oslo er den byen hun alltid kommer tilbake til.
- Innflyvningen til Oslo, når det er mørkt, med alle lysene rører meg til tårer til tross for flyskrekk. Oslo har både storby- og småbykvaliteter på et sted. Alle de grønne arealene, nærhet til sjøen og alle mulighetene gjør Oslo unik. Jeg ønsker at byen skal vokse, noe den kommer til å gjøre. Vi har plass til flere, konstaterer hun.
- Et av mine favorittsteder nå er Bjørvika, som kommer til å bli Oslos ansikt utad. Det jeg ser foreløpig er utrolig stilig og jeg tror det kan bli en veldig spennende bydel, jeg bare håper de klarer å lage levende uterom. Oslos levende uterom er en av styrkene til denne byen, slik som f.eks Grunerløkka og sentrum, legger hun til.
Heidi er ikke bekymret over at alle de motstridende interessende kan gjøre Bjørvika sjelløs og primært bli et sted for cruisebåtturister.
- Så vidt jeg har forstått det legger man opp til aktiviteter i første etasje. Jeg er mest bekymret for store, øde plasser der det ikke skjer noenting. For det første så tiltrekker det seg negative aktiviteter, for det andre så er det farlig for meg som jente å gå der når det ikke er andre folk tilstede, sier hun.
- Det trenger ikke være de største uterommene, så lenge man klarer å fylle dem med aktiviteter. Det kan egentlig være hva som helst, enten det er kommersielt, kultur eller frivillig, en balanse mellom dette er sunt. Hvis man vil bo i sentrum, må man forholde seg til aktiviteter på gatenivå, uteservering og noe støy. Hvis man ikke tåler det, kan man flytte på landet.
Det beste og verste
Heidi forteller at det beste med Oslo er at den er blitt en by med liv. Man har alle muligheter, enten man vil være veldig alene eller veldig sammen med folk.
- Oslo har beholdt noe av småbysjarmen, varmen og tryggheten, samtidig som den er i ferd med å bli en storby med internasjonale trekk, det beste fra begge verdener. Samtidig får du det verste fra begge verdener. Småbymentaliteten kombinert med tigging og prostitusjon som alle de store byene har, men det er veldig synlig i Oslo. Det er noe av det som er spesielt med byen i en negativ forstand, sier hun.
Utfordringene
Heidi mener Oslo har to store utfordringer i tiden fremover.
- Byen kommer til å øke med 120 000 innbyggere de neste 5 årene, det er mye tilstrømning til Oslo. Regjeringen kan subsidiere bygdene så mye de vil, folk flytter fortsatt til storbyen. Det er en bra ting, vi får de gode hodene uansett, resten kan bli på landet. Det å få plass til folk er viktig. Alle har innsigelser på stort sett alt av bygging i denne byen, det har ikke jeg. Enten må vi ta av marka, eller bygge i høyden. Hvis folk skal være så sensitive på høyde, så må de tåle at det blir fortettet, sier hun.
- Det andre er kriminaliteten. Selv om Oslo er en trygg by, tror jeg mange ser på den som utrygg når de ser åpen narkotikaomsetning på gatene og aggressive prostituerte. Det gjør at de føler seg utrygge, selv om det ikke reelt sett går ut over dem. Istedet for å dra inn til sentrum og være en stabiliserende faktor, blir folk dermed værende i bydelen sin. Det å skape trygge byrom er kjempeviktig jo flere vi blir. Flere mennesker på samme sted skaper gnisninger, at kriminalitet øker er naturlig jo flere som bor et sted. Byutvikling er viktig når det kommer til å skape en trygg by. At folk har veranda ut mot Akerselva er viktig når jeg som jente skal gå der, fordi jeg vet at jeg blir sett. Belysning holder ikke, hvis det ikke er noen der som kan se deg, legger hun til.
Heidi har mange flere meninger om Oslo, de kan du lese på Bypatrioten >>
Heidis Oslotips:
Noahs Ark
Et av mine favorittsteder på Grünerløkka. En koselig bydelskafé som har hatt samme meny siden de startet. Et sted med sjel, forteller hun.
Shopping
- Det er finnes muligheter for mye bra skoshopping i Oslo og jeg har funnet ut hvor man gjør de gode kjøpene. Shoppetips nr. 1 er å kjøpe på salg. Kjøp dyre ting når det er salg istedet for å kjøpe på HM, uten det er noe galt med HM.
- «Min Butikk» i sorgenfrigata pÃ¥ Majorstua har mye kult brukt, mye merketing. Primært klær, men jeg foretrekker utvalget de har i designersko, forteller Heidi.
blog comments powered by Disqus