Jentene regjerer i sketsjen «Skulpturparken».
Foto: Kai Rune Storhagen, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)
Aktualitet på flere nivå
Årets Nordstrandrevy er både tidsriktig og gjennomført. Likevel legger lydtrøbbel og magre ressurser en viss demper på stemningen.
Tribunen er trang og det er ikke like lett å se over publikums hoder og ned på scenen. Likevel er totalinntrykket godt og elevene virker svært opptatt av å gjøre det beste ut av lokalene de har.
Avisen ”Din Verden” befinner seg i en drakamp mellom dagens krav til journalistikk som den fjerde statsmakt, og det stadig økende ønske om et tabloid innhold. Skuespiller Patrick Torgan er i rollen som redaktør «Alfred Dodd»og Svend Andreas Aspaas spiller den analogfikserte fotografen «Njåd». Vi blir med på en reise gjennom avisens kamp for å finne (og selge) den gode (og riktige) nyhet.
Idé og konsept – Karakter 4
Pressen får ofte gjennomgå i både revy- og showsammenheng, så slik sett er ikke ideen den mest originale. Likevel har Nordstrandelevene klart og legge inn en vri og snudd kampen mot tabloidavisene til en kamp for tabloidavisene. I tillegg har de tydelige sluttpoeng i sketsjene, som understrekes av lysbilder med sketsjens utfall i avisforsideformat. Det gjør det hele veldig lett fordøyelig.
Humor – Karakter 4
Patrick Torgan & Maja Pettersen Bergsli i «Åndenes makt». Maja spiller en klarsynt på jakt etter rommets energi.
Her spriker sketsjene litt. Noen av innslagene sørget for at magemusklene ble trimmet, som når skuespiller Maja P. Bergsli spiller en eksentrisk klarsynt i Åndenes Makt. Andre steder faller de, ofte fordi noen sketsjer blir dratt litt langt, mens man blir sittende å utålmodig vente på poenget.
Film av revyens beste sketsj (ifølge revyen selv):
Skuespillere – Karakter 4
Jevnt over gode prestasjoner hos alle skuespillerne, men helhetsinntrykket faller på grunn av knoting med replikker og når enkelte skuespillere på scenen finner sketsjen litt for morsom selv. Likevel er det mye trøkk, og det hele blir dratt et godt stykke opp igjen når skuespillerne står sammen på scenen i fellesnumrene. Skulpturparksketsjen i andre akt, hvor de seks jentene i oppsetningen viser muskler overfor de to guttene er et godt eksempel på dette. Omvendt kjønnsdiskriminering sier de, samtidig som de etterlyser flere nakne mannskulpturer i parker rundt om.
Musikk – Karakter 5
Bandet satt dessverre lite synlig til og fikk ikke helt den oppmerksomheten de fortjente. De ga salen og publikum en helt ny energi når de satte i gang, og det var synd de ikke kom bedre frem, både for synet og hørelens skyld.
Dansere – Karakter 3
Skuespillerne sto for dansen selv og holdt ikke alltid takt. Likevel var det under disse numrene at de alle var på scenen og utstrålte energi som fikk publikum til å juble. Spesielt Joan Essim(2. f.h.) og Semah Kasim(3. f.h.) skilte seg ut positivt, som både sangere og dansere.
Tekster – Karakter 4
Originale tekster med relativt klar tale. Litt mye leting etter riktig setningen og litt varierende lydkvalitet gjorde det vanskelig å sette en karakter, men en firer føles riktig.
Aktualitet – Karakter 5
EU-monopol, Skills(sms)ene og sniksvensklamifisering er alle sketsjer som harselerer med noen av fjorårets aktuelle begivenheter. Den røde tråden er i seg selv også særdeles aktuell. I hvilken retning er avisene på vei og hvor går grensen for hva slags informasjon folket «trenger» og ikke? Kategorien lander likevel på en femmer, siden ikke alt er like originalt.
Kostymer – Karakter 4
Svend Andreas Aspaas & Camilla Toven Naganathan i sketsjen hvor Sony og Ericsson skiller lag.
Kostymer setter stemningen og danner en illusjon. Her var det jevnt over godt. Mye sorte gensere og tights, som forøvrig kan brukes i mange sammenhenger. Antrekkene passet sketsjen, men ingen store kostymeskift som brant seg fast på netthinnen, bortsett fra i Sony-Ericsson sketsjen hvor skuespillerne Svend Andreas Aspaas og Camilla Toven Naganathan var utkledd som telefoner.
Lyd, lys, scene- Karakter 2
På dette punktet falt dessverre karakteren en del. En del mikrofonproblemer og flere sketsjer ble gjennomført uten mikrofon. Sketsjene ble likevel reddet av at salen var liten, og lyden bar greit igjennom nummeret likevel. Under sangrutinene sviktet også lyden litt. Musikken ble for høy og stemmene vanskelig å høre. Til tider omvendt. Scenefolkene jobbet likevel effektivt og gjorde sketsjskiftene sømløse. Lyset var også varierende: godt når skuespillerne sto fremst på scenen og dårligere lengre bak.
Totalinntrykk av Nordstrandrevyen – karakter 3,88
Nordstrandelevene fanget revyens virkelige ånd, aktualitet. De kom i mål med solide og tydelige poeng, og det hele var en ryddig og behagelig reise. De kunne by på både sang, dans og humor i velbalanserte mengder, men savnet etter bandet sto sterkt gjennom store deler av forestillingen, og jeg tror de ville vunnet på mer liveband og mindre opptak. Det er også vanskelig å se bort i fra lydproblemene og litt sjarmerende ustemte dansenummer, men alt i alt en god revy.
Se flere bilder fra Nordstrandrevyen 2012 på Flickr >>
Forestillinger: 5.-15. januar kl 19:00 (hver dag)
Billettbestilling: 906 04 842 / billettbestilling@nordstrandrevyen2012.com
blog comments powered by Disqus