Revysjefene fra Nissen i møte med Nationaltheatrets produsenter. Foto: Jo Mikkel Huse

Nå også på Nationaltheatret

Aktiv I Oslo.no var der under det første møtet mellom Nasjonaltheaterets produsenter og Nissenrevyens revysjefer i anledning oppsetningen av «Til Salgs» på hovedscenen den 27. april.

God timing

Ikke nok med at Nissenrevyen fikk sin første sekser i Aftenposten på mange, mange år; revyen vant også årets revypris under Revykavalkaden. Og når Guro Karijord, en av årets revysjefer, i møtet med Nationaltheateret og pressen sier at det var god timing å vinne revyprisen i år, har hun nok veldig rett. Tidligere har revyprisen hovedsakelig vært en anerkjennelse og en pengepremie, men i år har det hele tatt en ganske drastisk vending: vinneren av prisen får nemlig sette opp revyen på Nationaltheatret med to forestillinger på hovedscenen 27. april.

Det er en stor begivenhet vi får overvære når de fire revysjefene fra Nissen, Mattis Goksøyr, Aksel Borgen, Guri Karijord og Ida Bing, tropper opp klokken 14.00 for å møte sine organiserende produsentmotparter, Kristin Fladmoe Wolmer og Kjetil Falkum på Nationaltheatret. Det er første gang noensinne at en skolerevy får sette opp sin forestilling på Nationaltheatret, og for fremtiden kommer nok dette til å ha mye å si for hvordan skolerevyoslo ser ut. Hvor hardt folk jobber, hvor godt samholdet er, og kanskje hvor mye konkurransepreg hele revytradisjonen kommer til å ha.

Nissen sin revy, ikke Nationaltheatrets

I møtet mellom partene presiserer Falkum og Wolmer hvor viktig det er for dem at deres jobb som produsenter for Nissenrevyen på teateret ikke skal gå ut på å ta over og endre revyen som den var, men nettopp legge til rette for at den skal kunne oppføres med et resultat nærmest mulig som originalen. Hovedvekten av forberedelser før revyen vises er praktiske detaljer. Hvordan skal scenen se ut og fylles opp, hvem som skal involveres i prosessen på og bak scenen.

For oss er det viktig å få vist takknemlighet og anerkjennelse til alle som har deltatt, sier Mattis. Ikke bare de åtte som står på scenen, men til de omtrent 200 som har deltatt i forberedelsene, som en førsteklassing har sydd et kostyme eller de som har solgt kaker i friminuttet, legger han til.

På spørsmål om hvor mange deltagere fra Nissens side som vil tillates å være med i oppsetningen på Nationaltheatret sier Falkum at det blir til at de vil bruke de som trengs, og revysjefene fra Nissen er jo enige i dette. Fokuset er ikke på å ha med flest mulig, men på å bruke sine elever der det er mulig og der de er flinke: Påkledere og scenearbeidere, lyd- og lysmenn og selvsagt alle som skal stå på scenen.

Samtalen mellom produsentene fra teateret og revysjefene går gjennom det meste praktiske og det er en generell enighet om hvordan ting skal se ut og fungere, og fra våre seter kan vi se engasjementet lyse i øynene på dem alle. Og mer og mer gjennom samtalen blir de involverte trygge på hvordan ting skal gå for seg. Revysjefene hadde på forhånd vært litt redde for at de bare skulle bli kastet ubeskyttet opp på scenen på den 27., men når de forstår at teateret mener alvor og kommer til å støtte opp og hjelpe til så det holder er det ikke lenger noe å være redd for selv om de bare får to dager forberedelsestid på selve scenen.

- Vi brukte jo to uker på å lage den scenen, og dere skal gjøre det på én dag. smiler revysjefene.

Og ja, en forstår jo at det er en del forskjeller på en revyscene og en nasjonal teaterscene. Blant annet kan det jo nevnes at på to forestillinger på Nationaltheateret er det plass til samme antall mennesker som det ville vært på femten forestillinger på Nissen sin scene.

Spente, glade og smånervøse.

Selv om revysjefene jo har erfaring med å sette opp forestillinger med en del publikum, er det knyttet en ganske annen følelse til dét å få inn 750 tilskuere på en gang og alle fire er litt nervøse og veldig spente når de tenker frem mot 27. april.

En viss nervøsitet er vel å forvente, og det er jo med god grunn. Under Revykavalkaden var det i all hovedsak god konkurranseånd, men det skal ikke legges skjul på at det også var en del dårlig spirit og noen sure miner. De fleste har jo fortalt nissenelevene at seiern var fortjent, men noen har nok vært litt mer tilbakeholdne på komplimentene og positiviteten. Guro merker hun har litt prestasjonsangst med tanke på at så mange jo ville ha den prisen i utgangspunktet, men hun skal jo ikke la det være noen stopper for det som skjer på scenen.

- Det er jo veldig stas. Man forventer ikke å stå på National med eget produkt i en alder av 18 år. sier Guro Karijord, som er skuespiller i tillegg til revysjefsjobben.

Det hele blir jo på noen måter ekstra stort for henne. Men spesielt er det for alle som er med. Aksel Borgen påpeker at det er en veldig verdifull erfaring uansett hva en gjør videre i livet.

En ny revypris. En ny tid?

Når sjefene blir spurt om hvilke konsekvenser den nye revyprisen, som Unge National, DnB Nor og Aftenposten Aften blant annet har jobbet å få til; kan ha for revyoslo er det noen skeptiske, men hovedsakelig positive meninger som ytres. Det skumle ved en så flott pris kan være om revyene mister fokus på det som vel er viktigst, nemlig samholdet og moroa, og fokuserer utelukkende på å «vinne» og å være best. For i bunn og grunn handler ikke revy om annet enn å kose seg, produsere noe, utvikle seg, få en viss anerkjennelse og en mengde nye venner. Et godt resultat er jo gledelig, men det er ikke det viktigste. Men den nye revyprisen er mest av alt god. En ekstra anerkjennelse til det elevene i Oslo og omegn liker nesten best ved tiden på videregående skole og en spennende utvikling for Nationaltheatrets fokus på unge folk. Samt en enormt spennende opplevelse for de som faktisk vinner prisen og får oppleve noe så stort.

Nasjonaltheatres produsenter på sin side er veldig fornøyde med ordningen.

- Det blir vel det mest energiske på scenen i år. Så vi er veldig spente og tror det blir kjempetøft, sier Falkum

Frem mot forberedelsene og forestillingene på selve hovedscenen kommer revysjefene fra Nissen til å se litt bortifra skole og russetid og påskeferie og gjøre seg klare. Guro Karijord og resten av skuespillerne kommer til å øve inn de sketsjene som er halvglemte og resten av sjefene kommer til å se til at alt blir klart, at rekvisittene er på plass og at eventuelle hull i kostymer er sydd igjen og lappet og klart. Nationaltheatret skal i samme periode se til at de får ordnet det de kan for en glatt overgang fra den lille scenen på Nissen til den store hovedscenen, sceneriggen skal planlegges og tilrettelegges, verkstedet skal gjøres klar over behovene, ting skal jobbes på plass.

Og resultatet? Dét kan du se på Nationaltheatrets hovedscene den 27. april. En kveld hvor revyhistorie skrives!

Se Aktiv I Oslos bilder fra Nissenrevyen 2011 >>