Montée fikk det høflige Øyapublikummet til å danse.
Foto: Tommy Bjerke, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Etter hvert turte publikum å slippe seg løs

Montée er et friskt pust på den norske musikkscenen. Med sin dansbare popmusikk fikk de det litt stive, høflige Øyapublikummet til å miste alle hemninger og danse i vei.

Da Montée skulle innta Sjøsiden scene på Øyafestivalen ble de introdusert som «Norges mest dansevennlige popgruppe». Og med sin blanding av melodiøs popmusikk og rytmisk dansemusikk er det slett ingen ufortjent tittel. Etter en litt treg start klarte de å få med seg publikum på moroa.

Veloppdragne Oslofolk

Det er forresten ikke Montées skyld at konserten starter litt rolig. Fra første stund gjør de sin greie, og de gjør det bra, det bare tar litt tid før størsteparten av publikum skjønner at det faktisk er meningen at de skal danse til musikken. De er rett og slett så godt oppdratt at de står og lytter en god stund før de lar seg rive med.

Humøret på topp

Utover i konserten blir stemningen bare bedre og bedre, både hos tilskuerne og artistene. Montée ser ut til å stortrives på scenen, og feedbacken de får fra publikum ser ut til å gi musikerne energien til å gi det lille ekstra som gjør at konserten løfter seg fra velspilt og flink til en virkelig minneverdig opplevelse. Mot slutten av konserten er det rett og slett blitt skikkelig feststemning.

At bandet er satt sammen av noen av landets beste musikere er lett å høre. Alle trakterer instrumentene sine med selvsikkerhet og trygghet, og de tekniske ferdighetene og ikke minst alle timene de har tilbragt i øvingslokalene sammen gjør at de er usedvanlig godt samspilt og tighte.

Øya trekker musikkinteresserte folk

- Vi hadde det kjempegøy. Det er noe helt spesielt å spille på Øyafestivalen, sier Anders Tjore etter endt konsert. – Det var masse mennesker her, og det er alltid en fordel.
- Konserter i Oslo er alltid litt rart, siden vi kommer herfra, det blir et ekstra press. Men samtidig er det også ekstra morsomt, og det virket som om folk hadde det fint i dag, sier Erlend Mokkelbost.
- Det virket som om veldig mange hadde kommet for å høre på nettopp oss, ikke bare at de tilfeldigvis ramlet innom, og sånt er alltid morsomt, forteller Anders.
- Ja, det ble mye lip syncing i dag, ler Erlend.

Begge to føler at Øya er noe av det største som skjer på musikkfronten i Oslo.

- Alle som er litt musikkinteresserte samles her, det er jo her det skjer, sier Erlend.
- Absolutt alle er her, og det er jævlig hyggelig, legger Anders til. – De har et bredt program som tiltrekker seg mye folk. Øyafestivalen er utrolig flink til å lage et program som favner de fleste.

Tror litt nerver er viktig

Det brede programmet til festivalen har de dessverre ikke fått gleden av ennå.

- Det irriterer oss litt, vi skulle gjerne fått med oss blant annet Janelle Monáe i går. Men det har gått sånn i ett nå at vi var nødt til å ta pause i går. Det hadde ikke gått an å komme fyllesjuk på konserten i dag, da hadde nervene tatt over, sier de to.
- Hva skjer når dere får nerver, da?
- Litt nerver har man alltid, og jeg tror det er viktig, så lenge de ikke tar helt overhånd, sier Anders. – Nervene løser problemer. Det inntreffer alltid ett eller annet på scenen. Kanskje gitaren din ikke virker eller ett eller annet. Men når nervene er der er du så superskjerpa at du finner en løsning fort.

Synes Oslo er en fantastisk musikkby

- Siden dere er et Oslo-band må jeg jo spørre: Hva synes dere om Oslo som musikkby?
- Jeg har ikke et vondt ord å si, kommer det kontant fra Erlend. – Vi er en liten by, men har like mange konserter som Stockholm og København til sammen. Det er som en fortløpende festival hele året, med minst tre-fire bra konserter i uken.
- En del byer får en slags musikalsk profil. Madrid er for eksempel en rockeby. Men i Oslo føler jeg at det er rom for alt. Oslofolk har et veldig sunt forhold til musikken, sier Anders.

Er ikke redde for å prøve ut det ekstreme

Når de skal skrive låter henter Montée inspirasjon fra mange hold.

- Vår misjon er å lage en blandingsmusikk som skal være dansbar, men uten å være monoton. Det er viktig at den er melodisk interessant, men uten at det forstyrrer beaten, sier Erlend.
- Vi har fått merkelappen progressiv pop, men jeg vil vel heller kalle musikken vår progressiv dans. Vi prøver å etablere en stemning, og at selv om låta forandrer seg så tukler vi ikke med den stemningen, forteller Anders.
- Hvor får dere ideer til nye låter fra?
- Det er et godt spørsmål, sier Erlend. – Vi kicker på mye av de samme tingene og hører mye på ting som er i ytterkant av det vi selv driver med. For eksempel streng dansemusikk med veldig repetitivt preg, eller jazz med mye informasjon og melodi.
- Egentlig får vi inspirasjon fra alt. Vi er vel litt eklektiske, for å bruke et fancy ord, sier Anders.
- Så lenge det svinger er det bra, skyter Andreas inn.
- Når vi øver er vi villige til å prøve hva som helst. Det finnes ingen regler, og ofte tøyer vi smertegrensene og prøver ting som vi egentlig tenker at er altfor drøyt. Det er gøy å lefle med, sier Erlend.
- Vi er et band som vil gjøre ting fullt ut, sier Anders.

Musikk er den beste medisinen

- Har dere et bilde i hodet av hvordan den perfekte konserten vil være?
- Jeg tror det ofte er sånn at de virkelig store opplevelsene kommer bardus på, sier Erlend. – Hvis man går og har store forventninger blir man lett skuffa, men de beste konsertopplevelsene kommer plutselig.
- Publikum er utrolig viktig for om en konsert blir bra eller ikke. Hvis publikum er oppstemt betyr det masse, sier Anders. – Vi spilte faktisk på Moldejazz 22. juli rett etter terrorangrepet. Men publikum vi hadde da er noe av det mest positive vi har hatt noengang. De var helt i hundre.
- Selvfølgelig var de farvet av hendelsene akkurat da. Og vi gikk ut på scenen og tenkte at vi bare måtte gjennomføre, og kanskje gi noen i publikum en litt bedre kveld. De hadde vært så frem og tilbake med om konserten i det hele tatt kunne bli noe av, men det endte med at vi hadde den, forteller Erlend.
- Så ble det en helt fantastisk opplevelse, selv om det ikke var noe vi hadde regnet med, sier Anders.
- Jeg var helt skjelven. Det er noe av det sykeste jeg har opplevd. Publikum var så med på den dagen. Men det viser at musikk er den beste medisin av alle, sier Erlend.