Kitchie Kitchie Ki Me O avsluttet Øyafestivalen 2011.
Foto: Tommy Bjerke, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Nådde målet om å få Øyafestivalen til å bevege seg

Medlemmene i Kitchie Kitchie Ki Me O sa i forkant av konserten at de ville få publikum til å danse. Den oppgaven klarte de med glans, og med en av årets mest velspilte konserter satte de et verdig punktum for Øyafestivalen 2011.

På plate låter Kitchie Kitchie Ki Me O bra, men live er de mye, mye bedre. Lyden er hakket råere og mer grisete, og det kler kvintetten, som for anledningen har med seg både ekstra musikere og korister, meget godt. Den ærlige, direkte måten de spiller på får publikum til å slippe seg løs og la seg rive med.

Et herlig sammensurium

Kitchie Kitchie Ki Me O blander det beste fra mange sjangre. De har et mørke og alvor som ligger i bunn for alt de gjør, men oppå dette finner vi livlige saksofonsoloer, spreke syngedamer, afrikanske rytmer, rock, blues og jazz. Til sammen blir det til det jeg best kan beskrive som danserock med noe attåt.

Kombinert med et fargesprakende lysshow og dansere blir publikum fort i godt humør. Så godt humør at en lang, lang rekke begynner å danse jenka rundt omkring foran scenen.

Spontant og livlig

Kanskje er det litt farlig å snakke med et band dagen før de gjør konsert, for det er umulig å vite om jeg ville opplevd konserten på samme måten uten å vite hva musikerne selv tenker om måten de spiller på. Men jeg følte i hvert fall at bandet hadde en frihet og spontanitet på scenen som mange mangler. Kitchie Kitchie Ki Me O tar seg tid til å leke med materialet sitt, og er ikke redde for å gjøre låtene helt annerledes enn de er på CD. Stemningen bærer preg av at alle musikerne er oppmerksomme på hverandre og følger med, og denne konsentrasjonen og kommunikasjonen dem imellom gjør at det oppstår en rekke magiske musikalske øyeblikk.

Litt trøbbel med lyden

Et gjennomgående problem på Sjøsiden scene har vært oppmikking av vokalisten. Dette rammer dessverre også denne konserten. Man hører forsåvidt stemmen til Alex K, og den er fin, den, men gjennom første halvdel av konserten er det fullstendig umulig å høre ordene han synger. Heldigvis retter det seg opp, og det er sjelden noen krise å ikke få med seg teksten, men det er likevel å foretrekke at man får med seg hva de synger om. Dette er noe arrangørene bør tenke på til neste år, for mange konserter har lidd litt under akkurat disse lydproblemene i år.

Men jeg skal ikke henge meg opp i det, antagelig er det bare pirkete anmeldere som bryr seg om sånt. Jeg vil heller gratulere Kitchie Kitchie Ki Me O med en vel gjennomført konsert og Øyafestivalen 2011 for nok en vellykket festival. Når de siste tonene til den siste låten «Everything Goes» dør ut har jeg lyst til å danse jenka til nærmeste klubb og fortsette festen – til tross for at jeg har løpt rundt som en tulling de siste fire dagene og skrevet til krampen tok meg. Når man føler det sånn, da vet man at en konsert har vært bra.