Carl Otto Løvenskiolds private hyttepalass ved Sandungen i Nordmarka
Foto: Vincent Hasselgård, Aktiv I Oslo.no
Nordmarka vern versus bruk – eller begge deler
I gamle dager gikk byfolk inn i skauen for å høste av naturen, de gikk for å fiske, jakte og plukke bær og sopp. På slutten av 1800-tallet våknet interessen for friluftsliv og folk begynte å rusle i Nordmarka for å more seg.
Nordmarka byr på enorme rikdommer for alle som er glade i natur, men den elskede marka består også av store økonomiske verdier. Økonomiske verdier i form av tømmer, vannressurser, vilt og eiendommer.
Store deler av marka har gjennom lange tider blitt eid av dynastiene Anker, Wedel Jarlsberg og våre dager av Løvenskiold. Gjennom tiden har det også vært fastboende i Nordmarka. Befolkingen av marka startet med finnene som kom sørover fra Finnskogen på 16oo-tallet. Etter de frie finnene har de bosatte i marka stort sett vært leilendinger og husmenn, Antallet fastboende i Nordmarka har inntil det seneste vært stabilt, på rundt 250 mennesker. Det var først etter andre verdenskrig at folketallet sank mye. I våre dager bor det cirka 40 personer i Nordmarka. Folket som har bodd i marka har som oftest arbeidet i skauen med tømmerhugst og tømmerfløting og har ellers levd av litt jordbruk og jakt.
Norges eneste adel, nesten
Store deler av Nordmarka eies av Løvenskiold-familien. Dagens eier er Carl Otto Løvenskiold som forvalter det som tidligere ble kalt Nordmarksgodset. Det er derfor han fortsatt kalles for godseier. Løvenskioldfamilien er det nærmeste vi kommer adel i Norge i nyere tid. Titusenvis av vanlige folk møter overklassen når de bruker marka. Og i marka kan forskjellen mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomon virkelig føles. Så merkelig den enn føles er Nordmarka et av de få steder i Norge du fortsatt kan føle det det finnes et klasseskille,
Les mer om Nordmarksgodset
Trussel om utbygning
Til tross for den enorme verdien Nordmarka har som rekreasjonsområde for en million mennesker har området i vår tid stadig blitt truet av utbygging. Det har vært planer om bygging av motorveier, kraftverk og jernbanelinjer gjennom hele Nordmarka. Det har nærmest vært en pågående kamp mellom dem som ønsker å bygge ut og dem som ønsker å bevare marka.
I 1946 demonstrerte hele 30.000 mennesker mot høyspentledningen som var planlagt gjennom marka. Demonstrantene tapte og i dag skjemmes marka av en gnistrende og ubehagelig høyspentgate som går gjennom hele Nordmarka. Det er ingen tvil om at friluftskvalitetene blir sterkt forringet når du befinner deg i nærheten av denne. Heldigvis har ikke alle planer blitt satt ut i livet, som en firefelts motorvei eller en oppdemning av Bjørnsjøen som ville ha druknet Kikutstua. Dette er bare noen av utbyggingsplanene det heldigvis ikke ble noe av. Markas venner har hele tiden kjempet for å bevare Nordmarka som den er.
Først var de viktigste kampene mot kommunene rundt marka, særlig Oslo Kommune.
Det var først på 1970-tallet Oslo Kommune vedtok at det ikke skulle bygges i Nordmarka. Senere ble godseier Løvenskiold den største fienden for vernefolket, som protesterte på bygging av nye skogsbilveier og mot moderne tømmerhugst med flatehugst som lagde stor sår i naturen.
Løvenskiold-Vækerød
Det moderne firmaet Løvenskiold-Vækerød som driver det store trelastfirmaet Maxbo, eier og driver også Norges største privateide skog. Skogen er konsernets historiske opprinnelse. Løvenskiold-Vækerød forvalter 430.000 mål skog, har i tillegg ca 3500 mål dyrket mark hvor det i hovedsak dyrkes korn.
Konsernet sier på sine nettsider at det har som formål å overlevere skogsområdene intakte og i best mulig stand til kommende generasjoner. Det påpekes også at eiendommens beliggenhet innebærer et ansvar ovenfor allmennheten og at det må tas mange hensyn i den daglige drift.
Løvenskiold Skogs samarbeid er tett med blant annet Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn om tilrettelegging til friluftformål for allmennheten.
Løvenskiold Skog eier en stor bygningsmasse i marka og 180 hytter og koier leies ut til fritidsformål, mens en rekke markaplasser leies ut til fast bosetting.
Konflikter og samarbeid
Det er til dels stor konflikter mellom turfolk og Løvenskiold, men forholdet bygger også på samarbeid. At skogsdriften er lønnsom for Løvenskiold er på mange måter en forutsetning for bevaringen av marka. Det er også et viktig poeng at det at Nordmarka har en så stor og sterk grunneier i stedet for svært mange mindre grunneiere har gjort de mye lettere å tilrettelegge og bevare marka. I de nordlige delene av marka hvor det er andre grunneiere har det blitt solgt ut svært mange hyttetomter ved de fineste stedene. Dette har blant annet skjedd ved nordenden av Mylla og ikke minst i området ved Ringkollen og Øyangen.
Mange ting Løvenskiold gjør blir kritisert og folk har meninger om at som skjer i Nordmarka. Det er ikke rart, de fleste i Osloområdet her minner forbundet med Nordmarka og er glade i skogen sin.
For tiden er skogsdrift lite lønnsomt og Løvenskiold ser etter andre inntektskilder i Nordmarka. Det er blant annet utleie av eiendommer og salg av jakt. Folk bør ha i tankene at et privat selskap dreier seg om økonomisk lønnsomhet og at lønnsomhet er en forutsetning for at vi kan bruke området slik som vi kan i dag. Skogbruket er, selv om det er konfliktfylt en forutsetning for at marka er så tilgjengelig som den er. En kan derfor si at det er motstrebende interessefelleskap mellom friluftslivet og godseieren.
Den klassiske konflikten – Vern versus bruk
Dagens stridigheter i marka står om sentrale verdier knyttet til vern kontra bruk av naturen som vi ser i hele Norge. Friluftslivet i seg selv kan ofte komme i konflikt med verneinteresser. Det strides stadig om hvor mye det skal tilrettelegges, skal det merkes stier, bygges varder. Skal skiløypene være naturløyper eller skal det kjøres opp store og brede maskinpreparerte spor. Det debatteres også heftig om det er ønskelig med kommersiell friluftsturisme. Skal grunneiere som tilrettelegger for friluftsliv kunne ta betalt for adgangen til området og så videre. Er det ønskelig at kommersielle aktører tar betalt for å ta med seg grupper på turer? Noen ønsker adgang til motorisert ferdsel, med biler for å frakte funksjonshemmede ut i naturen eller med snøscootere for å kjøre fort innover viddene eller med motrobåter for å fiske.
Alt dette er viktige spørsmål som svært mange har sterke meninger om.
Naturreservater i Nordmarka og på Krokskogen
Store deler av marka er ikke vernet på noen måte, men det finnes fire naturreservater i Nordmarka og Krokskogen. Når et område blir et naturreservat er dette den strengeste formen for vern et naturområde i Norge kan få. I Norge som helhet finnes det neste 1800 naturreservater. Naturreservatene skal bevare urørt natur.
Merratjern – Søndagsbrenna naturreservat
Dette naturreservatet ble opprettet i 1991 og er det første i som ble opprettet i Nordmarka og Krokskogen. Merratjern-Søndagsbrenna  på Krokskogen, mellom Lommeelva og Heggelivann.
Oppkuven-Smeddalen naturreservat
Dette naturreservatet i Nordmarka ble opprettet i 1995, reservatet ligger delvis i Krokskogen og delvis i Nordmarka. Oppkuven er en av Nordmarkas høyeste topper og rager 704 meter over havet. Området er svært vakkert og egenartet og inneholder blant annet mye storvokst gammel gran. På Oppkuven finnes en gran som kalles Gamla. Treet er et av de eldste grantrærne i Norden, det antas å være 462 år gammelt.
Kulpåsen naturreservat
Kulpåsen er en åsrygg mellom Løvliseter og Gyrihaugen i Nordmarka. Området består av fuktig og rik barskog. Området inneholder ganske store mengder av lavarten Huldrestry
Spålen-Katnosa naturreservat
Da Spålen-Katnosa naturreservat ble opprettet i 1995 var det en stor seier for alle som ville bevare og frede urørt skog i marka. Dette reservatet er uten sammenligning det største og er svært betydningsfullt. Halvparten av området ligger i Oslo og halvparten i Ringerike kommune, og det omfatter blant annet myrer og vann som er uten tekniske inngrep. De store Nordmarksvannene Katnosa og Spålen ligge innenfor reservatet. Deler av skogen i området et er det som kalles naturskog eller urskog. Skogen innholder derfor et svært rikt planteliv med mange arter blant annet sjeldne lavarter.
Kilder:
- Historien om Nordmarka av Tallak Moland
Tallak Moland har nylig gitt ut en ny bok om Nordmarkas historie. Den tar for seg Nordmarka gjennom de siste 200 år og spesielt kampen om Nordmarka. - Fylkesmannen i Buskerud
blog comments powered by Disqus