Det er en kjent og kjær tradisjon å gå rundt treet på julaften.
Foto: Leif Riksheim
Gamle skikker og tradisjoner på julaften
Julen er en gammel feiring med røtter helt tilbake i førkristen tid. Tradisjonene står sterkt i julen, men hvor gamle er egentlig de tradisjonene vi har i dag? Med hjelp av Paal Mork fra Norsk Folkemuseum har vi tatt en nærmere titt på hvordan folk feiret julaften i gamle dager.
Jol – det store midtvintersblotet
Navnet jul stammer fra den hedenske midtvintersfeiringen jol. Denne festen var på omtrent samme tid som julen er i våre dager, og var en fruktbarhetsfest og en feiring av at solen snudde og det gikk mot lysere dager.
Da Norge ble kristnet ble bloting forbudt, men flere av de hedenske skikkene henger fortsatt igjen eller var utgangspunktet for skikker som ble tatt med inn i den kristne julen. Noen av dem feirer vi den dag i dag.
Juleøl
Alkoholholdige drikker, og da særlig øl, har vært en viktig del av julen siden førkristen tid. Allerede rundt Ã¥r 900 finnes det skriftlige kilder som sier at man skal «drikke jul», og i Snorres skildring av en julaften hos Halvdan Svarte stÃ¥r det beskrevet at det var store mengder mat og øl pÃ¥ bordet.
Kristningen av julefeiringen skjedde først og fremst gjennom Gulatingsloven. Der ble det blant annet bestemt at alle gårder var pålagt å brygge øl til jul, og at ølet skulle velsignes av både husbond og husfrue.
Julemat
Julemiddagen er noe helt spesielt for oss. Helt fra gamle tider har den vært overdÃ¥dig, velsmakende og – ikke minst – det har vært mye av den. Mye av julematen er fet, da dette ble sett pÃ¥ som spesielt attraktivt i gamle dager. Og selv i disse dager, hvor det snakkes mye om hvor forsiktig man skal være med animalsk fett, setter de fleste pris pÃ¥ en skikkelig feit julemiddag.
Ribbe er den vanligste julematen i Norge, og man anslår at ca 60% av oss spiser ribbe på julaften. Ribben har tradisjoner helt tilbake til midtvintersblotet. I den norrøne troen spiste gudene i Valhall ribbe fra grisen Særimne før de skulle i kamp.
Oppskrift på ribbe med rødkål og stekte epler à la huskokken >>
Oppskrift på tradisjonell juleribbe >>
Pinnekjøtt er den nest mest vanlige retten til julemiddagen. I overkant av 30% spiser pinnekjøtt. Også pinnekjøttet har stått på menyen lenge, da særlig på Vestlandet og deler av Nord-Norge, der sauehold var vanlig.
Annen vanlig julemat er ulike former for fisk, da særlig lutefisk eller torsk og kveite i forskjellige former. Det er mange som spiser risengrynsgrøt til frokost eller lunsj på julaften eller lille julaften, og selv om folk flest ikke tror på fjøsnissen lenger er det fortsatt omtrent 400.000 stykker som setter ut grøt til nissen!
Julaften fra forskjellige tider
På Folkemuseet har de pyntet til jul i de forskjellige bygningene, i tråd med det som var normalt på den tiden. Paal Mork tar oss med inn i de forskjellige stuene og forteller om pynt og julemat.
Sagastua (1720)
Inne på Sagstua er det pyntet med mye levende lys, men foruten dette var det ikke så mye pynt. De sparte all den beste maten til jula på denne tiden, og i tillegg brygget de juleøl. I kjelen står julemiddagen og koker: en stuing/suppe kokt på kjøtt, grønnsaker, erter og byggryn, som kalles spa. I tillegg lagde de såkake av årets siste såkorn. Denne såkaken var til pynt, ikke til å spise, og en bit av denne kaken må såes sammen med neste års korn.
Hvor trist det enn må høres ut, det var dårlig stelt på denne tiden, og folk var fattige. Da var julen en kjærkommen tid da man endelig kunne ta seg fri og spise god mat.
 
Grøsli (1851)
PÃ¥ Grøsli er det pyntet til jul, og presten fra Leikanger (Paal Mork) blir budt pÃ¥ juleøl fra en bolle. BÃ¥ bordet stÃ¥r det skuebrød – som, som navnet tilsier, var mer til pynt enn til mat. Den store bollen med smør hører ogsÃ¥ julen til. Mye smør var ikke vanlig til maten ellers i Ã¥ret, men pÃ¥ julaften mÃ¥ det til.
Den tradisjonelle julepynten er en uro (som du såvidt ser øverst i bildet), som er en etterlevning etter gammel folketro. Den hang der kun i julen, og man skulle etter sigende kunne se om folk var gode eller onde ut fra hvordan den beveget seg når de kom inn av døren. I tillegg var det lagt einer på gulvet. Hvor vidt det var pynt eller bare godlukt vites ikke.
Julebadet ble ogsÃ¥ foretatt pÃ¥ julaften, i en trestamp midt pÃ¥ stuegulvet. Først badet husbonden, deretter kona, og sÃ¥ barna – alle i det samme vannet. Kanskje ikke sÃ¥ veldig fristende for oss nÃ¥ til dags, men pÃ¥ den tiden ble det regnet som en skikkelig god julevask.
Prestegården i Leikanger (1882)
PrestegÃ¥rden i Leikanger er et rikmannshus – i motsetning til Sagastuen og Grøsli. Granbaret rundt døren var tradisjonell julepynt, og julenekene er satt opp etter lokale tradisjoner. Juletreet begynner Ã¥ ligne pÃ¥ vÃ¥rt moderne juletre. Man kunne ikke kjøpe ferdig julepynt som i dag, men det var mulig Ã¥ kjøpe glanspapir man lagde lenker, julehjerter og annen pynt av. Denne typen pynt brukes fortsatt i dag.
Fra memoarer om julefeiringen vet vi at julaften ble startet med risengrynsgrøt. Deretter ble barna sendt i seng for Ã¥ hvile seg til den store middagen. Deretter hadde man teselskap med julekaker og opplesing av juleevangeliet. PÃ¥ slutten av teselskapet sang man «Fra fjord og fjære». Dette var vÃ¥r første norske julesalme.
Tekst Fra fjord og fjære (av Magnus Brostrup Landstad)
1. Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal
et «Ã†re være!» i dag gjenlyde skal.
Fra kirketårne i fryds basuner støt
for Guds enbårne som er i dag oss født!
Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød!2. Til kirken samle seg fra hver gård og grend
de unge, gamle av kvinner og av menn.
Vi ønsker eder så glad en julefest,
Guds rikes gleder, Guds fred i Jesus best.
På sorgens steder vår Herre selv vær gjest!3. Guds store under! Vi har hans engler hyst.
Krist hos oss blunder, Guds fred på jord er lyst!
Ja, la kun høres Guds barns Halleluja,
la strengen røres for Krist i Davids stad!
Nå skal vi føres med ham til himlen glad!4. Ha takk som treder til armods hytter ned!
Ha takk som gleder oss med din søte fred!
Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård!
La isen briste, gi varme snart og vår!
La ingen miste hva godt din fødsel spår!5. Her ute kulde er nå med is og sne,
Guds himler fulle av stjerner dog å se.
For oss opptennes en deilig nådens sol,
Guds åsyn vendes til oss fra himlens stol;
når allting endes, vi der skal holde jul!
Så var det endelig tid for det store julemåltidet. Hovedretten var ryper, noe som ikke var tradisjonell julemat, men kanskje noe presten hadde for å skille seg litt ut fra resten av folket. Til første juledagsfrokosten ble det blant annet servert grisehode og hermetiske pærer, som er tradisjonell julemat fra området.
 
Og forresten, dette grisehodet er ekte!
Trøndelagstunet (ca 1950)
Trøndelagstunet er satt opp som en typisk norsk gård på 1950-tallet. Innredningen kan kanskje noen av oss kjenne igjen fra jul hos besteforeldre og oldeforeldre. Julemiddagen spises i finstuen, som ellers ikke brukes. Det er pyntet med voksduk og blomster, og julehefter og julekort. Juletreet er veldig likt slik vi har det nå 60 år senere.
Jul i dag
Juletradisjonene våre har ikke forandret seg så mye. Vi ser at matskikker som ribbe og pinnekjøtt går mange hundre år tilbake i tid, og også tradisjoner med pynt og tre har holdt stand i mange år. Selv om livene våre og juleforberedelsene våre er veldig annerledes enn for bare hundre år siden, er essensen i tradisjonene fortsatt de samme.
blog comments powered by Disqus