Jazzballetten har lange tradisjoner

Klassisk ballett er absolutt kunst, den bærer på et halvt tusen år av gamle tradisjoner og høykultur. Moderne dans eller moderne ballett er nyere, men kanskje litt vanskelig å forstå, derfor blir den sett på som svært så kulturell. Jazzen, den er fortsatt lillebror eller kanskje søster. Er jazzdans høykultur? Tja? Nei tror ikke det…

Jazzen, bÃ¥de dansen og musikken, kommer jo fra Amerika. «Det er der rare ting kommer fra» som det heter. Den er den nye verdens store bidrag til musikken og dansekunsten. Jazz ble laget av den store smeltedigelen, den stor gryten hvor kulturer fra hele verden ble blandet sammen og smeltet om for Ã¥ komme ut i en helt ny form. En form ingen i Europa – den gamle verden – hadde sett før. Noen avviser jazzdans som kunst fordi dansen er sÃ¥ kommersiell. Det er den, den selger plater og popartister over hele verden. Men jazzballett er ikke bare populærkultur det er ogsÃ¥ en dans med store kunstneriske kvaliteter. Samtidig den har bred appell og er en del av moderne vestlige folkekultur i større grad enn noen annen danseform.

Jazzballett er et norsk navn
I Norge kaller vi jazzdans for ballett. Det gir danseformen en fornem klang, men det er bare i Norge vi kaller det ballett. I utlandet heter det Jazz eller Jazz Dance. Ordet jazzballett ble tatt i bruk av den kjente norske danseren og pedagogen, Jorunn Kirkenær, for å beskrive den nye danseformen hun begynte å undervise i. Jazzballett har det siden hett i Norge, selv om enkelte av og til har brukt navn som jazzgym og jazzdans.

Jazzdans i vid forstand.
I utgangspunktet er jazzdans alle former for dans som utøves til jazzmusikk. Jazzballetten har sine røtter i det svarte Amerika. Den ble født sammen med jazzmusikken og spredte seg med jazztonene over hele verden. Det var i 1920Ã¥rene at jazzmusikken begynte Ã¥ forvandle dansen, bÃ¥de i Europa og Amerika. Endringene var store og radikale, bÃ¥de nÃ¥r det gjaldt scenedans og i de sosiale formene for dans, selskapsdans. Dans til jazz ble svært populært og ble danset i de store dansesalene. Musikken vant stadig nye tilhengere og ble enda mer populær med storband-musikken som kom pÃ¥ 1930 og 40-tallet. Det er den perioden som kalles «Swing-alderen». All denne dansen er i vid forstand jazzdans. Jazzdansens utvikling ble pÃ¥virket fra mange kanter, bÃ¥de fra scenedans, fra det svarte Amerikas tradisjonelle sosiale danser og av dansene de hvite danset i sine ballsaler. OgsÃ¥ de hvite selskapsdansene var inspirert av jazzmusikken. Dansene som ble danset var de svartes danser, tilpasset ballsalenes parkettgulv.

Jazz og stepp i Vaudeville-numre og Broadway show
Forskjellige former for jazzdans gjorde stor lykke i Vaudeville-numre og i sceneshow på Broadway . På 1800-tallet utviklet profesjonelle dansere en ny danseform som ble veldig populær; stepp. Steppdansen var blant annet inspirert av irsk jig og afrikansk rytmedans. Til å begynne med ble det danset stepp til andre toner enn jazz, dansen kom jo før musikken. Stepp er likevel uløselig knyttet til jazzmusikken. Stepping ble vanlig til jazzinspirert musikk på scenen og på film. I tillegg ble andre danser til jazzmusikk mer og mer vanlig på scenen. Det ble etter hvert en standard at slik dans var med i ulike forestillinger og show. Og balletten ble påvirket av jazzen, moderne ballett hentet ideer fra jazzdans. Filmer fra Amerika viste jazzdans over hele verden . Den nye musikken med svarte røtter, ble popularisert gjennom radio, film, plater og etter hvert, ikke minst gjennom TV. Jazzen skapte nye selskapsdanser som folk svingte seg til lystige lag. Det ble danset Charleston, foxtrot, twist, jitterbug og til slutt disco. Verden så en revolusjon innen dans.

Jazzdans i snevrere forstand
Jazzdans brukes i snevrere forstand til å beskrive to ting. Utrykket brukes om all populær scenisk dans, med unntak av stepping, og til å beskrive jazzbaserte og jazzinspirerte former av moderne ballett.

Ballett og jazz i sammen
Det er en blanding av de to siste som utgjør den danseformen vi i Norge kaller jazzballett. Fordi jazzen har vært så lett tilgjengelig for det brede publikum og musikken og de sosiale dansene er så populære, har jazzdansen skilt seg ut i forhold til annen kunstnerisk dans. Jazzballett har ikke fått samme høykulturelle status som klassisk og moderne ballett. Jazzdansen er TV-en og popartistenes dans. Og noen kritiserer jazzdanserne for å være kloninger den artisten som til en hver tid ligger på toppen av hit-listene. Dansestiler som funk, street, jungel og hiphop er i bunn og grunn jazzballett alle sammen. Dette betyr ikke at jazzballett bare er et ungdoms- og gatefenomen. Dansen blir i høyste grad også brukt som kunstnerisk uttrykksform, det danses jazz også inne i varmen, i de store kulturinstitusjonene.

Dans som trening
Jazzballett er også egnet som ren trim og over hele verden utøves jazzdans som trening til musikk Dette er en relativt ny måte å bruke dans på. Denne treningen har mange navn; som jazztrim, jazzgym og det mest utbredte av dem alle, aerobic.

Sjarm og sterk apell
Jazzballetten er en dans som er i stadig utvikling, den er hele tiden er ny. Den tar opp i seg tiden og er moderne ennå, selv om den snart kan kalle seg en hundreåring. Jazzballetten er fortsatt ung og tydeligvis ikke helt sturen ennå og deri ligger vel store deler av sjarmen og den folkelige appellen. Den er rett og slett vår tids folkedans.

Utvikling
Det dukker stadig opp nye former og utviklinger av jazzdans. Les mer om streetdance.