Motorpsycho planlegger å levere en bra konsert på festivalen i kveld, men de mener at de må igjennom 40-årskrisa, Se og Hør og minst én gjenforening før legendestatusen kan inntre.
Foto: Ole Haug, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Motorpsycho – Legender in the making

Norske Motorpsycho avslutter Øyafestivalen 2010 med å spille albumet Timothy’s Monster i sin helhet. Vi tok en prat med dem et par timer før de skulle i ilden.

Tredje gang på Øya

Det er ikke første gang Motorpsycho spiller i Middelalderparken.

- Første gang var i 2002. Da spilte vi med tre blåsere fra Jaga Jazzist, og det var kjempebra. Så spilte vi igjen nå for fire år siden, og det sugd skikkelig ræv, sier Bent Sæther på erketrøndersk uten å gå nærmere inn på hvorfor.
- Vi dødd på scenen, skyter Hans Magnus Ryan inn.

Gleder seg til å spille Timothy’s Monster

I kveld skal de ta hevn. Fansen har stemt frem at de skal spille albumet Timothy’s Monster fra 1994.

- Det er første gangen vi skal gjøre noe sånt. Vi pleier å tenke fremover, fremover, fremover, vi har aldri vært retrospektive før. Det blir som å gå tilbake og lære seg en annen persons musikk. Men det blir spennende, og vi gleder oss, sier Sæther.
- Jeg er glad det ikke ble Demon Box, albumet før Timothy’s. Det er mye mer krevende både fysisk og psykisk, mener Ryan.
- Det blir koselig med konsert i kveld. Koselig, men intenst, sier Kenneth Kapstad.
- På mange måter blir dette helt annerledes enn hva vi vanligvis gjør på konsert. Dette blir jo behagelig og forutsigbart for publikum. Det er jo nesten uhørt, smiler Hans Magnus.

At nettopp Timothy’s Monster ble stemt frem kom ikke som noen overraskelse. Albumet står som en bautastein innenfor norsk rockemusikk, og mange mener det er bandets beste utgivelse noensinne.

- Er det et album dere absolutt ikke ville ha spilt?
- Det er noe vi ikke kunne spilt, mener Kapstad.
- Hadde vi fått nok betalt, så. Men da måtte vi leid inn andre folk. Med bare oss tre hadde det ikke gått, legger Bent Sæther til.

Kveldens konsert blir også en mini-reunion der tidligere bandmedlemmer spiller med. Den eneste av de som opprinnelig deltok på den originale innspillingen som ikke er med er Anneli Drecker, som er ute og reiser med Röyksopp.

- Det blir oss gamlingene, og så har vi Kenneth med som pisker opp tempoet og passer på at ikke vi bare spiller vals.

- Hva ville dere spilt hvis dere ikke skulle spilt Timothy’s Monster?
- Det måtte blitt den nyeste plata, uten tvil. Den er den beste, og det er den vi har mest forhold til. Men det blir nesten litt skummelt. Timothy’s Monster har vi ikke samme forhold til. Det blir vel litt som med unger. Når de er 16 år slipper du dem. Vi finnes ikke nostalgiske.

Kommende legender

- Hvordan føles det egentlig å være legender?
- Åh, takk. Endelig er det noen som stiller oss det spørsmålet, utbryter Bent, før trioen ler godt.
- Vi er vel ikke helt der ennå, fortsetter han. – Først må vi gjennom de harde 40-åra. Du vet, med alkoholproblemer, og så må noen av oss slutte, og så kommer vi i Se og Hør, og det er masse drama. Men så kommer vi tilbake, grå i håret og greier, og da er vi legender. Nå er vi vel mer legends in the making.

Og så ler de litt mer, akkurat som om det er litt vanskelig å tenke seg at de er på vei til å bli – ja, nettopp legender.

- Det er jo mest hverdag. Å spille i band er en kontinuerlig prossess, sier Hans Magnus.
- Og så hender det vi merker hva folk tenker om oss også.

Få band er mer produktive enn Motorpsycho. Siden de startet opp i 1989 har de gitt ut minst ett album i året, både soloalbum og samarbeid med andre. I tillegg kommer selvfølgelig konserter og turneer. Men hvor kommer den energien og produktiviteten egentlig fra?

- Det er jo det vi gjør, sier Bent, og de andre nikker ivrig. – Det er ikke noe alternativ. Og kunstnere gir seg ikke etter 20 år. Da er de bedre enn noen sinne.
- Vi har så vidt begynt, sier Hans Magnus.

Bent er enig.

- Nå begynner det å bli bra. Nå har vi skrevet vekk alt slagget, og gull begynner å komme frem. Det er alkymi, det vi driver med. Og vi har masse planer, både egne ting og samarbeid. Men det får dere ikke vite noe om enda.

Norsk musikkliv har aldri vært bedre

- Finnes det noe band som kan bli deres arvtaker?
- Det er vel ingen som er på vårt nivå akkurat nå, hvor lavt nå enn det er, men det er mange band som har samme intensjon som oss. Band som skaper genuin musikk for musikkens skyld, ikke for karrieren, har jeg veldig sansen for, sier Bent. – Jeg trenger ikke like musikken deres en gang, bare meningen bak den er riktig.
- Hva synes dere om norsk musikkliv i dag?
- Det har aldri vært bedre. Det er mer bra musikk nå enn noen gang før. Mer søppel også, selvfølgelig, men masse bra. Det kommer utrolig mye bra fra konservatoriet i Trondheim og Norges Musikkhøgskole. De utdanner bra hoder, ikke bare bra musikere, sier Bent.
- Det har alltid vært et bra jazzmiljø i Norge, mener Kenneth. – Blant annet sprang det mye bra ut av 70-tallet. Jan Garbarek, for eksempel.

Kenneth er den eneste av bandmedlemmene som har hatt tid til å få med seg noen konserter på Øyafestivalen.

- Øya er flinke til å plukke opp bra norske band fra alle sjangre. Jeg var på konsert med metal-bandet 1349 i går, og det var veldig flott.

Kun noen timer igjen til konserten

- Nå er det ikke lenge igjen før dere skal spille. Hva gjør dere for å forberede dere?
- Jeg skal isolere meg på hotellrommet. Lese og sånt. Og drikke meg opp, spøker Hans Magnus. – Nei, det blir jo å økonomisere energien, sånn at jeg kan gi alt på scenen under konserten.
- Jeg skal gå rundt på området med samboeren min og høre litt på konserter, forteller Kenneth og begynner å bla i programbladet. Hva han skal høre har han ikke hatt tid til å finne ut av enda.

Bent har andre planer.

- Jeg skal på Tronsmo og kjøpe bøker. Jeg må benytte sjansen nå som jeg har muligheten til å komme meg i en skikkelig bokhandel.
- Så det er bare ungdommen som har tenkt seg på konserter i dag?
- Det er jo fordi Kenneth bor i Oslo og kan gå på Tronsmo når han vil, ler Bent

- Hva er planene etter konserten?
- Hvis det går bra skal vi vel feire. Hvis det går dårlig går vi hvert vil vårt og surmuler
- Hender det dere blir så misfornøyde?
- Drittkonserter tar på, sier Hans Magnus, og Bent er enig.
- Det må bety så mye at man blir skikkelig sur hvis det suger. Her på Øya spiller vi foran tusenvis av mennesker, og da har vi bare å levere. Selvfølgelig er det ikke gøy om det skurrer litt for mye på litt for mange steder.

Men når det er sagt, er de ikke særlig bekymrede før kveldens opptreden.

- Nei, vi gleder oss. Litt adrenalin og nerver gjør at det blir full skjerpings, og så er det bare å gå på og spille bra.

Om Motorpsycho

Øyafestivalen holdt en avstemning på sine sider hvor publikum fikk bestemme hvilket album Motorpsycho skulle fremføre på årets festival. Valget falt på «Timothy’s Monster» fra 1994, så dette blir en unik konsert hvor dette albumet spilles fra start til slutt. Rockebandet fra Trondheim består av Bent Sæther på bass og vokal, Hans Magnus «Snah» Ryan på gitar og vokal og Kenneth Kapstad på trommer. Bandet har holdt på helt siden 1989, og har opparbeidet seg en særegen kultstatus blant norske rockeentusiaster.

Hør klipp fra musikken til Motorpsycho og kjøp låtene:

Motorpsycho på MySpace >>

DU kan bruke mange av våre bilder GRATIS!

Bilder som kan brukes er sluppet med CC-lisens og lagt ut på Flickr.com.

Aktiv I Oslo.no’s bildegalleri fra Øyafestivalen 2010 >>
Les mer om hva CC-lisens er >>