Margrethe Røed spiller Turte i Blåfjell. Foto: Leif Riksheim

Jul i Blåfjell spilles på Folketeateret

I desember flytter Turte og vennene hennes inn på Folketeateret. Små og store kan glede seg; teateret får ikke bare besøk av blå og røde nisser, det blir faktisk forvandlet til selveste Blåfjell. Og hvem er det som skal spille Turte da? Jo, det er selveste Margrethe Røed fra Barne-TV!

Det er ikke mye som tilsier at Folketeateret kommer til å bli hjemmet til blånissene om et par måneder. I skrivende stund er det Buddy Holly som står på programmet, og både billettluken og ikke minst scenen er dekorert deretter. Likevel er det ikke vanskelig å se for seg Margrethe Røed som blånissejenta Turte.

Gleder seg til å spille Turte

- Jeg gleder meg masse, utbryter Margrethe før hun klatrer opp på scenekanten, strekker på armene og nynner litt på kjenningsmelodien fra Blåfjell.
- Jeg har sett forestillingen på Oslo Nye alle de tidligere årene, og har hatt juleturné med NRK der vi har vist litt fra de forskjellige julekalenderne. Så det skal bli flott å få spille Turte.

Selv om øvelsene ikke begynner før i november er Margrethe i full gang med innstuderingen.

- Jeg har jobbet med å lære meg tekstene og sangene. Turte er jo veldig mye på scenen, og det er en del tekst. Fremover blir det også sangprøver og leseprøver, og jeg skal møte de som spiller Tvilling og Rødnisse sånn at vi får en god kjemi sammen.

I alt skal ti-tolv skuespillere være med pÃ¥ forestillingen. Blant dem er «BlÃ¥fjellveteranene» Johannes Joner (Lillegutt) og Siw Anita Andersen (Mamsen).

- Jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger, jeg gleder meg sånn. Virkelig. Det blir en stor utfordring, men også veldig morsomt. Og dette er jo virkelig en stor sjanse for meg.

Annerledes enn på Oslo Nye

Handlingen i Jul i Blåfjell forblir den samme stort sett den samme som i tidligere oppsetninger, men på enkelte punkter blir det gjort små forandringer.

- Det blir ny scenografi som er tilpasset Folketeateret, forteller Margrethe.
- Blant annet blir en del fysiske elementer som sklier og trampoline. Det blir spennende! Og han som spiller Tvilling er hiphoper, så kanskje vi får se litt headspinning og sånt.

Den fargerike skuespilleren ser ut over salen med hele 1400 sitteplasser.

- Så stort det er! Jeg så jo Mamma Mia her, men da fikk jeg ikke noe inntrykk av størrelsen på salen. Men når alle setene er tomme ser jeg det jo. Likevel er det veldig intimt. Det er viktig, særlig når man spiller for barn. Det verste jeg vet er på barneforestillinger hvor de sitter på bakken og strekker på halsen og ikke ser noen ting.

Noen nye skuespillere, enkelte forandringer i selve forestillingen og ikke minst et helt nytt lokale gjør at Jul i Blåfjell på Folketeateret blir noe ganske annet enn på Oslo Nye, der forestillingen har blitt vist i ni år. Derfor blir Jul i Blåfjell spennende, også for de som har sett blånissene på scenen før.

Betyr mye for barna

Jul i Blåfjell er en av julekalenderne til NRK som virkelig har gjort inntrykk på den yngre garde. Siden den ble vist på TV for første gang julen 1999 har barn elsket blånissene, og ikke minst luene deres.

- Da Jul i Blåfjell var på det aller mest populære jobbet jeg i barnehage, og alle barna hadde blånisseluer, forteller Margrethe.
- Men én gutt hadde grønn lue i stedet for blå. Bestemoren hans hadde strikket en til ham, men hun syntes det var så kjedelig at alle barna hadde sånn blå lue, så hun laget den grønn i stedet. Stakkars, han følte seg jo helt utenfor. Heldigvis lagde vi vår egen historie i barnehagen der den grønne lua fikk en viktig rolle.

Det er imidlertid ikke bare luene som gjør inntrykk på Blåfjellfansen.

- Det er en fin historie som forteller om viktige ting. At ikke noen farger er bedre enn andre, og om å gjøre riktige og feil ting. Barna kjenner for eksempel igjen at Mamsen og Lillemann, de kaster søppel i naturen, og det skal man ikke gjøre. I tillegg er jo musikken veldig fin. Den er fengende, men samtidig ikke helt mainstream. Man må høre den et par ganger før man fanger opp melodien, sier Margrethe, og legger nok en gang til at hun gleder seg.

Les også:
Fra Cæsar til BlÃ¥fjell – intervju med Jannecke Øinæs og Hans Marius Hoff Mittet >>