Fra konserten til Hurra Torpedo en time etter intervjuet.
Foto: Tommy Bjerke, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

- Det er litt mer jazz

To timer før konserten deres på Øyafestivalen fikk vi være med Hurra Torpedo på opprigging, demonstrasjon av deres nyeste instrumenter og en liten prat. Her fikk vi tips til hvordan man kan begynne med hvitevarerock og svar på hvorfor ingen andre egentlig har begynt med det ennå.

Jeg har aldri vært med på å rigge opp til noen rockekonsert, men noe sier meg at oppriggingsprosessen til Hurra Torpedo er lengre og mer omfattende enn den er for mange andre band. Antagelig fordi instrumentene deres er av et noe annet format enn det vi er vant til.

Egil Hegerberg viser oss de største instrumentene av alle.

- Her har vi to transformatorkasser. De er veldig fine, men da vi fant dem og bestemte oss for at vi ville spille på dem oppstod det noen problemer. For det første måtte vi finne lagringsplass. Og for det andre er de jævlig tunge, så vi må jo ha gaffeltruck for å få flyttet dem så vi får øvd. Derfor blir det litt begrenset med øving.

Hvitevarerockinstrumenter har relativt kort levetid, antagelig fordi bandmedlemmene har en tendens til å slå løs på dem med jernrør og andre harde gjenstander, men det inviterer jo til variasjon og nyskaping på instrumentfronten. Egil forteller om en nyvinning som bringer en helt ny dimensjon til bandet. Ved første øyekast ser det ut som et mordvåpen laget av strykejern, brødristere og en gammel takvifte, så Egil er nødt til å forklare hva det faktisk er.

- Dette er en rytmeboks. Den har mye mer personlighet enn en vanlig rytmeboks, faktisk vil jeg gå så langt som til å si at den har en egen kunstnerisk visjon. Den bestemmer tempo, og det kan variere veldig. En dag tenker den kanskje at nå vil jeg dra på, mens en annen dag er det motsatt.
- Den ser litt farlig ut. Er den trygg å spille på?
- Ja, bortsett fra denne litt slitne ledningen, som gjør at vi risikerer å få elektrisk sjokk er den trygg. Men denne vaskemaskinen her er full av blod. Mitt blod. Det kan gå litt hardt for seg når jeg spiller.
- Er det greit å risikere liv og lemmer for kunsten?
- Jeg synes det er en liten pris å betale for å lage god rock.

Aslag Guttormsgaard viser frem sine to yndlingsinstrumenter: en vaskemaskinbass og en gitarforsterkerkomfyr.

- Drømmen om å sette strenger på en vaskemaskin har jeg hatt i 15 år. Endelig ble det noe av den. Den som venter godt venter ikke forgjeves. Denne gitarforsterkeren som du ser er også veldig fin. Det beste med den er at den virker. Du kan faktisk skru den på, slenge på en stekepanne, og så kan du steke deg et egg og hive i deg mellom sangene. Utrolig praktisk.

Suverene rockere

Hvitevarerock er en sjanger som av en eller annen uforståelig grunn ikke har tatt helt av her til lands.

- Ikke tatt av? spør Egil.
- Nei, altså, det er ingen andre enn dere som driver med det.
- Det tror jeg kommer av at ingen andre tør. Vi er så suverene at vi skygger for etterveksten.
- Hvis noen skulle føle for å overta tronen etter dere en gang i fremtiden, hva slags instrumenter ville du anbefale dem å begynne på?
- Det opplagte er jo hybelkomfyren. Den er fin start, særlig for kortvokste mennesker.
- Og mens vi snakker om instrumenter, hvor mange hvitevarer har dere egentlig ødelagt hittil i karrieren?
- Jeg vil ikke kalle det å ødelegge, men heller å videreforedle. De får en siste opplevelse med på ferden. Men jeg vil gjette på ca 1000.

Elsker damer

- Dere er bare menn i bandet. Føler du at dere er et mannssjåvinistisk band?
- Tvert imot, svarer Aslag. – Vi er veldig glade i damer. Nå føler vi at det er på tide at menn gjør tjeneste i kjøkkenet, og det gjør vi her. Kvinner har holdt på i hjemmet i generasjoner, så nå er det på tide at vi tar i et tak.

En lite oversiktlig konsert

Kristopher Schau er en mann med mange jern i ilden, og i løpet av Øya opptrer han med hele tre forskjellige band. Alle med sitt særpreg.

- Hva er dine forventninger til denne konserten i forhold til de andre?
- Aner ikke. Denne blir vel den rareste og minst oversiktlige. Det blir kanskje litt mer jazzpreget og løst. Vet da faen.