Hurra Torpedo stod for Øyas mest underholdende konsert.
Foto: Tommy Bjerke, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Øyafestivalens mest underholdende konsert?

Som Norges største (og eneste) hvitevarerockeband stod Hurra Torpedo for en av de mest minneverdige konsertene på Øyafestivalen 2011. Tre kvarter med støy, galskap, humor og musikk fremført på hvitevarer er ikke noe man kan være tilskuer til uten å bli merket for livet.

Iført sine fascinerende grusomme blå joggedresser uten noe under, leverer Hurra Torpedo en konsert som er en skikkelig treningsøkt både for musikere og publikum. Førstnevnte legger så mye energi i fremføringen av låtene sine (det krevers litt muskler for å kunne slå i stykker en komfyr), mens sistnevnte antageligvis er et skritt nærmere vaskebrettmagen etter å ha fått trent lattermusklene i en snau time.

Mange artister gjør coverlåter til sine egne, men ingen i like stor grad som Hurra Torpedo. Noe sier meg at grunnen er den noe uvanlige instrumenteringen. Kaizers Orchestra er festlige og annerledes som spiller på oljetønner, men jeg tør driste meg til å si at oljefatene blekner i forhold til Hurra Torpedos arsenal av alternative instrumenter.

Musikk med hvitevarer

For de som ikke vet hva Hurra Torpedo er for noe, er en kort forklaring på sin plass: Bandet består av Egil Hegerberg (Bare Egil), Kristopher Schau og Aslag Guttormsgaard. De covrer låter som blant annet «Pokerface» og «Total Eclipse of the Heart», men gir låtene en ny vri da mye av instrumenteringen er gjort på gamle hvitevarer i stedet for vanlige instrumenter. De spiller stort sett på alt fra frysebokser og komfyrer til frisørstoler og tørkestativ. Fordelen med å spille på hvitevarer er selvfølgelig at det er nokså lett og lite kostbart å få tak i nye på søplefyllinger og sånt, så hvis man føler for det er det ingenting i veien for å ødelegge dem – noe Hurra Torpedo absolutt gjør i løpet av konserten.

Det er ikke bare hvitevarer som blir tatt i bruk. Pinner og jernrør utgjør også en viktig del av instrumentene, da særlig i låta der illustrerer en litt alternativ skapelseshistorie. Det viser seg også at fenalår er særdeles egnet som trommestikker. Egentlig var det litt synd med fenalårene, de hadde jo egentlig vært god mat før de ble til trommestikker, men når man er et kjent hvitevarerockeband har man sikkert råd til å kjøpe nytt pålegg etter konserten dersom man skulle trenge det.

Gir alt på scenen

Noen ganger kan humor være blodig alvor, og sånn ser det ut når denne trioen spiller. Jeg har sjelden sett noen gi så mye av seg selv på en konsert, da kanskje særlig Egil Hegerberg, som gir stadig flere syn av sin veldreide bakende til publikum. Mennene (jeg har sjelden sett noen vise mandigheten sin så mye som disse gjør når de denger løs på vaskemaskiner og annet av full kraft) i Hurra Torpedo lever seg inn i musikken, og hva det nå er de egentlig forsøker å formidle så formidler de i hvert fall noe. Og dette noe er skikkelig gøy.

Musikk kan være morsomt

Det er herlig befriende at musikk kan være så morsomt som dette her. Bassforsterkere laget av komfyrer, beatbox av en gammel, ødelagt takvifte, støvsugersekkepiper, den generelle mishandlingen av hvitevarene og ikke minst de tre musikernes groteske, smakløse overdrivelser av alt de gjør får publikum til å brøle av latter. Mot slutten av konserten tar jeg meg selv i å lure på om det egentlig er bra at det står noen tusen voksne mennesker og koser seg mens de ser folk knuse komfyrer, men så gidder jeg ikke bry meg. Det er for gøy til å gidde å tenke på sånt.

Aktiv I Oslo ordner opp

Helt til sist må jeg bare legge til at hadde det ikke vært for meg hadde ikke dette fyrverkeriet av en konsert kunnet finne sted. Det hadde seg nemlig slik at rett før konserten mistet Egil stekepannen han skulle spille med ned i et tomt aggregat. Jeg trosset alle farer og klatret ned i aggregatet og reddet stekepannen, og ble lovet en takk på konserten. Den kom ikke. Hurra Torpedo burde være glad for at vi ikke driver med terningkast, for samme hvor underholdende konserten var kunne jeg ikke gitt noe høyt sådan etter å ha blitt oversett på den måten.