Gatemusikanter i Oslo - musikanter på gata i Oslo
Gatemusikanten Tilo fra Tyskland lever av å spille musikk på gata
Foto: Leif Riksheim, Aktiv I Oslo.no  (CC-lisens | Flere størrelser)

Gatemusikanter i Oslo

Høy kvalitet i Oslos gater

Oslo er populært blant gatemusikanter, og det er mange som spiller i byen om sommeren. Ikke alle er like flinke, og det er foreslått flere ganger å gjøre det vanskeligere å være gatemusikant i byen vår. Gatemusikanten Tilo fra Tyskland mener nivået er høyt nok fra før.

Lenge har det vært snakk om å gjøre det vanskeligere å være gatemusikant i Oslo, men slik det er nå trenger man bare tillatelse fra grunneier. Så lenge man ikke bruker høytaler eller forsterker, trenger man heller ikke tillatelse fra politiet.

Få musikanter på høsten

Oppover Karl Johan en fin høstlørdag sitter det overraskende få gatemusikanter. Ikke før man er nesten ved Egertorget finner du førstemann, Tilo fra Tyskland. Han haster med å pakke trommene sine sammen i tralla si, for å fort komme seg opp til Egertorget, eller «gullgruven» som han kaller plassen. Det er her man tjener mest som gatemusikant i Oslo, mener han.

Tilo har vært gatemusikant i 12 år, og lever av det. Han synes ikke det er nødvendig med strengere regulering av hvem som får lov til å spille på gata i Oslo.

- «Det er høyt nivå her, og mange flinke folk,» forklarer Tilo.

Han har spilt på gata i store deler av Europa, og sier at det er mange steder man kanskje kunne trenge en innstramming, men at i Oslo holder gatemusikken et høyt nivå.

Tilo pendler for tiden mye mellom Oslo og Svergie, hvor kjæresten bor, og han liker godt å spille i Oslo. Ikke bare fordi han tjener litt mer, men fordi stemningen på gata er bedre.

- «Folk er ikke bare ute og handler, de er ute for å se og tusle. Nordmennene tar seg litt mer tid, i Sverige haster de avgårde stort sett for å handle,» sier han.

Mer gavmilde i Norge

Gatemusikanten Tilo fra Tyskland tjener gode penger i OsloIfølge Tilo tjener han mest penger i Tyskland, men Norge er også ganske høyt oppe på listen. Folk har ingen problemer med å gi fra seg en 20-kroning i Norge, mens i for eksempel Sverige synes folk de er gavmilde om de hiver oppi en en-kroning.

Kort tid etter at Tilo har slått seg ned på Egertorget og begynt å tromme fengende rytmer på trommene sine, samler det seg et relativt stort publikum i en sirkel rundt gatemusikanten, og pengene klirrer inn. Tilo vil ikke fortelle hvor mye han tjener på en arbeidsdag, men sier at han tjener nok til å fø familien sin hjemme. Ut ifra hvor mye han får bare etter ti minutter på Egertorget, er det ikke vanskelig å tro at han tjener nok.

Tilo spiller mange forskjellige instrumenter, men spiller hovedsaklig trommer når han spiller på gata.

- «Det lager mest lyd og trekker mest oppmerksomhet,» forklarer musikanten.

Se flere bilder på Flickr >>

Uteliggerliv

Uteliggerliv

Idun Osnes og Leif Riksheim fra Aktiv I Oslo.no bodde sommeren 2011 syv dager og syv netter på gaten i Oslo uten penger eller annet enn klærne de gikk og stod. Idun og Leif prøvde seg både som gatemusikanter, gateselgere og flaskepantere. De lagde en dokumentarfilmserie i syv episdoder. Første episode hadde premiere 21. september etter mange uker med intens redigering.

Les alt om Uteliggerliv og se episodene her >>

Tiggerstaden i Bypatrioten

Bypatrioten

Har du meninger om gatemusikken i Oslo sjekk dette innlegget i Bypatrioten av Heidi Nordby Lunde.

«ET ANNET PROBLEM er at hvem som helst ser ut til å få lov til å dra frem blokkfløyta for å spille låter de har mekka sjæl i håp om å tjene en slant. En bekjent forteller at når han går til og fra jobb hver dag, så akkompagneres han av mer eller, kanskje mest, mindre talentfull trekkspillmusikk i den halvtimen han bruker. Når det ene trekkspillet er i ferd med å tone ut, kan han høre nestemann før han kommer innen synsvidde.

Problemet er at vi da kanskje fjerner noe av det som er sjarmen med sommer-Oslo: gateartister som skaper liv og røre i gatene. Dette kan jo løses slik de gjorde det på undergrunnen i London. De innførte en lisens der godkjente musikanter fikk adgang til å spille på oppmerkede steder inne i t-banegangene. En ordning som har gjort at det ikke bare er den som møter først som får stå der, men at de som får spille faktisk har snev av talent og kan skaffe seg oppmerksomhet fra publikum. London Underground reklamerer faktisk med ordningen på hjemmesidene sine og skriver at deres passasjerer hvert år blir underholdt med mer enn 100,000 timer musikk utført av dyktige og talentfulle utøvere. Høres ikke det bra ut?»

Les hele innlegget om Tiggerstaden og kommenter gjerne på Bypatrioten >>