Fullmåne på nattehimmel Foto: Helge Carlsen/Flickr.com
Fullmåne på nattehimmel
. Foto: Helge Carlsen, BY-NC-ND, kilde @ flickr.com

Fullmåne – Fullmånen er vakker og mystisk

Det er fullmåne cirka hver 29. dag. Fullmånen regnes av mange for å være mystisk og for å ha stor påvirkning på den menneskelig psyke. Månen er viktig for livet på jorden og en stor fullmåne er svært vakker. Når vi ser det vi kaller fullmåne er månen på motsatt side av jorden i forhold til solen. Månen sees da som en rund skive opplyst av solen. Månen kretser rundt jorden, dette kretsløpet tar i gjennomsnitt 27,322. Månen trenger i tillegg  cirka 2 døgn på å ta igjen solen. Tiden dette tar varierer opptil et halvt døgn, derfor er det et fra 29,272 til 29,833.døgn mellom hver gang det er fullmåne.

Hopp til månekalenderen og se når neste fullmåne lyser på himmelen >>

Les mer om månefasene og månens mystikk >>

Månen og tidevannet

Fullmåne over havet. Foto: Thomas Selig/Flickr.com
Foto: Thomas Selig, by-nc-sa, kilde @ flickr.com

Månen påvirer tidevannet på jorden. Både solen og månes tyngdekraft påvirker flo og fjære. Hver gang det er fullmåne blir det ekstra kraftig flo, såkalt spring flo.

Månen og kalenderen

Det er solen som styrer vår kalender, med ett unntak: Datoen for påsken bestemmes av månen. Påskesøndag faller alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. (Dette påvirker naturlig nok datoen for pinse, kristi himmelfartsdag, fasten, fastelavn og karneval også som alle er knyttet til påskesøndagen). Sjekk når påsken er i årene framover>>

Les mer om månedene, året og kalenderen >>

Fullmånen – overtro og mystikk

Det var vanlig å tro at fullmånen kunne forårsake månesyke eller en form for galskap. Det engelske ordet lunacy kommer av månen som heter Luna på latin. Lunacy betyr rett og slett galskap.

Mytene om varulver er tett knyttet til fullmånen. Det var gjerne ved fullmåne forvandlingen fra menneske til ulv skjedde.

Jordmødre og fødselsleger over hele verden er enige om at det skjer flere fødsler rundt tidspunktet for fullmåne.

Blue Moon – to fullmåner i samme måned

Vanligvis er det tolv fullmåner i året, men siden månesyklusene ikke går opp med solåret vil det hvert andre eller tredje år være en måned som har to fullmåner i en kalendermåned. I gamle dager hadde fullmånene navn etter den perioden de opptrådte i og de bel kalt ting som høstmåne, snømåne og lignede. Når det dukket opp en full måne som ikke passet inn i det vanlige systemet ble den kalt blåmåne.

På nyttårsaften 2010 var det blåmåne. I 2011 er det ingen ekstra fullmåne og altså ingen blue moon å feire.

I 2012 derimot er det fullmåne både 2. august og 31. august. Deretter må vi vente til 2015 som har fullmåne både 2. juli og 31. juli.

Neste gang nyttårsaften faller på en Blue Moon vil være i 2028. På det tidspunktet vil det i tillegg være en total måneformørkelse .

The Full Moon Party

Det originale Full Moon Party går av stablen hver måned når det er fullmåne på øya Ko Pha Ngan i Thailand.

The Full Moon party ble arrangert første gang i på et lite utested ved stranden i 1985. Den gangen var det 20-30 gjester som feiret fullmånen. Nå om dagen kommer 20-30.000 mennesker til Ko Pha Ngan hver gang det er fullmåne for å feste natten igjennom. Festen varer til solen står opp neste dag og og alle barene og utestedene langs stranden holder åpent hele natten.

The Full Moon Party har blitt berømt over hele verden og står på mange turisters liste over hva de vil oppleve når de reiser i Thailand. For mange står nok Full Moon Party som den ultimate festopplevelsen.
Festen er temmelig vill og er kjent for hasardiøse ting som brennende slengtau, mye alkohol og andre rusmidler. The Full Moon Party har vært med i mange filmer, blant annet The Beach, og Last Stop for Paul

Mange prøver å kopiere suksessen fra Thailand og Full Moon Parties dukker opp over alt, i hvert fall der det er sommer og varmt. Også i Oslo arrangeres det nå Full Moon Party ulike steder om sommeren.

Astrologi og fullmånen

For dem som er opptatte av atrologi er månen og månefasene svært viktige. Nest etter solen er det i følge astrologene månen som har mest innvirkning på livet her på jorden.  Virkningen av fullmånen på menneskene vil variere i forhold til hvilket tegn fullmånen går inn i og dessuten fra menneske til menneske i forhold til hver enkelts horoskop. Fullmånen kan føre til at vi blir alt fra energiske og  oppstemte til  deprimerte eller «gale».

I følge astrologen vil du kjenne månens påvirkning mest når den står i ditt stjernetegn. Ditt astrologiske stjernetegn er det stjernetegnet solen stod i da du ble født. Når det settes opp et personlig horoskop er soltegnet det viktigste, men en astrolog ser også på ascendanten. Ascendanten er det stjernetegnet som som stiger opp over horisonten i øst i det du blir født. Det har altså med tiden på døgnet å gjøre. Ascendanttegnet er det nest viktigste i et horoskop. Tredje viktigst er månetegnet, her dreier det seg altså om hvilket tegn månen står i på fødselstidspunktet. Tegnet månen står i, er visstnok viktig når det gjelder følelser og kjærlighet. Dette forteller om hvordan du håndterer følelser og intime kjærlighetsforhold.

Finn ut hvilke tegn som er ditt månetegn her (Engelsk månetegn kalkulator) >>

Meditasjon i fullmåne

Mange mennesker føler et de opplever seg i et med verden når det er fullmåne. Det er vanlig med fullmånemeditasjon. Mange mener at hvor sterkt du reagerer på fullmånen avhenger av hvor senisitiv du er. Fullmåne kan hvis du mediterer åpne døren til den kosmiske kraften. Målet med fullmånemeditasjon er universell kjærlighet, som skal være med å høyne frekvensnivået og lege moder jord.

Fullmåne, nymåne og formørkelser i 2012

Les mer om måneformørkelser og solformørkelser >>

Januardatoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 9. januar
  • Nymåne 23. januar

Februardatoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 7. februar
  • Nymåne 21. februar

Marsdatoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 8. mars
  • Nymåne 22. mars

Aprildatoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 6. april
  • Nymåne 21. april

Maidatoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 6. mai
  • Nymåne 21.mai

Juni – datoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 4. juni med delvis måneformørkelse
  • Nymåne 19. juni

Juli - datoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 3. juli
  • Nymåne 19. juli

August datoer for fullmåne og nymåne

  • Fullmåne 2. august
  • Nymåne 17. august
  • Fullmåne 31. august

Septemberdatoer for fullmåne og nymåne

  • Nymåne 16. september
  • Fullmåne 30. september

Oktoberdatoer for fullmåne og nymåne

  • Nymåne 15. oktober
  • Fullmåne 29. oktober

Novemberdatoer for fullmåne og nymåne

  • Nymåne 13. november
  • Fullmåne 28. november

Desember – datoer for fullmåne og nymåne

  • Nymåne 13. desember
  • Fullmåne 28. desember

Les mer om måneformørkelser og solformørkelser >>

Månefasene – månesyklusen

Fullmåne over Oslo
Fullmåne over Oslo, Foto: Ole Haug – Aktiv I Oslo.no – flere størrelser.

Månefasene viser til forskjellen i utseendet på den synlige delen av månen sett fra jorda.

En månesyklus, kalles også for et måneverv. Månefasesyklusen tar omtrent en måned, eller helt nøyaktig 29 døgn 12 timer 44 minutter og 2,9 sekunder. I løpet av en månesyklus beveger månen seg rundt jorda en gang.

Gjennom et måneverv gjennomgår månen store forvandlinger sett her fra jorda. Det er sollyset som lys opp ulike deler av månen slik at forskjellige deler blir synlige fra jorden.

Månen har alltid samme side vendt mot jorden, men det varierer altså hvilken side av månen som er opplyst av sola. Når den siden av månen som vender mot jorda er fullt opplyst av sola ser vi månen som fullmåne.

Det det ulike deler av månen som på grunn av jorden rotasjon rundt sola er synlig fra jorda.

The dark side of the moon

Når månen sett fra jorden ikke får noe sollys på seg er månen mørk eller veldig liten i form av en tynn månesigd, dette er det vi kaller nymåne. Mange tenker seg kanskje at månens mørke side er den som vender fra jorden, men slik er det altså bare ved fullmåne. Ved de andre månefasene er den lyse siden helt eller delvis vendt bort fra jorden.

Grunnen til at vi bare ser den ene siden av månen fra jorden er at en månedøgn og en månemåned er like lange. Jorden snurrer rundt sin egen akse på et døgn, mens månen roterer sakte sin egen akse. Den bruker like lang tid på dette som den gjør på en tur rundt jorden.

Ny og ne og halvmåner

Månen vokser fra nymåne til halvmåne og fra halvmåne til fullmåne. I den perioden månen vokser sier vi at månen er i ny. Det er da den høyre siden av månen som er opplyst. Etter fullmåne minker månen mot halvmåne igjen. Denne gangen er det den venstre siden av månen som blir opplyst. Etter perioden med venstre halvmåne fortsetter månen å minke helt til det blir nymåne og månen igjen er på sitt minste. I denne perioden sier vi at månen er i ne.

Måneformørkelser og hvorfor vi bare ser deler av den opplyste månen

En halvdel av månen er alltid opplyst av sola, men siden månen går i bane rundt jorda ser vi ikke alltid hele denne siden.

Noen ganger blir også månen mørk fordi jorda skygger for månen. Det er dette som er måneformørkelse.

Hvor ofte er det formørkelser

Ved fullmåne er sola og månen på hver sin side av jorda, og ved nymåne paserer månen mellom jord og sola. Derfor kunne det være naturlig å tro at ved hver nymåne, når månen skygger for jorda ville det bli en solformørkelse og ved hver fullmåne nå jorda skygger for månen ville det bli en måneformørkelse.

Det kunne altså vært en måneformørkelse og en solformørkelse hver eneste måned. Det er det ikke. Grunnen til dette er at månens bane rundt jorda er skråstilt med 5 grader I forhold til jordens bane. Derfor ligger månen ved full måne og nymåne vanligvis litt nord for eller syd for den rette linjen mellom jorda og sola.

Det er altså ikke skygger som skaper månefasene etter hvert som månen beveger seg rundt solen, men vinklen månen blir opplyst av solen fra.

Formørkelser derimot er skygger som opptrer gjennom året når jordens og månens vinkel mot sola gjør at solen eller månen kommer helt eller delvis i skyggen av hverandre.

Solformørkelser opptrer imidlertid alltid ved nymåne, når månen passerer mellom jorda og sola og måneformørkelser opptrer alltid ved fullmåne, når jorda er mellom månen og sola. Det er mellom fire og syv formørkelser av månen eller solen i løpet av et år.

De fleste av disse er det vi kaller delvis formørkelser, altså en liten skygge. Store formørkelser eller totale formørkelser er relativt sjelden.

Slike formørkelser sees dessuten ulikt på ulike steder på jordkloden.

Når står månen opp?

Noen ganger ser vi månen midt på lyse dagen omgitt av blå himmel. Dette skjer dog ikke med en fullmåne. Grunnen til dette er at månen slett ikke står opp til samme tid hver dag.
Tidspunktet for måne og soloppgang varierer nemlig innen månesyklusen. Det er vanlig å tenke seg at månen står opp når sola går ned. Det skjer også, men bare når det er fullmåne. Ved fullmåne står månen opp ved solnedgang og er høyest på himmelen ved midnatt og den går ned ved soloppgang. Etter fullmåne står månen gradvis senere opp og går tilsvarende senere ned om morgenen.
En uke etter fullmåne, når det er halvmåne i ne (månen er i det siste kvarteret) står månen opp så sent som ved midnatt, den høyest på himmelen ved sekstiden om morgen og går ned klokken 12 om dagen. I denne perioden er månen klart synlig på morgenen i klarvær.

Når det er nymåne står månen opp ved soloppgang og går ned ved solnedgang. Når det er helt nymåne ser vi ikke månen, for da har månen hele skyggesiden mot jorda. Nymåne faller sammen med svart måne. Imidlertid er det noen ganger mulig å se en tynn månesigd på kveldshimmelen når solen har gått ned, men fortsatt lyser opp himmelen i horisonten og treffer en ørliten kant av månen. Dette er et fenomen mange astronomer er opptatt av.

Se månens mørke side

Hvis du er heldig kan du rett før og etter nymåne se en slik tynn månesigd etter solnedgang og da kan du også se resten av månen mye svakere opplyst. Det er faktisk månens mørke side du ser. Den mørkere dele blir lyst opp slik at du kan se den, ikke av solskinn, men av jordskinn. Jorden reflektere nemlig solens lys så godt at den kaster sitt jordskinn opp på månen og lyser opp den mørke siden av månen.

Dersom du hadde stått på månen på dette tidspunktet, kunne du ha nytt synet av en lysende fulljord.

20. juli 1972 var forresten Neil Armstrong det første mennesket som satte sin fot på månen. Han tok skrittet og sa de berømte ordene «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind».

Ved tiltagende nymåne er det stadig større sjanse for å se månen om dagen. Månen står senere og senere opp og du ser da en hvit utflytende måne som er opplyst av jordskinn.

Nydelig kveldsmåne ved ny halvmåne

En uke etter nymåne er månen øst for sola. Den er en perfekt halvmåne, denne perioden kalles også første kvarter. Ved første kvarter, altså ny halvmåne står månen opp klokken 12 om dagen, er på sitt høyeste klokken 1800 ettermiddagen og går ned ved midnatt. Ved klarvær kan du da se en nydelig halvmåne om kvelden.
Måneoppgang i forhold til årstidene
Her i nord hender det jo rett som det er at solen står sent opp og går tidlig ned. Måneoppgangen er som dere ser over sterkt knyttet til soloppgang og solnedgang. I mørketiden vil altså fullmånen være synlig store deler av døgnet, mens de voksende og avtagende månefasene i perioder av både ny og ne ikke kommer over horisonten i det hele tatt. Tilsvarende om sommeren, når solen ikke går ned kommer ikke fullmånen opp.
Månens oppgang og nedgang er altså knyttet både til månesyklusen og til årstidene og dermed kan det være ganske vanskelig å vite når måne står opp og går ned fra dag til dag.

Yr.no tilbyr informasjon om soloppgang og solnedgang, måneoppgang og månenedgang dag for dag hvis du velger sted. Du får også månefasene for hver dag, men du få ingen liste for dagene fremover eller året.

Månefasene og tidspunkter for sol finne du i almanakker og kalendere.

Timeanddate.com har en fin online tjeneste med oversikter over soloppgang og solnedgang der du kan velge tidsperiode og sted.
Se Timeanddate for Oslo i dag her >>

MÅNEFASENE

Månefasene kan deles i fire hovedfaser:
Nymåne
Halvmåne – ny
Fullmåne
Halvmåne – ne

Tiden mellom de fire hovedfasene er 7,3 døgn i gjennomsnitt, men de varierer fra 6,5 til 8,2 døgn. Denne variasjonen kommer av at månebanen ikke er helt jevn og av den skrå stillingen månebanen har i forhold til jorden.

Nymåne – svart måne

Nymånen markeres med svart måne i almanakken. På denne tiden er månen mellom jorda og sola og vender skyggesiden mot oss. Ved nymåne står månen opp ved soloppgang og går ned ved solnedgang. (Ved fullmåne er det omvendt.) Skal vi se månen ved nymånetid må vi se etter den rett før soloppgang eller rett etter solnedgang. Vi kan se nymånen som en tynn sigd.

Nymåne markerer naturlig nok starten på en ny syklus. Denne perioden sak være en fin tid for å starte med nye ting, som et nytt prosjekt eller ommlegging av vaner. Tiden ved nymåne skal være en fin tid for å starte en slankekur eller for å legge planer for en ny kurs i livet. Nye prosjekter har mye større mulighet til å bli vellykkede hvis de igangsettes ved fullmåne.

Stigende måne – månen i ny

Stigende måne er perioden fra nymåne til fullmåne. Denne perioden skal være en fin periode for utvikling og vekst.

Ny halvmåne – første kvarter

Første kvarter vises med en måne der halvparten er svart og halvparten er hvit i kalendere.Når du ser en ny halvmåne er det alltid den høyre delen av månen som er opplyst, og månen er fortsatt voksende mot fullmåne. Denne halvmånen kalles også første kvarter. Se etter månen kvelden. Den står høyest på himmelen klokken seks.

Huskeregel for ny og ne

En regel for å huske hvilken side du ser av måne i ny og ne er å tenke på at i ny er månen ofte synlig om dagen. Tenk på en stor D og buen i d-en er som månens bue når månen er ny.
En annen huskeregel er ”Når månen er ny ligner den på en y, når den er Ne, ligner den på en e”

Fullmåne

Ved fullmåne er jorden mellom månen og solen, på grunn av månens skrå bane i forhold til jorden er vanligvis den synlige siden av månen for oss badet i sollys. Når sola ikke lyser opp himmelen, altså om natten, så gjør månen det for oss når det er fullmåne. Det vil si hvis det ikke er overskyet eller jorden kommer i veien og skygger for sollyset så det ikke treffer månen. I det siste tilfellet blir det måneformørkelse, men det varer ikke mer enn i noen timer. Ved fullmåne blir det hel eller delvis måneformørkelse rund to tre ganger i året. Fullmånen står høyest på himmelen ved midnatt

Mye mystikk er knyttet til perioden ved fullmåne.

Avtagende måne – månen i ne

Etter fullmåne avtar månen igjen og det er nå den venstre siden av månen vi ser. Vi ser stadig mindre av den høyre.

Når månen er avtagende eller synkende skal visst nok kroppen være i superform, det samme gjelder hjerne og sjelen. Det skal være perioden for å levere toppresultater. I følge floket troen leges sår lettere og raskere og det er derfor lurt å legge operasjoner til perioder nå månen er i ne.

Halvmåne i ne – siste kvarter

Nå ser du halvmånen til venstre og denne ser du best om morgenen. I siste kvarter står månen høyest på himmelen klokken seks om morgenen.

Fullmåne i skogen. Foto: Merete Veian / Flickr.com
Foto: Merete Veian / Flickr.com

Eksterne lenker: