Fredpriskonserten 2010 – konserten som er mye mer enn en konsert.
Foto: Ole Haug
Viktig Fredspriskonsert
Fredspriskonserten i år var en av de beste, med store artister som leverte og et klart og tydelig budskap om fredsprisvinner Liu Xiaobo. Det var stort engasjement blant stjernene og konserten inneholdt mange minneverdige øyeblikk.
De amerikanske skuespillerne Anne Hathaway og Denzel Washington ledet oss gjennom en meget vellykket Fredspriskonsert i år. Fredspriskonserten blir stadig bedre og årets show var både strålende og tankevekkende.
Nobels Fredspriskonsert er viktig! Det er en konsert med et budskap og en hyllest
til mennesker som fortjener anerkjennelse og respekt.
På pressekonferansen før Fredspriskonserten understreket Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad nettopp dette.
- Fredspriskonserten er det Nobelarrangementet som når ut til flest mennesker. Av alle arrangementene, de i Stockholm inkludert, er dette det viktigste!
Fredspriskonserten blir årlig sendt på TV i rundt 100 land.
- Hvor mange land som sender konserten den avhenger av kvaliteten på dere artister, sa Lundestad bare halvveis på spøk.
En svært variert Fredspriskonsert
I år kunne fjernsynspublikum over hele verden kose seg med så forskjellige artister som superpopulære Robyn som stilte med bar mage og enorme øredobber, poplegenden Barry Manilow, som fikk unge og gamle til danse samba, det
amerikanske superstjerneskuddet Colbie Caillat og bandet Jamiroquai som virkelig fikk det til å svinge.
Mye sjarm og mye varme
Fredpriskonserten pleier å by på noe for en hver smak. Salen kokte da Norwegian Strings, som består av unge norske talenter i alderen 6-13 år, sjarmerte oss i senk. Sjarmerte gjorde også fargerike India.Arie, og den sjangresprengende jazzpianisten Herbie Hancock.
Konserten var i det store og det hele preget av sjarm og varme både fra programlederne og artistene som nesten fikk Oslo Spektrum til å føles intim.
Rørende øyeblikk
Anne Hathaway og Denzel Washington snakket direkte til Liu Xiaobo, som om han faktisk var til stede, i trygg overbevisning om at han en gang ville komme til å få se et opptak av konserten til hans ære. Vi i publikum klappet og jublet for han alt vi klarte med den samme forventningen. Vi ville at Liu Xiaobo en gang skulle få oppleve støtten fra oss.
Oslo Spektrum var fylt med 6000 festkledde mennesker som drakk champagne.
Det ble forunderlig stille da alle så og hørte Aung San Suu Kyis videooverførte tale. Bildet av og ordene til den vevre og modige kvinnen som heller ikke kunne komme til Oslo for å ta imot Fredsprisen, var sterkt.
- Jeg kunne ikke bli med familien min til Oslo for å hente fredsprisen i 1991. Dette er realiteten av fangenskap, sa Aung San Suu Kyi. Som bad om at Liu Xiaobo måtte løslates.
Nok en gang fikk vi se denne kvinnens mot. Hun talte med fare for å fornærme kinesiske myndigheter som har lagt sterkt press på mange land for å forhindre deltagelse i året fredsprisarrangementer.
- Jeg har tro på den dype menneskelighet i tradisjonell kinesisk visdom og de kinesiske ledernes vidsyn. Og jeg tror at de vil forstå at dette er en appell fra et menneske som selv har sittet i fangenskap, fra en som tror på fred og på Nobelkomiteens gode intensjoner, sa Aung San Suu Kyi i radiotalen
Det var mange som hadde tårer i øynene.
Mer enn en konsert
Fredspriskonserten dreier seg om mye mer enn kjente fjes og god musikk. Den dreier seg om å formidle et budskap til så store deler av verden som mulig, om fred, om menneskerettigheter og personen som har vunnet Fredsprisen det året.
Årets Fredspriskonsert var svært vellykket i så måte.
Fra og med Sivert Høyems vare åpning til hele salen til slutt sang med i Michael Jacksons «Man in the Mirror », var budskapet om Liu Xiaobos kamp, mot og offervilje klart og tydelig.
- Liu! Selv om du ikke er fysisk til stede, så er du her i ånden. Vi er alle her for din skyld, sa programleder Anne Hathaway,
Sivert Høyems vakre fremføring av den fantastiske låten «Prisoner of the road», med bilder fra fakkeltoget der Liu Xiaobos ansikt bare var en bilde projisert på veggen, var et konsertens mange høydepunkter.
Gode artister gir stor gjennomslagskraft
Svært mange verdensstjerner har deltatt som artister og vertskap opp gjennom årene. Alle deltar uten betaling og ut fra sin overbevisning om at Nobels Fredspris og dermed Fredspriskonserten er viktig.
Engasjert vertskap
Årets vertskap Anne Hathaway og Denzel Washington var tydelig engasjerte i fredssaken og gjorde en ypperlig jobb.
- Jeg ville sagt ja uansett hvem fredsprisvinneren var. Jeg synes Fredsprisen er en viktig pris som setter fokus på fremgang. Når det er sagt er jeg spesielt glad for være her for å støtte årets fredsprisvinner Liu Xiaobo. Jeg tror på ytringsfrihet, jeg tror på menneskerettigheter. Og jeg er bare her i dag fordi folk rundt meg har visst respekt for menneskerettighetene siden den dagen jeg ble født.
Anne Hathaway fortalte at hun hadde vært rørt til tårer under utdelingsseremonien fordi tankene gikk til Liu Xiaobo som ikke var der og på hans kone Liu Xia som sitter i husarrest.
Da Denzel Washington ble spurt om han noen gang hadde vært i tvil med hensyn til å stille opp som vert svarte han rungende:
- No!!
Stor stemning i salen
Det var stor stemning salen hele kvelden, med trampeklapp til nesten alle låtene.
Etter Sivert Høyem gledet vi oss over den rødhårede Florence + the Machine som fremførte stemningfulle låter som «The dog days are over», med harpe og det hele. Florence + the Machine har en meget særpreget stil og leverer pop utenom det vanlige. Hennes debutalbum «Lungs» med kor, trommer, tramping og strykekvartetter for å nevne noe, har solgt i 750 000 eksemplarer.
- Vi kan alle bli bedre
Amerikanske Colbie Caillat var kledd i svart fra topp til tå og fikk publikum til å synge med på hiten «Bubble».
- Jeg setter pris på Fredprisen fordi den minner oss alle på at vi kan bli bedre, sa hun på pressekonferansen tidligere på dagen.
Colbie Caillat har solgt over 2 millioner av sitt debutalbum «Coco»
India.Arie med stor sjarm
India.Arie hadde allerede sjarmert pressen ved å si på ganske så klingende norsk:
- Jeg er svært glad for å være her. Jeg elsker Oslo. Jeg elsker Norge, Jeg elsker dere. Jeg elsker å være her.
Hun sa også at det at prisen er kontroversiell øker æren ved å få være med og berømmet Liu Xiaobo for hans store mot. Den fargerike artisten fikk salen til å koke med sin varme entusiasme. India.Arie, som har solgt mer enn åtte millioner album, vunnet tre Grammy-priser og fire NAACP Image-priser fikk nok nye fans i løpet av konserten. Hennes funky og swingende r&b gav folk i salen lyst til å danse.
India.Arie hadde med seg israelske Idan Raichel på scenen i første låt. Dessuten fremførte hun en helt spesiell versjon av John Lennons «Imagine» sammen med Herbie Hancock og band.
Herbie Hancock med kloke ord
Herbie Hancock hadde mye å si på pressekonferansen.
- Du kan ikke holde deg unna det negative, du må konfrontere det! Sa han og høstet spontan applaus.
- Dette århundret starter globaliseringen på alvor . Vi er med på globaliseringens fødsel. Vi kan velge hvordan vi vil takle det. Vi kan velge å bare la det skje, eller vi kan være med å designe og skape en ny verden, Liu Xiaobo er kineser og i Kina er det mye som dreier seg om å bevare ansikt. Liu har dokumentert at Kina er i ferd med å endre seg til det bedre. Vi må ikke gjøre Kina til fienden. Vi må fokus på at denne prisen ikke er mot Kina men for mennesker.
Herbie Hancock var en av dem som snakket mest.
- Vi tror at berømmelse har egenverdi. Det har den ikke. Berømmelse har kun verdi når den tjener menneskeheten. Vi ble født for å manifestere storheten i den menneskelig ånd, sa Herbie som også fortalte at han er buddist.
Økende danselyst
Jay Kay og Jamiroquai underholdt skikkelig med tre låter som økte danselysten ytterligere.
Jay Kay var opptatt av at Kina som arrangør av OL har forpliktelser og at det var viktig at man ikke lot seg stoppe av at Kina er en gigantnasjon. Han sa videre at det er viktig å støtte Liu Xiaobo fordi han er et utrolig modig menneske.
- People like him most be heard. We can not allow people to be bullied by a big regime.
Jamiroquai avsluttet første avdeling med «Virtual Insanity»
Norske barn og sterke ord fra Liu Xiaobo
Etter pausen ble vi igjen sjarmerte, denne gangen av norske barn på strykeinstrumenter før Anne Hathaway leste Liu Xiaobos vakre ord til sin kone.
- “I am serving my sentence in a tangible prison, while you wait in the intangible prison of the heart. Your love is the sunlight that leaps over high walls and penetrates the iron bars of my prison window, stroking every inch of my skin, warming every cell of my body, allowing me to always keep peace, openness, and brightness in my heart, and filling every minute of my time in prison with meaning. My love for you, on the other hand, is so full of remorse and regret that it at times makes me stagger under its weight. I am an insensate stone in the wilderness, whipped by fierce wind and torrential rain, so cold that no one dares touch me. But my love is solid and sharp, capable of piercing through any obstacle. Even if I were crushed into powder, I would still use my ashes to embrace you.”
Robyn erobret Spektrum
Etter slike ord ble det ganske stille i salen. Hva kommer nå?
Så stod Robyn der og sang den enkle og nakne svenske folketonen «Jag vet en dejlig rosa». Det var en stort og ladet øyeblikk. Et av konsertens aller beste.
Jubelen stod i taket for Robyn, som deltok på Nobels Fredspriskonsert for andre gang.
- For meg er dette en stor mulighet til å bære frem et viktig budskap til folk, sa Robyn på pressekonferansen.
Mannen som betok verden med sin filmmusikk
Høydepunktene stod virkelig i kø, for etter Robyn entret indiske A. R. Rahman scenen. Med to Oscars for filmmusikken til «Slumdog Millionaire», og utrolig 130 millioner solgte plater er det ikke å ta munnen for full å si at A. R. Rahman med sin musikk har bergtatt folk i hele verden. Rahman leverte instrumentalmusikk fra filmen og satte skikkelig fart i publikum med «Jai Ho»
Og så var det klart for Barry
Fløtesangeren over alle fløtesangere kom og leverte sine eviggrønne låter og stor stemning. Gode gamle klassikere som «Mandy» kan fortsatt få 6000 mennesker i humør. Hele salen danset til «Copacabana».
Barry Manilow fremførte også en sang han skrev på 70-tallet for aller første gang.
Barry Manilov fortalte at han skrev «One voice» nærmest i en drøm og at den handler om hvor viktig den ene stemmen kan være, at bare en eneste stemme kan utgjøre hele forskjellen, fordi andre vil følge etter.
- This is a dream come true. That song in this setting, sa Barry Manilow.
Alle på scenen og allsang til «Man in the Mirror»
Det er ikke lett å skape fred i verden, men det er ingen tvil om at stedet å starte er med the «Man in the Mirror». Alle artistene kom på scenen til den store finalen og hver eneste sjel i salen sang med på Michael Jacksons evigsanne låt.
Også i fjor ble Fredspriskonserten avsluttet med «Man in the Mirror», kanskje det er i ferd med å bli en tradisjon? En god tradisjon i så fall.
Fred er alles ansvar!




































blog comments powered by Disqus