Nissenrevyen 2011 har inntatt Nationaltheatrets hovedscene.
Foto: Ole Haug, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Nissenrevyen 2011: Til Salgs Рp̴ Nationaltheatret

Hyl, lys, lyd, applaus, klemmer, frysninger, flimmer, Nissenrevyen 2011 РTil Salgs tok hovedscenen p̴ Nationaltheatret med storm og skrev scenehistorie.

Veien til noe spektakulært

Nissenrevyen har gjort stor suksess i år. I januar slo de til med sekser i Oslopuls og strålende kritikker før de vant revyprisen den 17. mars. Dette førte til at Nissenrevyen skulle bli den første skolerevyen som stod på hovedscenen på selveste Nationaltheatret, den gjeveste prisen som hittil er blitt utdelt til en skolerevy.

Les vår anmeldelse av Nissenrevyen 2011 her >>

Og så, 27. april, skjer det. Revyen er på scenen og vises for fullsatt sal. Kulturpersonligheter er å se i alle retninger. Folk har i salig blanding kledd seg opp pent som for teater, hverdagslig eller i russeklær, en mer variert blanding enn vanlig er ikke vanskelig å se. Stemningen er også ganske annerledes fra hvordan den vanligvis er på teater, når sceneteppet går opp skrikes, hoies, ules og hyles det med høylytt applaus før showet gårigang for fullt. Støyen suser i ørene, men så stilner folk ned og revyen får gå sin gang.

Trosser fallgruvepotensiale

Scenen og salen på Nationaltheatret er noe ganske annet enn på Nissen videregående skole og dét merkes på lydnivå, størrelse og følelse. På forhånd var det kanskje en bekymring om at Nissenrevyen, som er en av de mest intime revyene, ikke skulle klare å fylle en så stor scene. Eventuelle bekymringer forsvant allerede under første nummer når frysningene satt tett og wow-faktoren var høy.

Skyggespillåpningen var flott i sin originale form på Nissen, og blåst opp i de enorme dimensjonene som denne store scenen tilbyr var det spektakulært, det samme gjaldt det økte spillerommet i de fleste sketsjene. Det som kunne vært en fallgruve ble en stige til et høyere nivå. De få gangene hvor sketsjene manglet litt driv var det nok bare nervøsitet som fikk små, naturlige utslag foran de 750 tilskuerne.

Nærmest ubeskrivelig

Det er vanskelig å forklare hvordan stemningen var, men den var spektakulær. Scenen var en forstørret variant av den originale og gjorde sterkt inntrykk. Bandet satt høyt oppe over de andre og var enda mer effektivt enn før, dog litt utvidet og med en sal bedre egnet for revylyd. Alt sitter og det er en ganske voldsom og gledelig opplevelse som man ikke har noe særlig å utsette på.

I forhold til den originale oppsetningen var lyset kulere, lyden bedre og rikere, overgangene mindre merkbare og stemningen enda høyere både på scenen og i salen. Det skal godt gjøres i forhold til hvordan det var i den lille salen på Nissen, hvor man svetter og sitter helt oppi hverandre. Det er jo ofte en del av opplevelsen, at revyen fyller rommet, og det klarte den også på den store hovedscenen.

Det er betagende å høre lattern fylle rommet, se folk smile og ikke se noe annet enn scenen opplyst der fremme som suger til seg alt fokus, imponerer, sjokkerer og underholder.

Fremtiden?

I etterkant av forestillingen sitter publikum igjen med en stor opplevelse og et håp om at dette blir vant prosedyre. Revyene bør få mulighet til å kjempe om en plass på Nationaltheatrets hovedscene også i årene fremover. Flere bør få æren og gleden av å stå der oppe og underholde 1500 revy- og teatergjengere, og gi alle en real heisatur inn i sine humorkreasjoner. For selv om Nationaltheatret aller mest er en teaterscene, passet den overraskende godt til skolerevy og tilførte en ny dimensjon til sketsj, lyd og gjennomføring. De fleste kan vel se for seg hvilken fantastisk erfaring og opplevelse det må være å få anledning til å jobbe med teatrets ansatte i forkant og under selve forestillingene.

Se flere bilder fra Nissenrevyens oppsetninger på Nationaltheatret på Flickr >>