Møter ved Akerselva

Elvelangs i fakkelys 2008

Hvis du går fort kan du antagelig rekke å få med deg hele byen under Elvevandringen. Tommy og jeg hadde planer om det og startet friskt fra Frysja ved utkanten av Maridalen og hadde et håp om å nå Oslofjorden. 8 kilometer på tre timer var ingen sak mente vi, men så traff vi så mange mennesker og vi måtte ta så mange bilder. Vi rakk ikke lengre enn til Nydalen.

Det var ikke mange hundre meter vi gikk, men opplevelsene stod i kø. På Frysja traff vi Fabian Stang som stod for åpningen av arrangementet. Han var en populære gjest og det samme var tryllekunstneren Davido. Trylleshowet satte fart i følelsen av at dett av er en magisk dag og en magisk vandring. Fra gammelt av er høstjevndøgn en trolsk og okkult dag og kanskje sitter noe av den gamle overtroen igjen i folkesjela.

Underlig kunst

Vi tuslet ut i høstnatten, det var svært mørkt, men faklene og menneskene viste vei. Et stort område var dekket av skulpturer laget av forvridde grener og tøybiter som flagret sakte og skummet i brisen og fakkellyset. Mørket gjorde det litt vanskelig å orientere seg og hele tiden spurte folk seg selv.

- Hva er dette?
- Hva er det som skjer der borte?

Det er meningen at vandringen skal ha mange overraskende innslag og siden elven svinger seg og veien går over og under bruer kan du mange steder ikke se hva som ligger foran deg. Det er spennende og du blir drevet videre for å oppdage mer rundt neste sving.

Litt på villspor –var det de underjordiske som lurte oss?

Tommy og jeg var så grepet av stemningen, lyset og spenningen at vi glemte å finne ut hvem kunstnerne var som hadde lagd skulpturene. Det var svært mange av dem og hver og en var ganske tiltrekkende. Tommy fotograferte og fotograferte. Det var mennesker, forvridde telt, hester, store merkelig dyr og lykter på bakken. Publikum gikk stille og nesten andektige mellom skulpturene mens de passet seg for å ikke falle. Alt var plassert i en temmelig skrå skråning som også var ganske gjørmete.
Omsider forsatte vi videre. Stadig grepet av stemningen klarte vi nesten å gå oss vill, utrolig nok. Vi fulgte elva, men stien ble smalere og smalere og alle menneskene var plutselig borte. Kan hende var det overjordiske vesener som lokket oss bort fra faklene og de andre vandrerne. Akerselva var mørk og frådende. Ikke vet vi hvordan det kunne gå til, at tusenvis av mennesker som gikk lang elva plutselig forsvant, og vi plutselig var helt alene i den mørke høstkvelden. Akerselva har sikkert både fossekaller, huldre, nøkker og troll som er på jakt etter fortapte sjeler. Heldigvis gikk det bra!! Etter hundre meter i mørket alene hørte vi glade stemmer og så barn og unge traske lykkelig av gårde på en fakkelbelyst gangvei over oss til venstre.

Flammer

Vi ble trukket mot mer lys og flere fakler. Faklene fløy gjennom luften i et forrykende show som ble presentert av ungdomshuset Trikkehallen. Det var en underholdende og imponerende forestilling og vi måtte selvsagt slå av en prat. Det var ikke lett, for faklene ble kastet fra den ene til den andre mens vi snakket. Det var et stort publikum som lot seg imponere. Faklene måtte stadig tennes og alle mann i teamet jobbet kontinuerlig.
- Hvem er dere?
- Vi er en gruppe som trener på Trikkehallen, fortalte en dame mens hun tente en fakkel
- Har dere et navn?
- Nei det er en åpen trening som alle som er interessert i sjonglering kan komme på, sa en mann mens han kastet en fakkel til en annen
- Eksperter da?
- Nei, da alle er velkomne. Vi trener hver onsdag kveld fra åtte til elleve. Det er bare å komme.

Dermed var samtalen over, men har du lyst finner du litt mer informasjon her>>

Islendinger ved elva

Langs hele elva er det massevis av musikkinnslag, både kor og orkestre. Vi traff alt fra Markakoret til Magnolia Jazzband og ikke minst Iskoret. Det å synge i kor er en utrolig populær aktivitet i Norge og det finnes kor for en hver smak og på et hvert nivå. Iskoret er et av de mer kuriøse. Koret består nemlig av islendinger som er bosatt i Norge. De synger både islandske og norske sanger. Alle medlemmene unntatt to og dirigenten er islendinger.

Sheng Zhen Wuji Yuan Gong og sag
Rundt neste sving møter vi Sheng Zhen Wuji Yuan Gong. Ikke visste vi at det fantes noe som hadde dette navnet. En liten gruppe mennesker står ved bredden og utfører rolige øvelser i uten ord og musikk. Alt er synkronisert og ser innadvent ut. Det er som utøverne ikke merker alle menneskene som ser på dem. Vi kan se at det er en form for Quigong som er en eldgammel kinesisk treningsform. Quiging blir stadig mer populært i Norge og det finnes mange former og skoler.
Les mer om Quigong her>>

Rundt neste sving igjen foregår det ting nede på selve elva. To båter har viklet seg inn i noen grener ved en liten øy og det står folk i båtene som vipper faretruende fra side til side i strømmen. De haler i greiner og sager. Mange tilskuere betrakter båtene og menneskene nede på elven. Vi vet ikke om dette er en del av et show eller om båtene virkelig har satt seg fast. Publikum rundt oss vet ikke heller. Noe av det som gjør Elvelangs så spennende og annerledes er nettopp at du ser og opplever ting som du ikke helt forstår eller skjønner hva er.

Stillhet, mørke og undring

Arrangementet er merkelig stllle, folk snakker ikke høyt, ingen løper. Publikum går sakte, de har god tid og dessuten går det ikke an å gå fort. Det er mange mennesker, det er mørkt og det er trangt. Bruset fra elva overdøver lydene fra trafikken og drukner også musikken. Du må stå ganske nærme for høre musikerne og sangerne og med en gang du fjerner deg fra et musikalsk innslag overtar Akerselva. Det er en underlig stillhet med så mange mennesker til stede. Det uvanlige mørket midt i byen som gjør ting litt uklart og uoversiktlig, fjerner den overtydeligheten vi er vant til fra tv, reklame og aviser og bidrar til at alt får et litt uvirkelig preg. Du får en slag følelse av å vandre i en annen slags verden.

Leirbålet, fløytene og mannen

Midt i gjørma nesten bortgjemt mellom buskene står en mann bak leirbålet sitt og spiller på fløyte. Det ser ut som en fløyte han har laget selv. Han spiller bøyer seg og tar opp en annen liten fløyte, setter seg på huk og spiller videre.

- Hva slags fløyte er det, spør vi
- En leirfløyte fra middelalderen sier mannen.

Plutselig er vi en del av showet, publikum blir stående mens vi snakker med Marius Løkse som fløytespilleren heter.

- Dette er leirbålet mitt, jeg er veldig opptatt av leirbålet at ilden skal brenne, sier han
Marius er freelance musiker og kaller seg feltarbeider. Han er opptatt av middelalderen og er aktiv blant annet på Oslo Middelalderfestival
- Hvorfor er du så opptatt av middelalderen?
- Jeg er opptatt at tradisjonene ikke skal dø ut. Det er nye fra den tiden som er i ferd med å gå helt i glemmeboken. For eksempel båtbyggerkunsten. Middelalderbåtene er egentlig gamle vikingbåter og er de flotteste båtene som har blitt bygget i Norge,
- Var det dine båter vi så lengre opp i elven.
- Ja, svarer Marius Løkse som deretter inviterer oss på båttur med råseil i hele helgen.
- Båtene er åpen og vi seiler rundt i fjorden på gamlemåten, overnatter på holmer og skjer og tenner leirbål.
Klart vi har lyst til å være med, men denne gangen ble det litt kort varsel. I høst har Marius samarbeidet med DNT i Oslo og gitt ungdom tilbud om å være med til sjøs i åpen båt ala vikingtiden og middelalderen.
- Det er høstens siste tur, disse turene egner seg ikke om vinteren

Vi bli enige om å snakkes rundt vårjevndøgn, når dag og natt atter er like lange men det går mot sommer igjen. Vi har kommet til Nydalen, det har gått tre timer, tre timer i annen verden går fort. Moderne Nydalen med sin lekre Bi-bygg, t-baner, biler, butikker og lys får oss til å glippe litt med øynene. Det er så lyst, Oslo er seg selv igjen. Oslo ser helt annerledes ut i fakkellys enn i elektriske gatelys med neon reklame på alle kanter.