«Dikt 1 «

Himmelen storgråt
da jeg kom hit

En fremmed blikk
traff meg skrått fra siden

slo meg overende
kald, likegyldig

Tårer ble til hav –
jeg sank

Tellervo

«Dikt 2 «

Lange stammer kaster skygger
Lungene strever
Det er så trangt

Lyse små bjørketrer
Kald luft renser lungene
Lett fot etter den andre

Mine to verdener

Tellervo

«Dikt 3 «

Jeg står her
ingen tenker tanker
som passer til mønsteret mitt
Et krøllet papirark
i søpla-

mine tanker

Tellervo

«Dikt 4 «

Å mor, far, bror og søster
Kjenner dere saltsmaken
når jeg gråter

Tellervo

«Dikt 5 «

Jeg slapp aldri taket
på bjørketreet hjemme
Fingrene mine er grenet
Jeg er på vei

Tellervo

«Dikt 6 «

Bekken titter frem
Tøffer seg for meg
Gjemmer seg igjen
Skal aldri mer gå fra deg

Tellervo

På åttitallet

Det va’kke nødvendig
Å være trendy
På åttitallet

Ingen var Harry på åttitallet
Men hauger av penger
det hadde alle

Vi dro til Ibiza og Ayia Napa
Vi reiste til Rhodos og Kos og Samos
Mallorca, Canaria og Costa del Sol

For mye av alt var bra
minimalsime ville ingen
vite no’ a

Alle var like gode på åttitallet
Like mye moro
det hadde vi alle

Livet var enkelt og glatt
Bare håret bruste
og ikke var slett og flatt

Ingen kunne bli for brune
ikke noe var for mye
Ingen hadde dårlig lune

Det va’kke nødvendig
Å være trendy
På åttitallet

Hu med grorudpalme

Katten min

Er myk som fløyelsblomster om sommeren
Dorsk som en halvdød torsk
Plutselig fresende som en nyttårrakett
SÃ¥ like borte vekk som en tomhylse

Noen ganger lang som en buestreng
Kjælen som en nyfødt baby
Noen ganger et nøste
Andre ganger full av løve i øynene

Urdyrglimt i tennene
Skremmende sjelettaktig hode
med sjelegarnskende fordømmende blikk
En okkult skummel fremmed.

Mest, en takknemlig bestevenn
Som trøster og titter inn i mitt hjerte
Og elsker betingelsesløst
Hvert eneste lille pust

Ã… pus hvor du er fin

Annette Mikkelsen

ET ORD GJØR STOR FORSKJELL

Et ord gjør stor forskjell
det kan forandre livet ditt på et blunk
noen ord er for evig
andre de blir glemt
men de er der forsatt
de sier bare ikke et ord…

skrevet av Helene

Verden er vakker

Jeg ser solen skinne gjennom de
grønne trærne og gjøre dem enda grønnere.
Jeg hører bølgebrus og måkeskrik over bukta.
Jeg kjenner dine varme hender holde
hardt i mine.
Verden er vakker.

Sola brenner i ryggen.
Gresset kiler meg på de nakne leggene.
Håret blåser i vinden,
jeg blunker.
Hjertet mitt banker,
pusten min skjelver.
Dine øyne møter mine.
Verden er vakker.

Blåklokker står i klynger omkring oss.
Den søte duften av blomster
slår mot ansiktet mitt, og
får meg til å kjenne med hele meg
hvor herlig sommeren er.
En bjørkekvist kiler meg i håret.
Verden er vakker.

De lange, fine fingrene dine
stryker meg over lårene.
Du drar dem gjennom håret mitt,
og det bruser søtt i meg.
Jeg lener hodet mot skulderen din.
Du hvisker forsiktig i øret
mitt at du elsker meg.
Resten av verden er
borte, den spiller ingen
rolle lenger.
Bare du og jeg.
Dine myke lepper møter
mine, lenge.
Verden er vakker.

Av Øygunn Mediå