Krimforestilling og middag - Den siste fødselsdagen

Krimteateret viser "Den siste fødselsdagen" i Oslo Sjømennsforenings Selskapslokale.
Krimteateret byr på en annerledes teateropplevelse i Oslo Sjømennsforenings Selskapslokale. Foto: Leif Riksheim, Aktivioslo.no (CC-lisens | Flere størrelser).

Mord og mysterium på menyen

Krimteateret er i Oslo igjen, denne gangen med forestillingen ”Den siste fødselsdagen”. Stykket utspiller seg blant publikum i salen og mellom aktene er det matservering.

Konseptet og nokså genialt; Krimteateret inviterer publikum til være med på å løse en krimgåte som utspiller seg i fem akter. I pausene kan gjestene spekulere i hvem morderen er mens de nyter en treretters middag. Det er en teateropplevelse utenom det vanlige. Mord og mat er faktisk en overraskende god kombinasjon.

Den siste fødselsdagen

”Den siste fødselsdagen” er skrevet av Johan Gille og Peter Nystrøm. Publikum får se hvordan Sofie Sæters bursdag blir feiret. Det har gått nøyaktig ett år siden Sofies tvillingsøster døde, og bortsett fra publikum er gjestene i selskapet de samme som var til stedet da søsteren døde.

Det er krevende å spille teater mellom publikummere, men de fem skuespillerne i stykket gjorde en meget god jobb. Sammen med middagen varte skuespillet i nesten tre timer, og på denne tiden klarte aktørene å dra seere inn i et levende krimmysterium. Allerede i første akt kommer det frem at Sofies søster neppe døde av naturlige årsaker, og at morderen befinner seg i salen.

Før hun døde var Sofies søster gift med doktor Jacob Stiller, som spilles av Jesper Malm som blant annet har opptrådt som hertug Oscar von Krona i Hotel Cæsar. Camilla Skjerven Veie-Rosvoll som spiller Sofie, har bred skuespillererfaring og har tidligere vært kandidat til å bli Norges neste Top Model. I stykket er hun gift med presten Åge Sæter, skuespiller Sindre-Benedict Hendrichs. I blant knises det i salen når han svært dramatisk leser bibelvers, men når han like overdrevet snakker om å finne morderen er det helt tyst. Når illusjonen av en krimserie skal opprettes, er det flere sjangerkonvensjoner å følge og replikkene kunne blitt oppfattet som svært unaturlige om ikke skuespillerne hadde fremført dem med full overbevisning.

Øyene til Anne Friestad Pedersen er alltid blanke når hun som Maria snakker om sin avdøde bestevenninne. Hennes usympatiske forlovede som spilles av Magnus Kjørrefjord, er en overbevisende slask og en perfekt hovedmistenkt. Imidlertid flytter denne mistanken seg et utall ganger før avsløringen kommer. Handlingen er innfløkt, full av intriger og falske ledetråder. Spenningen stiger og det blir stadig flere puslespillbiter å sette sammen.

Sosial bevisforskning

Et stykke i fem akter kan høres ut lenge ut, men tiden fløy. Maten mellom aktene dukket alltid raskt opp på bordet og tomme tallerkener forsvant like fort. Praten rundt bordene gikk også overraskende lett med samtaler om mistenkte og maten. Produsenten Clas Rubell og regissøren Ulla Alfsdotter gikk rundt blant publikum med gåtefulle ansikt og lurte på om gjestene hadde mistanker om hvem morderen kunne være.

Nysgjerrigheten ble nærmest uutholdelig etter hvert som nye bevis mot den ene eller den andre karakteren dukket opp. Når et slags kryss-skjema ble lagt på bordet slik at publikum kunne sette en ring rundt sin hovedmistenkte, var det ikke lett å bestemme seg. Ergerlig nok gjettet undertegnede feil, men en av dem som gjettet riktig vant en gave på slutten av stykket. Da han ble spurt om hvordan han kunne vite hvem som var morderen, svarte han at det var ”litt følelse, og mye gjetning”.

Konseptet Krimteateret presenterer etterlater et godt totalinntrykk. Det var på mange måter en teateropplevelse utenom det vanlige med mat og sosialisering på programmet. Krimteateret planlegger sette opp ett stykke årlig, og jeg gleder meg allerede til neste gang.

Teksten fortsetter under bildene.

Kaffemysteriet

Når alle er mette og fornøyde, og morderen er avslørt, er det bare ett mysterium igjen: Hvor er kaffen? Flere publikummere lurte på om det ville bli servert, men i likhet med resten av drikkevarene måtte kaffe anskaffes i baren.

Det er mye positivt å si om maten. Rettene av laksetartar og svinefilet med fløtegratinerte poteter viste omtanke både i tilbehør og måten maten ble presentert på. Til tross for at det kan være en utfordring å lage mat for grupper på 70-80 mennesker, var rettene for godt tilberedt, elegante og veldig velsmakende. En liten dråpe ekstra omtanke kunne imidlertid ha gjort at matopplevelsen kom nærmere undertegnedes skyhøye forventninger. En kaffekopp, eller en eventuelt en kaffekanne på bordet, kunne også ha gjort nytten.

Nye lokaler

Det er ikke første gang Krimteateret serverer publikum et krimskuespill og middag i Oslo. I fjor gikk forestillingen ”Mord til maten – Før kvelden er over” ti kvelder på Oslo Nye Teater. Fullsatte bord under hver forestilling førte til at teaterkompaniet i år ønsket å få til dobbelt så mange oppsettinger. Oslo Sjømennsforenings Selskapslokale var tilgjengelig. Dermed inviterer Krimteateret til ”Den siste fødselsdagen” hver fredag og lørdag frem til påsketider, men også på enkelte torsdager. Fullstendig oversikt og billetter finnes her>>

Lokalene passer godt til oppsettingen. På premierekvelden var seks langbord dekket i et sirkelformet rom. Skuespillerne hadde dermed anledning til å bevege seg fritt fra skuespillets stue til ”biblioteket” på andre siden av rommet. Salens hvelvede tak, som forresten avbilder stjernehimmelen og ser nydelig ut når stjernelysene tennes, gir rommet en svært spesiell akustikk. Lyden bæres på en måte som gjør at folk kan høre ord som hviskes selv om den som hvisker befinner seg på motsatt side av sirkelrommet. Undertegnede har ikke testet alle plassene i salen, men skuespillerne hørtes krystallklart til tross for at de ikke brukte mikrofoner og uansett hvor de befant seg i rommet. Og det var godt, for ”Den siste fødselsdagen” var et stykke du ønsket å høre hvert ord av.

Se flere bilder fra «Den siste fødselsdagen» på Flickr >>