Christian Ringnes i resepsjonen i Tollbugata 24. Foto: Vincent Hasselgård

Christian – ringrev og gentleman

Hva tenker du på når du hører navnet Christian Ringnes? Øl? Ekebergrestauranten? Eller tenker du på en vellykket, dannet og smilende eiendomsinvestor som ofte har et tørkle i halsen, er en lidenskapelig småflaskersamler, kvinneelsker og ekte Oslopatriot?

Vi tenkte på alt sammen og mer til. Ikke minst tenkte vi på musikalroller, Abba og Mamma Mia som har premiere på Folketeateret, 19. mars 2009.

- Lene vil gjerne ha hovedrollen i neste oppsetning, lo reporter Angela Lindau og pekte på meg før Christian Ringnes hadde rukket å sette seg.

Det var en spøk, men ikke for Christian Ringnes. Han lo ikke, trakk knapt på smilebåndet.

- Dere skulle bare visst hvor populær jeg har blitt i skuespillerkretser etter at vi overtok Folketeateret.

Christian Ringnes er største eier og styreleder i eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom. Eiendomsspar kjøpte Folketeateret i 2006.

Snart åpner Oslos eget underholdningsmekka

- Vi har skjønt at du har store planer for Folketeateret.
- Ja, det skal bli et underholdningsmekka, Oslos svar på West End.
- Har du sett noen prøver på Mamma Mia? Blir det bra?
- Nei, jeg har ikke gjort det, og jeg tror det er best jeg holder meg unna. Jeg kunne komme til å komme med gode forslag og det er en fare for at folk kanskje kunne komme til å høre på meg. Det ville vært ille, for dette er ikke mitt fag.

Da Den Norske Opera endelig kunne flytte inn i sitt fantastiske nye hvite hjem, ble det gamle Folketeateret ved Youngstoget stående tomt. Bygningen som i sin tid ble reist nettopp med tanke på et folketeater, skal igjen bli brukt til sitt opprinnelige formål. I teateret, som kommer til å bli Oslos største teaterscene, er det 1400 sitteplasser. Det er både restaurant og bar i tilnytning til teateret og høsten 2009 åpner dessuten Petter Stordalen Hotel Folketeateret i bygget.

- Er du glad i Abba?
- Alle liker vel Abba, jeg har ikke tall på hvor mange nachspeil jeg har vært på som har blitt reddet av Abba. Jeg har sett Mamma Mia 10 ganger, i London og Stockholm.
- Er du glad i musikaler?
- Ja, og det er vel de fleste. Nesten alle liker musikaler.
- Hva setter dere opp etter Mamma Mia?
- Det har jeg ikke noe svar på. Vi får ha denne premieren først. Jeg har noen drømmer. Phantom… nei. En ting av gangen, sier han bestemt.

Elegant, kostbart og hyggelig

Victoria Eiendom og Eiendomsspar ligger i Tollbugata 24. Allerede i heisen fikk vi en anelse om at dette kontoret var noe for seg selv. Heisen er liten, som de pleier å være i gamle bygårder, men har blankpolert edelt tre og dempet belysning fra lyktelignende lampetter.

Conny Rødsten smiler varmt mot oss fra resepsjonsdisken.

- Skal dere møte Christian? Han er her hvert øyeblikk. Bli med meg, så kan dere sette dere så lenge. Hun viser oss veien til et møterom som er like lekkert som resepsjonen.

Hvor du enn snur deg kan du glede deg over kunst i form av skulpturer og store fargerike malerier, helst med kvinner som motiv. Alt er elegant og åpenbart kostbart samtidig som inntrykket er avslappet og hyggelig, nesten litt hjemmekoselig.

- Vi dere ha kaffe, te, kakao, mineralvann…? Spør hun smilende.

Vi får kaffen vår og så kommer sjefen, smilende med tørkle i halsen, som vi håpet på.

Christian Ringnes har fast et håndtrykk, direkte blikk og velmodulert stemme. Han ser uforskammet opplagt ut, selv om han forteller at han har sittet opp til halv fire om natten og skrevet julekort til alle leietagerne sine. Klokken er på slaget ni, klærne og fremtoningen er plettfrie. Han ligner ikke på oss når vi har jobbet halve natten og knapt orket å gre håret eller bytte sokker før vi snubler av gårde til jobb på tom mage.

Han er svært konsentrert og oppmerksom og oppfatter poenget med alle spørsmålene våre, selv de av dem som er klønete formulert. Hvert spørsmål blir samvittighetsfullt besvart ispedd vittigheter og små historier. Han er åpenhjertig, interessant, smilende og 100 prosent imponerende.

Støter på han over alt

Aktiv I Oslo.nos inntektskilde er annonsesalg. Vi selger annonser til folk som tilbyr aktiviteter og opplevelser, blant annet tilbud som restauranter, teatre og museer. Angela jobbet med disse områdene og uansett hvor hun snudde seg møtte hun på Christian Ringnes.

- Hvem eier Ekebergrestauranten? Holmenkollen Restaurant? Hvem eier Folketeateret? Hvem eier Grand Hotell da? Pleide hun å spørre.

Til slutt støtte hun på Christian Ringnes nok en gang da hun skulle kontakte eieren av Småflaskemuseet.

- Skal jeg ringe han da eller? Spurte hun
- Tja, ikke for å selge tror, jeg men du kunne jo prøve å avtale et intervju med han. Han passer svært godt inn vår nye serie med intervjuer av Osloprofiler

Dermed sendte Angela av gårde en e-post og svar fikk hun også:

Emne: Det är svårt att få tag i dig Christian
Hej Christian.

Angela här, jag skulle otroligt veldig massa ønskat att du tog dig tid att svara mig på denna mail, fordi jag har tänkt å skriva en flott reportasje om dig å din rolle i Norges huvudstad.

Det är vanskelig å få tag i tlf nr ditt så kan du ta kontakt med mig så blir jag glad.

Ha en fin dag!

Emne:  SV: Det är svårt att få tag i dig Christian
——
Fra:  Christian Ringnes >
Til:  Angela >
Hei Angela!

Hvis ditt egentlige ærend ikke er å selge meg annonser, kan vi gjerne møtes. Om ikke annet kan jeg lære meg litt om Aktivioslo. Mitt telefonr er xxx

Med vennlig hilsen
Christian Ringnes

Slik hadde det seg at Aktiv I Oslo.no møtte mannsterke opp med hele tre personer, Angela, skribenten og fotografen.

Hvem, hva, hvor?

Angela stilte de fleste spørsmålene, men Christian Ringnes stilte noen til oss også.

- Hvem er konkurrentene deres?

Han har en solid eierandel i Schibsted ASA og sitter dessuten i konsernets styre og sånn sett er Aktiv I Oslo.no en slags veldig liten minikonkurrent.

Han tenkte i samme baner, og før vi rakk å svare, sa han:

- Aftenposten.no hadde en guide, en som ble lagt ned.
- Nei, ikke den, vi dro litt på det, men Oslopuls, er jo en konkurrent, sa vi
- Oslopuls er ikke lagt ned! Sa forretningsmannen lynraskt og med ettertrykk.
- Nei selvfølgelig ikke. Vi konkurrerer egentlig mer når det gjelder innhold enn om kunder.
- Hvem er kundene deres? Fortsatte han kartleggingen interessert.
- Tjener dere penger?
- Litt, styreformannen vår er i hvert fall fornøyd, sa vi.
- Hva heter han? Spurte mannen som sitter i rundt 100 styrer eller mer. (Vi fikk ikke noe helt eksakt svar da vi spurte hvor mange det var.)

Jo, tenkte vi med oss selv, slik jobber ringrever. De kartlegger og skaffer seg den nødvendige informasjonen og analyserer situasjoner så raskt at andre folk knapt rekker å klø seg i hoder og tenke ”hmm?” på samme tid.

Vi følte oss ferdig kartlagt ,og da var det vår tur til å stille spørsmålene.

- Hva gjør du for de å få de narkomane bort fra gaten?

Angela kan også stille spørsmål!

- Jeg er svensk, alle jeg kjenner fra Sverige synes det er helt uverdig med alle stoffmisbrukerne som lever på gaten her i Oslo. Du som har gjort så mye bra for byen. Hvorfor gjør du ikke noe med dette? Det er en skam.

Ringnes ser ikke overrasket ut, men er heller ikke helt klar for å ta på seg hele ansvaret for problemet.

- Jeg er enig med deg, og vi har faktisk prøvd å gjøre noe med problemet. Jeg ser stadig etter bygninger og steder som kan egne seg som oppholdssted og har gitt kommunen flere tilbud. Jeg ønsker å tilby et lokale med et lavterskeltilbud i samarbeid med Oslo Bymisjon. Det er dessverre ikke lett, politiet er ikke interessert i at miljøet skal samles på et sted bak lukkede dører.
- Men, jeg mener det, det er en skam, insisterer Angela
- Ja, og jeg har som sagt prøvd, men politikerne vil helst ikke snakke om dette. Problemet er sammensatt, mange vil bare ha dem vekk. Vekk fra Plata, vekk fra Oslo S. Vi har mange eiendommer i dette området som jo er ganske belastet og for barn og eldre mennesker kan den store mengden narkomane rett og slett skape frykt. Det løser ingen problemer å prøve å fjerne dem eller flytte dem, det må bygges opp et behandlingstilbud. Samfunnet må hjelpe disse menneskene. Synlig politi i gatene er også et godt tiltak. Dette problemet er stort og det er politikerne som må ta tak i det. Det vil de ikke! Temaet er følsomt og det er lite stemmer å vinne på å ta standpunkt. Uansett så tenker jeg alltid på problemet når jeg ser en tomt eller et hus som jeg mener kunne egne seg.

Christian Ringens er tydelig engasjert, vi snakker lenge om dette, om politikk og den unnlatende holdningen norske myndigheter har til rusmisbrukere og rusomsorg.

Christian Ringnes er engasjert i Oslo, og han viser det på mange måter, blant annet ønsker han å gjøre byen vakrere ved å bygge en feminin skulpturpark i Ekebergåsen.

Gir Oslo Vigelandsparkens feminine motstykke

- Du er glad i kvinner? Fastslår vi og nikker mot kvinnemaleriene.
Hvordan går det med skulpturparken?
- Jeg er glad for at du spør om det! Det går strålende. Parken er i rute. Etter planen starter vi byggearbeidet i 2010!
- Hvorfor kvinneskulpturer?
- Som du sier. Jeg er glad i kvinner, smiler kunstelskeren blidt. Dessuten har det med branding å gjøre. En skulpturpark med bare feminine skulpturer finnes ikke fra før. Det er viktig å skape noe unikt og annerledes, noe som folk får høre om utenfor Norges grenser.  Det er tre grunner til at det ble kvinner. For det første har vi i Norden kommet langt når det gjelder likestilling og når det gjelder å synliggjøre kvinner. For det andre passer kvinner bra til Oslo som er fredsprisbyen. Kvinner er i mindre grad involvert i krig enn menn og ofte engasjerte i fredsarbeid. Det er forbausende mange kvinner som har mottatt Nobels Fredspris. For det tredje skal skulturparken på Ekeberg være motstykket til Vigelandsparken på den andre siden av byen.

Christian Ringnes peker på at Vigelandsparken er en svært maskulin park. Selv om mange av statuene er av kvinner er skulpturene svært tunge, harde og maskuline. Selve parken er streng, hard og flat. Landskapet er jevnet ut og tilpasset parken. Skulpturparken på Ekeberg blir Vigelandsparkens feminine motstykke. Parken skal legges inn i terrenget med minimal inngripen i naturen. Parken blir kupert og mye mykere både når det gjelder innhold og utforming.

Ekeberg er fullt av kulturminner fra oldtiden

Ringnes forteller at parken skal integrere og ta hensyn til alle fortidsminnene i området. På Ekeberg er det registrert hele 44 forskjellige områder med fortidsminner. Du kan finne helleristninger, gravhauger og mange skålgroper (uthulninger i stein som trolig ble brukt til ritualer). Under bakken gjemmer det seg dessuten med stor enda flere kulturminner. Det har vært bosetning i Ekebergområdet i 7000 år.

- Vi har funnet en god løsning som kombinerer skulpturparken med en fortidsminnepark. Parken vil øke tilgjengligheten til kulturminnene. I dag er mange av dem er overgrodde og utilgjengelige. Prosjektet er veldig spennende jeg, har lært meg mye om arkeologi. For arkeologene er det faktisk et poeng å la en del av fortidsminnene bli liggende under jorden så generasjoner som kommer etter oss kan grave dem frem.

Veldig glad i Oslo

Parken skal dekke et område på 230 mål mellom Ekebergrestauranten og Ekebergsletta. Skulpturparken er en gave til Oslos innbyggere. Ringnes betaler regningen for parken og skulpturene, samt for arbeidet med forprosjektet og vedlikeholdet. Det skal etableres en kunstfaglig arbeidsgruppe, hvor blant annet Norsk Billedhoggerforening blir representert, som skal gi råd om utvalg og plassering av skulpturene. Den ferdige parken vil by på 100 feminine skulpturer. Ringnes har satt av 300 millioner kroner i stiftelsen C Ludens Ringnes.

Det er ikke første gang Christian Ringnes bidrar til å gjøre det offentlige rom vakrere. I 1989 skjenket han Oslo «Påfuglfontenen» ved Nationaltheatret. Siden er det blitt mange skulpturgaver til byen. Tigeren utenfor Oslo S er kanskje den mest kjente. Det populære fotomotivet var en gave til Oslo i forbindelse med tusenårsskiftet og Tigerstadens eget 1000 års jubileum.

- Er du glad i Oslo?
- Veldig, Oslo er en av verdens peneste byer! Oslo er så kompakt og fin, den er en stor småby. Ikke en liten storby som Stockholm. Oslo blir bare bedre og bedre, med alle de nye byggene og nå som Fjordbyen er i ferd med å bli en realitet.
- Hva er dine yndlingssteder i Oslo?
- Det aller fineste stedet jeg vet om er Vettakollen. Derfra har du Oslos flotteste utsikt og fantastisk natur. Jeg går tur dit flere ganger i uken. Jeg er også veldig glad i Nordmarka og er helt avhengig av å komme meg ut i naturen. Jeg er ofte på tur i marka. Om vinteren tar jeg meg fri og går på ski gjerne fra Mylla og inn til byen.

Vi hadde kanskje trodd at en som eier som mange bygninger skulle nevne noe av sitt eget, som Grand Café eller i hvert fall litt mer sentrumsnært.

- Ellers er jeg glad i alle byens tilbud og går gjerne ut og spiser. Jeg besøker de fleste nye restauranter. For å nevne noen av de stedene jeg liker best, så er det Theatercaféen, Nodee og Grims Grenka. Hyggelig som han er gir han konkurrentene godord og ros.
- Hadde du noe forhold til Ekebergrestauranten fra gamle dager? Har du vært der og danset?
- Da, den het Åreknuten eller Restehuset på folkmunne? Nei, jeg er rundt ti år for ung, dessuten lå den på østkanten. Vi holdt oss på vestkanten. Oslo var en svært delt by inntil for ti-femten år siden. Det har forandret seg mye på kort tid.

Christian Ringnes har mottatt mye anerkjennelse for sin patriotisme. I 2005 mottok han Oslo Byes Vels hederspris ”Bypatriot” Andre som har fått prisen er blant annet Jan Erik Vold, Torbjørn Berntsen, Kåre Willoch, Lillebjørn Nilsen og Tove Nilsen. Samme år ble Christian Ringnes dessuten utnevnt til Oslo-ambasadør sammen med Wenche Myhre og Grete Waitz. Det er Visit Oslo og Markedsføringsforeningen i Oslo som utnevner Oslo-ambasadørene. Begge utmerkelsene kom som et resultat av han reddet Ekebergrestauranten fra forfall og sørget for at byen befolkning kunne forsette å glede seg over funkisperlen med den fantastiske beliggenheten.

Ikke en helt vanlig eiendomsspekulant

Christian Ringnes er en dyktig forretningsmann og det fremste målet er selvsagt å tjene penger, men hedersprisene vitner om at han er noe mer enn en vanlig eiendomsspekulant.

- Er du stolt av utmerkelsene?
- Jeg er veldig stolt av dem. Det er ikke vanlig kost at forretningsfolk for slike utmerkelser.
- Har du fortjent det.
- Ja, det synes jeg, sier han enkelt.
- Hva i Oslo, som du ikke eier, vil du helst ha?

Det glimter til i øynene hans.

- Slottet! Ler han, mens han tenker grundig over spørsmålet
- Hotel Continental, hadde vært noe. Det er en drøm altså, jeg vil for all del ikke skremme fru Brochmann. Jeg er veldig glad i Hotel Continental, jeg liker vakre bygninger.

Familietradisjoner

Christian Ringnes har stolte tradisjoner å ta vare på. Det første folk tenker på når de når de hører ordet Ringnes er norsk øl. Christian har aldri eid Ringnes Bryggeri, men han er oldebarnet til Ellef Ringnes som startet bryggeriet sammen med sin bror Amund i 1877.

Hans forfedre var dyktige forretningsmenn som satte sitt preg på byen og samtiden. Blant annet var Ringnes-brødrene med på å grunnlegge Holmenkollbanen som brakte byens borgere opp i høyden og ut i frisk luft. Der oppe bidro de friluftglade forretningsmennene til å opprette skianleggene. Disse initiativene gjorde skisport og friluftsliv populært og åpnet Nordmarka for Christianias innbyggere. Brødrene var også med på å finansiere polferdene med Fram.

Holder formen med vakker natur og gode drikkevarer

- Du er ganske aktiv og får gjort mye. Hvordan holder du deg i form?
- Mye Ringnes øl, smiler han
- Ellers så holder jeg hjernen i trim når jeg hjelper datteren min med BI-oppgaver. Aller viktigst er det å ha tid til å tenke i ro og fred. Det gjør jeg når jeg går i naturen. Jeg er flink til å ta raske beslutninger. Jeg sier ”ja” eller ”nei” med en gang og ombestemmer meg ikke. Dessuten er jeg flink til å skille mellom hva som er viktig og ikke viktig. Det gjelder å bestemme seg raskt når det er mindre viktige ting og å tenke lenge over viktige avgjørelser.
- Er det vanskelig å skille?
- Nei.

Han forteller at ledere i de største amerikanske konsernene har blitt målt med hensyn til hvor mange forretningsbeslutninger de tar per dag. De tar 250!

- Oi, hvor mange tar du?
- Jeg tar cirka 100
- 100!
- Jeg er flink til å si nei, og så spør jeg folk hva de synes. Hvis noen spør meg om hvilken farge en bygning bør ha og jeg regner personen som fornuftig, spør jeg hva vedkommende synes og lar han eller henne bestemme selv.

Christian Ringnes brukeren naturen når han skal tenke.

- Det er ikke sjelden jeg har funnet løsninger på forskjellige utfordringer ute i skogen.

Christian Ringnes ble født 3. mars 1954 i Oslo. Han er utdannet siviløkonom fra Université de Lausanne i Sveits og MBA ved Harvard Business School i USA

- Har du lyst til å kjøpe tilbake Ringnes Bryggeri?
- Ringnes ble solgt til Carlsberg i 2004. Det er en drøm jeg har, men prisen kan fort bli 80 milliarder! Så jeg får vel ikke mulighet før jeg er rundt 80 selv. Jeg tror ikke ølprisen kommer til å synke så mye at det blir noe billigsalg. Latteren sitter løst, men noe sier oss at han mener litt alvor.

Ringnes Bryggeri var familieeid frem til bryggeriet fusjonerte med Frydenlund/Schous i 1978 og Nora Industrier overtok eierskapet.

Det kan altså ta litt tid før bryggeriet kommer tilbake i familiens eie. I mellomtiden kan Ringnes kose seg med champagne. I januar 2008 tilbød han seg å vedde en flaske med hver og en av 400 tilhørere på en eiendomskonferanse. Christian Ringnes satte sine flasker Dom Perignon på at boligprisen ville falle i løpet av året, 44 veddet imot. Nå mangler ikke eiendomsinvestoren edle dråper.

Ikke redd selv i krisetider

- Er du skremt av finanskrisen?
- Ja, dette er ille. Det er en virkelig krise, en realøkonomisk krise, ikke bare en finanskrise. Det blir arbeidsledighet og i andre land må offentlig sektor kutte kostnader. I California vil en tredjedel av de offentlig ansatte måtte finne en annen jobb. I Norge har vi det rimelig trygt på grunn av oljen, men vi er ikke uavhengige. Personlig er jeg ikke redd, vi har penger nok og trenger ikke selge eller ta opp lån. Denne krisen er ikke noe problem for solide og likvide selskaper. Petter Stordalen sa nylig at han hadde planer om være ”the last man standing”. Det har jeg også!

Småflasker og kyss

Vi har snakket nok om kriser og går over til å snakke om småflasker og historien bak Småflaskemuseet.

- Har dere vært der?
- Nei
- Da skal jeg invitere dere, dere må se det. Det er en opplevelse. Dere kan glede dere til å se Champagnefontenen.

Vi skal fortelle dere mer om småflaskene og fontenen når vi har vært der.

Vår time er slutt. Neste avtale har kommet. Christian Ringnes reiser seg på slaget ti, og går ut i resepsjonen. Litt slukøret står vi igjen. Vi brukte for lang tid på småprat, vi skulle jo ta bilder og så bare forsvant han. Skuffet pakker vi kameraene og pennene og tusler mot resepsjonen vi også.

I gangen møter vi han.

- Bilder? Smiler han
- Å, vi trodde du hadde gått, sa jeg lettet
- Jeg er da ikke så uhøflig. Jeg måtte bare ta imot neste gjest.

Vi skjønner at han har vist nestemann inn på kontoret sitt. Vi får fem minutter til bilder. Plutselig sier han.

- Bli med meg så skal dere få se noe helt unikt.

Han tar oss med inn på kontoret med isbjørnfeller på gulvet og et bilde inntil den ene veggen. Bildet er bare halvveis pakket ut.

- Det skal henge på dametoalettet i Folketeateret. Jeg kjøpte det fra Dior. Ser dere hva det er?

Vi ser en leppestift og en leppestifthylse, papirfly, et kyssemerke på en konvolutt og en overdådig ramme med glitter, steiner og Diorlogo.

- Gå et skritt tilbake

Vi går et skritt bakover og ser plutselig at leppestiften og hylsen er Twin Towers og at papirflyene er på vei rett inn i dem. I bakgrunnen ser vi kyssemerket på konvolutten.

- Det heter Kiss of Death. Det ble for kontroversielt for Dior, så jeg kjøpte det, sier Christian Ringnes.

Bildet kommer til å bli tankevekkende og fantastisk på Folketeateret.

Christian Ringnes er på ingen måte uhøflig, han følger oss til utgangsdøren. Tar Vincent i hånden og kysser Angela og meg på kinnet.

- Jeg likte spørsmålene dine, sier han til Angela. Angela svever ut av døren med et bredt smil om munnen. Vincent og jeg smiler også. Det var et hyggelig møte, Kjennetegnet på en ekte gentleman er at han sørger for at andre mennesker føler seg vel og har det bra.