Borte bra, hjemme best – kåseri om å dra på ferie
Borte bra, hjemme best
”Borte bra, hjemme best”, sies det, og hvem har vel ikke tatt seg selv i å tenke det av og til? Ikke så rent få. Særlig etter en såkalt avslappende familietur til hytta på fjellet. Turer av den sorten viser seg som regel å være så slitsomme og kaotiske at man kommer hjem igjen akkurat like sliten som da man dro. Det er begrenset hva slags underverk frisk fjelluft kan gjøre når familien går en på nervene, og man bruker flere timer på å bakse seg gjennom all løssnøen og inn til hytta. Og når man endelig er fremme, finner man som regel ut at nøkkelen ligger igjen i byen eller at parafinovnen ikke virker. Sånt er like morsomt hver gang.
Jeg har ikke tall på hvor mange turer av det slaget jeg har vært med på. Familien Haug på tur til Valdres med greske gjester på slep. Ikke bare holdt de på å dø av kulde, de var sure fordi vi ikke hadde internett på hytta også. Nei og nei, så god stemning. En annen gang hadde vi med en av mine yngre fettere. Kjempesøt, men da jeg vant over ham i Ludo, ble han så sint at han stakk meg i øyet med en grankvist. Dette høres da utrolig avslappende ut, ikke sant? Ingenting roer meg ned som en familietur på fjellet.
Om sommeren drar selvfølgelig enhver familie med respekt for seg selv til en hytte ved sjøen. Små barn koser seg alltid, der de løper rundt i blanke messingen og hele tiden står i fare for å bli bitt til døde av en illsint, morderisk svane. For ikke å snakke om de listige, ondskapsfulle krabbene som lurer bak hver eneste tangklase. Ja, dette er idyll. Hvis man er for ung til å forstå hvor farlig stranda egentlig er. Og mens de små sjarmtrollene av noen barn løper rundt og bøller, må mødrene deres passe på dem. For hver dag som går, blir de mer og mer desperate. Det er jo ikke dusj på hytta, og tenk hvordan håret deres ser ut! Men det er, tross alt, bedre enn å vaske seg i det grumsete, brennmanetbefengte brakkvannet som skyller inn over svabergene. Fysj!
Ikke alle har hytte heller, men de kan jo reise på chartertur til Syden. Høres det ikke deilig ut med sol, varme, og ikke minst dusj på hotellet? Selvfølgelig. Men med i beregningen må vi også ta all ventingen på flyplassen, alle kakerlakkene og solbrentheten. Du verden. Kanskje Syden ikke er så glamorøst likevel? Vel er det deilig å slumre i sola, men når man står opp noen timer senere og huden kjennes alt for trang, og man er rød som en hummer, kan man jo spørre seg sevl om ikke det tross alt ville vært mer behagelig hjemme i det kalde nord.
Man trenger ikke å dra så langt som til Syden før ting begynner å floke seg til. Ta for eksempel en venninnekveld. Alle er tilsynelatende glade, der de sitter og spiser pizza og ser på film. Men er de egentlig det? Jeg er bombesikker på at alle tenker at de egentlig burde vært hjemme og øvd til den forbaskede matteprøven eller tatt den gedigne oppvasken. Akk, så mange samvittighetskvaler. Som ikke ville vært nødvendige dersom folk kunne innse at de har det best hjemme.
Uff, jeg håper jeg ikke fremstår som en sånn kjedelig, snerpete person nå? Faktisk er jeg full av påfunn og spillopper, så lenge disse foregår innenfor hjemmets fire vegger. Noe annet ville jo være galskap. Ute i verden kan man ikke være for forsiktig. På skitur i Marka, for eksempel, kan man jo bli angrepet av en mentalt forstyrret elg. I verste fall kan det ende i en tragisk, og nokså smertefull død. Skal man krysse veien, kan det også ende med forferdelse. Her om dagen holdt jeg faktisk på å bli kjørt ned, enda så godt jeg så meg for på forhånd. Herregud, som jeg skvatt! Tenk om jeg hadde hatt hjerteproblemer eller noe. Da er det slett ikke sikkert jeg ville overlevd sjokket.
Som dere sikkert forstår lurer det farer rundt hvert eneste hjørne. Men det er ikke den eneste grunnen til at jeg foretrekker godstolen fremfor en tur på byen med vennegjengen. Komfort er også viktig for meg. Ærlig talt, hvem gidder egentlig å stresse rundt i alle mulige butikker når man kan bestille absolutt alt man trenger på internett? Jeg forstår meg ikke på menneskeheten. De sier de vil ut og leve livet, men det er jo her i stua det skjer. Sport, mat, shopping. Nei, takke meg til. Jeg blir hjemme.
blog comments powered by Disqus