Familien Bratt reiser på «camp» for å bli en bedre familie, men alt er ikke som det ser ut.
Foto: Sjur Stølen, Aktiv I Oslo.no (CC-lisens | Flere størrelser)

Dysfunksjonell familieforestilling

Askerelevene er ikke redde for å sette familielivet på spissen. «Brattcamp» er en litt annerledes revy, men lattermusklene trimmes likevel.

Brattcamp er stedet hvor ødelagte familier lærer å dra i samme retning. Noe med familiehumor, kanskje det at selv de verste familiene kan minne om din egen, gjør at den ofte treffer. Publikum lo i alle fall av den ene familiekrangelen etter den andre. Familien Bratts besøk til Brattcamp ble nemlig noe helt annet enn forventet.

Idé og konsept – karakter 6

Revyen handler om en familie på fem; datteren Lone som er en ganske normal tenåring, hennes mor som hater henne, hennes bestefar som er en gris, hennes far som ikke er en gris selv om han sier ting som ”snakk til underlivet ditt” og hennes lillebror. En må bare undre på hva slags menneske han vil vokse opp til å bli.

Ideen og konseptet var grundig gjennomført og får full pott på karakterskalaen, selv om de hadde sine svakheter også. I utgangspunktet er det alltid fint med en rammefortelling som gir revyen fremgang, men historieutvikling skaper ofte sekvenser som føles trege i en sketsjbasert revy. Få punchlinjer huskes fra første akt hvor vi blir kjent med hovedpersonene hjemme hos Bratt-sene. Askergjengen lyktes imidlertid i å gi publikum en fortelling. Man ble kjent med karakterene og nysgjerrig på hvordan det kom til å gå med dem.

Brattcamp – Våre ledere fikser deg og din familie! Foto: Sjur Stølen, Aktiv I Oslo.no

Humor – karakter 4

Vittigheter ble servert, stemningen var god og det var underholdende å sitte i salen, men det var litt mangel på gode sluttpoenger. Gjennomgående temaer i Brattcamp er hormoner, pubertet og dumme voksne – festlig, men ikke hysterisk morsomt i denne omgang. Selv om humoren ikke bestandig traff helt riktig, var den enkel og åpen. Folk med referanser til familielivet, tenåringstiden og camp-konseptet vil sannsynligvis finnes seg selv i humre stadig vekk.

Elevene var litt uheldige og opplevde enkelte tekniske problemer under av første del av forestillingen. Mulig deres opptreden ble påvirket av det, for i andre akt var det mer energi på scenen og sketsjene var morsommere. Første akt fortoner seg mer som en teaterkomedie enn revy, men i andre akt fant skuespillerne frem nye kostymer og ble plutselig glimrende parodier av politikere, psykologer og lærere. Nikolai Kavli som Carl I. Hagen og Brage Storbakkens imitasjon av Kristin Halvorsen er uforglemmelige.

Skuespillere – karakter 4

I denne revyen gjorde åtte skuespillere en svært god jobb med å skape og holde på karakterer. Etter hvert ble hovedpersonene gledelige skikkelser å se på scenen siden man begynte å kjenne igjen deres særegne væremåte. Skuespillerne holdt på rollene sine, men klarte å spille flere karakterer. For det meste var skuespillerprestasjonene sikre og solide, men det virket ikke som om alle replikkene satt helt på plass.

Musikk – karakter 5

Bandet var diskret plassert over scenen og var ikke en fremtredende del av forestillingen. I dette tilfellet sier det slettes ikke noe negativt om musikken. Musikerne spilte taktfast og samkjørt mellom sceneskiftene og under musikalske fellesnumre, i tillegg til å akkompagnere koret på sangene ”Family portrait” og ”Alone med Helene”. De syv jentene i koret var alle svært flinke, men enkelte utmerket seg.

Dansere – karakter 5

De fire danserne var godt over gjennomsnittlig flinke. Allerede i første nummer imponerte de med en vanskelig og dramatisk koreografi. Den virket det som om de fremførte lett som ingenting, lette på foten, grasiøse og i takt med hverandre. Lysshowet bidro til å gjøre dansenummeret enda mer spektakulært, og når jentene dukket opp i politiuniformer til dans nummer to var det til publikums store begeistring. Det ble et tøft hiphop-nummer, og undertegnede gledet seg til å se mer dansing. Ifølge programmet skulle danserne ha flere egne innslag, og undertegnede gledet seg stort til å se mer dans.

Danserne holdt seg gode, rytmiske og smidige gjennom forestillingen, men koreografien etterlot noe å ønske i de siste numrene. Det virket som om dansene ble kuttet for brått, uten noen form for avslutning, og var dessuten litt like. Gigantiske bukser og store t-skjorter var hoveddanseantrekket, og det hadde ikke skadet med mer variasjon i dansekostymene.

Tekster – karakter 4

Numrene hvor tekstforfatterne tenkte revy fremfor skuespill fungerte meget godt. Scenene hjemme hos familien Bratt var kanskje nødvendige for at publikum skulle bli kjent med familiemedlemmene, og de var interessante, men tidvis ble det noe lite humor. Det var perler i miksen også; gjett hvilket parti hadde «sett hale på nynorsken», «kast ball på en sosialist», «klag på bensinprisene» og «steng en asylsøker ute» som aktiviteter på kurset sitt?

Sangene tekstgjengen skrev nye tekster til var gode innslag i revyen. Melkemannen begynte på en sketsj som virket lovende, men fikk dessverre ikke kommet helt i mål på grunn av lydproblemer. Sangene koret sang ble fremført med engelske originaltekster, som jo hørtes veldig bra ut uten å være spesielt humoristisk eller bundet til historien.

Revyens beste sketsj (i følge instruktørene):

Aktualitet – karakter 6

Facebook, en viss politiker som føler at folk burde ha litt humor etter bilulykker hvis de inntreffer på nyttårsaften, en artist som med overlegg heller ølet sitt over noen i et fint selskap  – det er mye ferskt i Askerrevyen. Publikum får et tilbakeblikk på hendelser som har blitt omtalt mye i medier, men revyen har også innslag som kan føles aktuelle i nærmeste hverdag. Telefonen som ringer mens du allerede «snakker» i den for å unngå en klein samtale med en bekjent på gata, er et eksempel på en tidløs klassiker.

Kostymer – karakter 5

Kostymene var relativt enkle, men gjennomførte. Enormt mye arbeid må ha blitt lagt i kulissene, scenedekorasjonene er nokså imponerende i sin likhet med et familiehjem. Selv om det er mange ting på scenen gikk sceneskiftene fort. Kulissene dannet et fint bakteppe for skuespillerne som stadig dukket opp i nye kostymer og nye roller.

Lyd, lys og scene – karakter 4

En riktig fin scene har blitt bygget i gymsalen til Asker videregående skole. Snekkergruppa skriver i programmet at æren for scenen og rekvisittene må gå til dem, og det er i så fall fortjent for alt ser veldig flott ut. Musikken spilte for fullt fra høyttalerne under dansenummerne som dessuten ble krydret av lyskastere og strobelys. Røykmaskinen sørget for atmosfære, men ble til tider litt for ivrig slik at røyken dekket for det som foregikk på scenen. Under sangnummerne var talen klar og tydelig, som ofte ikke er tilfellet under skolerevyer. Det var hyggelig å kunne skjelne hvert ord, men i blant ble vokallyden for høy, og skjærte i ørene.

Totalopplevelse – karakter 4,77

Revygjengen hadde gjemt unna en liten overraskelse helt til slutt. Før sceneteppet gikk igjen for siste gang, sprutet glitrende konfetti ut over publikum. Revyen varte to timer med pause og tiden frem til konfettifinalen fløy overraskende fort. ”Brattcamp” etterlater et veldig hyggelig totalinntrykk. Askerelevene er flinke underholdere, og årets revy har mange godbiter undertegnede vil fortsette å more seg over de neste dagene.

Pausemat – karakter G
Kaffe, brus og kaker stod på menyen.

Orden og adferd – karakter G
Ingen forsinkelser på programmet.

Spilleplan og billetter

Askerrevyen 2012 “Brattcamp” spilles hver dag t.o.m. onsdag 15. februar, kl 19:00.

Billetter kan bestilles på 45 00 87 31 / Nettbestilling.

Adresse: Fredtunveien 81 (se kart)

Se flere bilder fra Askerrevyen 2012 på Flickr >> 

Se oversikt over alle skolerevyene i vår store Skolerevyguide >>